Rype er leder for avdeling for integrering av enslige mindreårige flyktninger i Drammen kommune.
– Ungdommene forteller at det ryktes i Somalia og andre land at Norge fører en strengere asylpolitikk enn tidligere. De som får opphold opplever at de har trukket gulloddet, forteller han.

Offentlig drift
Det blir stadig færre mennesker som velger å søke asyl i Norge. Hele 18 300 har søkt asyl i Sverige hittil i år. I Norge er tallet 5 311, skriver Dagsavisen.
– Dette går i bølger. De siste ti årene har man flere ganger spurt seg om man må legge ned tilbud, for så å bygge opp igjen. Dette medfører lite kontinuitet og stabilitet i mottakene. Ofte klarer de ikke å gi gode og forutsigbare tilbud, sier Rype.

Han mener mottakene må drives av det offentlige.
– Dette arbeidet må ikke legges ut på anbud der pris er viktigste moment, advarer Rype.

Luker ut lykkejegerne
I følge Dagsavisen har Norge i år Europas kraftigste nedgangen i antall asylsøkere, mens vi i fjor hadde den kraftigste veksten.
– Det er for så vidt bra at det strammes inn. De som vet at de ikke har realistisk sjanse til å få asyl lar være å søke. Det er de som gjør asylarbeidet vanskelig. Lykkejegerne shopper rundt i Europa. De opptar mye ressurser i apparatet som skal sikte seg mot de som virkelig trenger asyl, sier Rype.

Lang saksbehandling
Han er bekymret over forholdene i mottakene.
–De er overfylte, forholdene ryktes blant asylsøkere, forteller Rype.
Han mener forholdene for de som får asyl må bli bedre.
– Vi må gi flyktninger et anstendig og en sikker framtid i Norge. Så lenge myndighetene ikke kan tvinge kommunene til bosetting vil det ta lang tid å bosette, og tiden i mottakene vil bli uholdbart lang.

Rype mener saksbehandlingen må forbedres og forenkles.
– En enslig mindreårig asylsøker som sitter alene på et mottak i halvannet år mister mye av livet sitt, sier han.

Rødgrønn innstramming
Selv om forholdsvis få søker asyl i Norge innførte den rødgrønne regjeringen kraftige asylinnstramminger for to år siden.
Opphold på humanitært grunnlag skal baseres på individuell behandling, ikke gis automatisk fordi en søker kommer fra et spesielt landområde.
Personer som har fått opphold på humanitært grunnlag må ha hatt jobb eller utdanning i fire år før det blir innvilget familiegjenforening eller giftemål.
Flere asylsøkere skal sendes tilbake til første ankomstland.

Mindre byråkrati
6 000 asylsøkere er sendt hjem etter at regjeringen innførte sin nye asylpolitikk.
– Utvisningsvedtak må effektueres raskere. Det er uholdbart å oppbevare folk i usikkerhet, sier Rype.
Han mener det er rom for forbedringer i asylpolitikken.
– Det må løses opp i familiegjenforeningsordningene. Når familier er villige til å ta imot familiemedlemmer og har mulighet til å huse dem, kan det være god integreringspolitikk og en god start i landet for asylantene.

Rype vil gjøre oppholdet enklere for dem som allerede har fått flyktningstatus.
– Det er en stor byråkratisk prosess som settes i gang med hyppige søknader om fornying av opphold. Det skaper ny usikkerhet. Vi må si ja for en lengre periode, det vil motivere til utdanning og deltakelse i samfunnet, råder Rype.

Verdens flyktninger øker
43 millioner mennesker er på flukt i verden, og tallene øker for hvert år.
– Regjeringen har lyktes med sin skremsel- og signalpolitikk. Folk som har behov for beskyttelse søker i land der de tror de kan få opphold, og innstramningene gjør at færre tror at de har en mulighet i Norge, sier generalsekretær Elisabeth Rasmusson i Flyktninghjelpen til Dagsavisen.

Rype mener Norge trenger asylantene.
– Vi må se på flyktninger og asylsøkere som en ressurs. Vi har behov for arbeidskraft og flere i arbeid i årene framover.