Vernepleierne avholdt torsdag sin yrkesfaglige konferanse på Hotel 33 på Økern i Oslo. I konferansesal K2 nede i hotellets kjeller diskuterte de fagets framtidsutsikter i etterdønningene av fortidens reformer og i møte med nye.

Gjesteinnlederen kastet sitt dunkle utsyn over salen.

Tenk negativt

Jobben som leder i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) består i stor grad i å finne feil og løfte fram alt ved det offentlige tilbudet som ikke fungerer. Altså å tenke negativt, innrømmet NFU-leder Jens Petter Gitlesen.

Innledningen hans hadde som tema samhandlingsreformen. Et emne som ikke har vakt den største begeistring, heller ikke hos Gitlesen.

– Alt som skal gjennom den statlige kverna er vanligvis topp kvalitetssikret. Men dessverre ikke samhandlingsreformen.

Reformen er en storskala outsourcing av oppgaver, fra sykehusene til kommunehelsetjenestene. Kommunene skal forebygge så godt at folk flest ikke blir så syke at de må på sykehus. Men her finnes verken plan eller penger, ifølge Gitlesen.

Stjeler fokus fra utviklingshemmede

NFU-lederen frykter effekten for utviklingshemmede av det som beskrives som den største omlegging av velferdsstaten siden krigen.

– Reformen vil beslaglegge veldig mye av kommunenes fokus. Og på kommunehuset har de ikke uendelig mye fokus å ta av. Dermed flyttes fokus vekk fra blant annet utviklingshemmede.

Da blir det ekstra vrient å få bygget opp skikkelige tilbud til utviklingshemmede, advarer Gitlesen.

– Men det mest positive med reformer er at de ikke trengs å gjennomføres. Det er bare for politikerne å slutte å snakke om samhandlingsreformen, så forsvinner den av seg selv.

Slik konkluderte Gitlesen, som ennå har til gode å se en forståelig plan over hva samhandlingsreformen egentlig er for noe.

Marianne Wallestad og Gry Reinsnos i FOs seksjonsråd for vernepleiere prøvde å få med seg NFU-lederen på en positiv tanke: Reformen kan også skape nye rom for å nå fram i formannskapene og få gjennomslag for å øke fagkompetansen i tjenester for utviklingshemmede.

Tenk positivt

Vernepleierne diskuterte flere vektige temaer på yrkeskonferansen: Makt og tvang, omsorgsgettoer, lovbrudd, faglig ensomhet, samhandlingsreformen, manglende kompetanse.

Men må alt FO befatter seg med være så tungt og vanskelig? undret en av deltakerne. For å få flere kompetente yrkesutøvere inn i tjenestene for utviklingshemmede, er et utelukkende fokus på alt som er vondt og vanskelig helt feil vei å gå, advarte fylkessekretær i FO Telemark, Ragnar Sande.

– Det har nok blitt litt for mye syte og bære når vi beskriver hvordan det er å arbeide i boligene. Ingen får lyst til å jobbe på steder som virker så vonde og tunge.

Som nyutdannet vernepleier på 1980-tallet jobbet han selv i bolig. Det er den mest verdifulle og givende tiden han har hatt som yrkesutøver, fortalte han.

– Du møter ingen som er så åpne og ærlige og som verdsetter de gode opplevelsene så godt som utviklingshemmede. Vi må heve opp det positive med dette yrket istedenfor å syte.

Studentflukt fra boligene

Ifølge en undersøkelse utført av FO for to år siden, ønsker brorparten av vernepleierstudentene seg inn i barnevern, fengsel, skole, psykiatri og rus. På spørsmål fra Fontene, svarte flere av studentene ved Høgskolen i Akershus at arbeid i bolig var altfor tungt, med for mye preg av fysiske løft og husarbeid.

– På skolen lærer studentene hva som er optimalt. Så møter de virkeligheten. Ute fungerer ikke alt optimalt, men kampen må ikke slutte der. Det handler om å se de små skrittene som er mulig å få til, sier Ragnar Sande.

Han ønsker seg gjerne tilbake til jobb i bolig etter endt FO-karriere.