Da de tre hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio brøt meklinga og gikk til streik, satt Akademikerne igjen ved forhandlingsbordet.

Fredag ettermiddag mekler de fremdeles med staten.

Krig

Leder John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag advarer regjeringen sterkt mot å inngå en avtale med dem mens det store flertallet av statsansatte er i konflikt.

– Det blir full krig om regjeringa skulle være så dumme at de går inn i en avtale med dem, fastslår han.

Nestleder Anita K. Solhaug støtter hans syn:

– Akademikerne har ønsket seg en egen tariffavtale. Om staten gjør det, er det krig. Jeg har ikke så høye tanker om Fornyings- og administrasjondepartementet akkurat nå, men jeg kan ikke tenke meg at dårskapen er så stor at de gjør det, sier hun.

Solhaug viser til Akademikernes ønske om individuelle, lokale lønnsforhandlinger framfor landsomfattende avtaler.

Hun påpeker også at Akademikerne vil ha prosenttillegg fra topp til bunn på lønnsstigen, noe hun sier vil øke forskjellene mellom de som tjener lite og mye.

God stemning

NTL-leder Leirvaag var ute og besøkte flere streikende fredag, og han er fornøyd med det han har sett.

– Jeg har vært ute og hilst på noen av folka våre, og det var god stemning de stedene jeg var. Medlemmene skjønner at vi måtte ut i konflikt, men håper at streiken ikke varer for lenge. Men viljen til å stå der er stor, og de står side ved side med sine kolleger fra YS og Unio, sier han.

Leirvaag sier videre at det ikke har vært noen kontakt mellom partene i det siste, men at forhandlingsutvalget har møttes.

Han er også misfornøyd med regjeringen og statsråd Aasrud sine uttalelser om at organisasjonene takket nei til et tilbud som ville gitt 20 000 kroner mer til en kvinnelig førstekonsulent med full ansiennitet, som er eksempelet Aasrud har brukt.

LO Stat hevder at hun har valgt det absolutt beste eksempelet, og at de ansatte i snitt ville fått knapt halvparten av de 20 000 kronene om statens siste tilbud hadde blitt godtatt.

– Sånn jeg oppfatter det, har staten sagt nei til det meste vi har tatt opp. De underslår at det ikke er vilje til å møte oss på noe, sier Leirvaag.