Da regjeringen dro i gang kvalifiseringsprogrammet sist høst, var målet å få med 5400 langtidsmottakere av sosialhjelp i løpet av 2008. Det er personer som har levd av sosialhjelp i minst seks måneder. Så langt har programmet bare rekruttert 700.

Det er et paradoks at regjeringen i så stor grad satser på arbeidsrettede tiltak i kvalifiseringsprogrammet, mener statsviter Mariann Deila Bryn, som jobber som spesialkonsulent ved Borgestadklinikken i Porsgrunn. I vår avla hun en masteroppgave om temaet ved Universitetet i Oslo. Den konkluderer med at den tunge vekta på arbeidsmarkedstiltak er lite realistisk.

Mer enn arbeid
Jobb til alle er ikke nødvendigvis den eneste løsningen for langtidsmottakerne av sosialhjelp.

– Kanskje man bør ha mykere suksesskriterier. I stedet for å ha et mål om å få dem over i inntektsgivende arbeid, kan målet være økt livskvalitet gjennom mindre rus, mer stabil økonomi og mer givende aktiviteter i hverdagen. Men jeg tviler på om det er politisk vilje til det, sier hun til Telemarksavisa.

Ifølge Deila Bryn, har programmet trolig undervurdert målgruppas dårlige funksjonsevne som følge av rusmisbruk, dårlig psykisk helse og sosiale problemer. Mange vil trolig aldri klare å komme seg i arbeid.

Lokal frihet ekskluderer
For at kvalifiseringsprogrammet skal kunne lykkes, må deltakerne få individuelt tilpassede opplegg og følges opp tett og over lang tid. Imidlertid har det enkelte Nav-kontoret rett til å avvise søkere til programmet hvis det mangler kapasitet til individuell oppfølging.

Dermed vil programmet kunne se ganske ulikt ut fra Nav- kontor til Nav-kontor.

Andre tiltak enn arbeidsmarkedstiltak burde vært obligatoriske deler av programmet, mener Deila Bryn, og nevner blant annet: medisinsk behandling, rehabilitering, psykolog, mestrings- og motivasjons- og arbeidstrening.