Regjeringen foreslo i dag en 5 prosents økning i statens veiledende satser for sosialhjelp. Det tilsvarer 160 millioner kroner.

– Bagatellmessig
– Fem prosent av lite, blir ganske lite, sier leder i Foreningen Fattignorge, Georg Rønning.

– Det er bagatellmessig, men vi hadde forventet mindre, ut fra erfaringen med foregående regjeringer. Dette er tross alt et lite signal om at vi er på rett vei, sier Rønning.

Per måned går veiledende sats for enslige nå opp fem prosent fra 4720 til 4956 kroner. Regjeringens påplussing utgjør altså 236 kroner i måneden, eller 7 kroner og 80 øre dagen. Det holder akkurat til en trekvart pakke tyggis på 7-eleven.

Unnvikende
– Regjeringen unngår den verste bøygen, sier organisasjonskonsulent Dag Westerheim i Velferdsalliansen.

– Gjennom hele perioden sin har regjeringen ennå ikke rettighetsfestet sosialhjelpen og innført en fast minstesats.

Ved å innføre slike universale løsninger kunne fattigdommen reduseres med 60-70 prosent. Det ville koste rundt 3 milliarder å heve satsene til nivået anbefalt av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), ifølge Velferdsalliansen.

– Vi ønsker en slik universialisme istedenfor mer satsning på målrettede tiltak som bare når dem som oppfyller helt spesifikke kriterier, sier Westerheim.

Frivillig
Økningen i sosialhjelp er bare veiledende. I fjor fulgte 8 av 10 kommuner statens veiledende sats.

– Det er ingen garanti for at kommunene vil følge de veiledende satsens, sier Rønning, som innser at et budsjettframlegg ikke gir anledning til å innføre det han ønsker: Faste satser.

I dag varierer satsene i hver kommune. Ikke minst siden kommune regner ut søkernes inntektsgrunnlag forskjellig: Noen tar med kontantstøtte og statlig bostøtte. Det gir reduksjon i den kommunale sosialhjelpen.

Etterslep
– Det regjeringen gjør nå er å prisindeksregulere sosialhjelpen, men uten å ta hensyn til at satsene mange steder sto på stedet hvil i årevis fram til utpå 2000-tallet, sier Georg Rønning.

I Ålesund, hvor Fattignorge holder hovedkvarter, sto satsene stille i 14 år og ble ikke hevet til statens veiledende nivå før i 2007 (se Fontene nr. 4/08)

– Den statlige satsen bør opp på forsvarlig nivå, for eksempel 7000 kroner måneden, før en begynner å indeksregulere, krever Rønning.

Bostøtten økes med 303 millioner kroner, opp til vel 2,9 milliarder kroner.
– Det er vi godt fornøyd med, sier Rønning

Westerheim er enig.
– Det er positivt at også de med inntekt nå kan få tilgang til støtten.

Dermed kan 40.000-50.000 flere personer få tilgang til statlig bostøtte fra neste år.

Mange av Fattignorges medlemmer opplever avslag på bostøttesøknaden sin. Blant annet fordi mange ikke har fast bosted over lengre tid eller har bopel som ikke faller inn under ordningen. Kanskje blir kravene senket med mer penger i kassa.

Navs kvalifiseringsprogram styrkes med 330 millioner kroner. Dette skal i hovedsak gå til å lære opp kommunalt ansatte. I tillegg til dette bevilges 160 millioner som skal brukes til statlige arbeidsmarkedstiltak i kvalifiseringsprogrammet.