Det har de gjort gjennom å stille opp en rekke kjøpbare goder og aktiviteter. De ble så spurt om de er goder som er nødvendige for å kunne ha en akseptabel levestandard. Andelen som mener at for eksempel et kinobesøk i ny og ne er nødvendig er sammenstilt med andelen av befolkningen som ikke har råd til å gå på kino.

Nova og Fafo legger i høst fram en felles rapport fra undersøkelsen. Funnene er presentert i siste nummer av bladet Velferd.

Prioriterer ulikt
Deltakerne ble bedt om å plassere seg selv i båsene fattig eller ikke fattig. Blant de selvdefinert fattige, var det større prosentandeler som anser som nødvendig å ha satellitt- eller kabel-tv eller bil. Innvandrere rangerte feriereiser høyere enn ikke-innvandrere.

Forskjellig fattigdom
Hele 11 prosent av befolkningen regnes som fattige ut fra en rent økonomisk beregningsmodell. Rundt like mange faller i fattig-kategorien i den «subjektive» undersøkelsen fra Nova og Fafo. Det er interessant å merke seg at det ikke er de samme menneskene som regnes som fattige etter de to måtene å måle velstand på. For eksempel kan sosial- og trygdeytelser gjøre at folk akkurat holder seg over fattigdomsgrensen målt etter inntekt, uten at det gir dem tilgang til goder som folk flest anser nødvendige for å ha akseptable levekår, skriver Velferd.