Barne- og likestilingsminister Huitfeldt stiller større krav til barnevernet. Torsdag sendte hun lovendringstankene sine ut på høring til blant annet FO.

Vektforskyvning
Det har lenge gått en debatt i barnevernet om hvorvidt et biologisk prinsipp (verdien av å bo med biologiske foreldre) eller et mer individuelt syn på barnets beste skal veie tyngre når en vurderer om barn kan fortsette å bo hjemme eller må tas ut.

– Altfor mye har loven til nå tatt mye hensyn til foreldrenes behov framfor barns trygghet og rettssikkerhet, sier andre nestleder i FO, Kjetil Ostling.

Kjappere overtakelse
Økt bruk av tiltak for å hjelpe foreldre med å ta vare på barna sine må ikke føre til at barn blir værende for lenge i skadelige forhold, heter det fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). Når hjemmebaserte tiltak ikke virker, må barnevernet vurdere å overta omsorgen tidligere enn hva som er praksis i dag.

En rapport NIBR lagde i 2000 anslår at minst hvert femte barn som plasseres i fosterhjem eller institusjon har tatt imot hjelpetiltak mellom ett og fem år før foreldrene mistet omsorgsretten.

– Da har det gått for mange år av et barns liv, sier Kjetil Ostling.

Huitfeldt er av samme oppfatning. Departementet vil innføre strengere evalueringskriterier for hjemmebaserte tiltak, slik at en raskere skal kunne vurdere andre løsninger, eventuelt omsorgsovertakelse.

Vanskeligere tilbakeføring
Huitfeldt vil også skjerpe kriteriene for å gi barn tilbake til foreldre som tidligere er fratatt omsorgen. BLD er bekymret over at det etterlates for stor usikkerhet rundt foreldrenes omsorgsevne når et barn tilbakeføres. Hvis det finnes «reell tvil» om omsorgsevnen, skal ikke barnet tilbake, mener departementet.

Barnevernet må i framtiden vurdere situasjonen mer inngående enn å bare anslå sannsynligheten for omsorgssvikt. Omsorgen skal for eksempel ikke tilbakeføres dersom det er tvil om at foreldrene kan nyttegjøre seg hjemmebaserte hjelpetiltak. Eventuelle svakheter i et forsterhjem eller en institusjon skal ikke brukes som argument til å gi omsorgen tilbake til biologiske foreldre.

– Formuleringene tydeliggjør barnets beste. Jeg mener selv at dette er riktig vei å gå, men det skal vi diskutere videre i FO, sier Kjetil Ostling.

Mer fosterhjemsadopsjon
For å skape tryggere rammer for barn som ikke kan bo hos sine biologiske foreldre, vil BLD åpne opp for mer adopsjon i fosterhjemmene.

– Veldig mange barn under barnevernets omsorg jobber hardt for å knytte relasjoner, men lever i stor usikkerhet. I saker hvor tilknytningen til fosterforeldrene vurderes som sterk mens omsorgsevnen ikke er tilstrekkelig hos de biologiske foreldrene, er det riktig å legge forholdene til rette for mer bruk av adopsjon, sier Ostling.

Alt i alt mener barnevernpedagogen at vektforskyvningen fra hensynet til foreldre over til det individuelle barnet, styrker hensynet til barnet som eget rettssubjekt.

Styrker melderne
BLD vil også lovpålegge barnevernet å gi en generell tilbakemelding til meldere om hvorvidt en sak følges opp eller blir henlagt.

– Mange offentlige instanser, som skoler og barnehager, har etterlyst det. Får de vite at bekymringsmeldingen ikke følges opp, kan de forholde seg til det, istedenfor å tro at barnevernet fortsetter å jobbe med saken. Barnevernet vil da kunne gi tilbakemelding uten å være redd for å bryte taushetsplikten.

Bedre ettervern
Ostling bekrefter at forbundet har god kontakt med ministeren. Mange av forslagene fra regjeringen går i riktig retning, mener Ostling, selv om han gjerne så at barn og unges rett til hjelp ble enda sterkere lovfestet.

Istedenfor å kreve at ettervern av barnevernsbarn lovfestes, har BLD formulert at fosterforeldre og ansatte ved institusjonene «vil være viktige støttespillere i oppfølgingen av ungdommen», etter fylte 18 år. BLD mener videre at barnevernet bør påføres en plikt til å begrunne i hvert tilfelle hvorfor et tiltak ikke skal videreføres etter at ungdommen passerer 18. I dag praktiseres dette motsatt, ved at en må begrunne fortsettelse av tiltak etter myndighetsalderen.

FO krevde på forhånd at departementet skulle gå inn for lovfestet rett til ettervern.

Salderingspost
– Uten slik lovfesting frykter jeg at ettervern fortsetter å være en salderingspost i kommunebudsjettene, sier Ostling.

Han viser til forskning som tyder på at unge som får et kvalitativt godt ettervern, klarer seg gjennomgående bedre i utdanning og arbeidsliv enn dem som ikke nyter godt av et slikt tilbud.

– De reelle mulighetene til ettervern avhenger av økonomien lokalt. Forslaget vi nå har fått til høring gir likevel en klar instruks til kommunenorge. Det er bra. FO kommer til å følge med på hvordan kommunene prioriterer disse signalene.

Ostling berømmer tålmodigheten og pågangsmotet til Landsforeningen for barnevernsbarn, som har kjempet for lovfestet rett til ettervern de siste 10 årene.

Individuell plan
Departementet foreslår å lovfeste retten til individuell plan for barn med langvarige koordinerte tiltak. Slik skal kommunen få bedre oversikt over at barn får de tiltakene de har krav på i samspillet mellom barnevern, kommunehelsetjeneste og psykiatri.

Mødrehjemmene, nå kalt sentre for foreldre og barn, foreslås lovregulert, for å få på plass en tilsynsordning og sikre kvaliteten på dette tilbudet.

Store vyer, uklar økonomi
– I ministerens forslag ligger klare forventninger om at barnevernet skal gjøre mer: komme inn tidligere, følge opp tettere og lengre, sier Kjetil Ostling.

– Det fordrer et økonomisk handlingsrom for kommunene, men også at lokalpolitikerne prioriterer utsatte barn og unge. Det er jeg derimot ikke trygg på. Uten øremerkede midler er vi avhengige av lokaldemokratiet for å få satt de gode intensjonene ut i livet.