Begrepet værekraft stammer fra den nå avdøde musikeren og lederutvikleren Anne Margrethe Lund, som dokumentarfilmen handler om.

Noen ganger nok å være
Lund mistet synet på grunn av kreft da hun var to år. Store stråledoser i barndommen førte til at kreften seinere spredte seg, og Lund levde med store smerter store deler av sitt voksne liv, inntil hun døde 16. mai i fjor.

– Noen ganger er det godt å bare være, og vite at det er nok at du er, sier Lund i filmen.

Pål Winsents, som mange sosialarbeidere husker for hans forrige film Problembarna, har fulgt Lund gjennom hverdagsliv plateinnspilling, sykehusinnleggelser, lederopplæring og etablering av eget firma.

Styrke og mot
Essensen i værekraft er at mennesket har verid i kraft av å være, ikke i kraft av å gjøre. Lund forklarer i filmen at værekraft består av to komponenter: Styrke til å takle livets kriser og mot til å stole på seg selv og andre.

I vårt prestasjonsorienterte samfunn knyttes identitet, i følge hovedperson Lund og filmskaper Winsents, i ekstrem grad til hva vi gjør. Derimot er vi dårlige til å verdsette verdien av å være. Et unntak mener de, er hvordan vi møter nyfødte barn. De begeistrer og rører oss bare i kraft av å være, uten å gjøre.

Opptatt av å gjøre
Filmskaper Pål Winsents innrømmet på premieren at forståelsen a værekraft kom langsomt også for han.

– Som mange menn har jeg vært veldig opptatt av å gjøre. Jeg har ikke opplevd de store krisene i livet, og jeg skjønte vel ikke så mye av begrepet værekraft før han som hyler så høyt der ute på gangen, ble født i fjor sommer, like etter at Anne Margrethe gikk bort. Sønnen min Theo viser meg at mennesket har en verdi bare i kraft av å være.

Ikke mer frykt igjen
I filmen forteller Lund at hun de siste 12 årene har vært gjennom mange lag av sorg, frykt og depresjon, men at det å leve med alvorlig sykdom også er kilde til innsikt.

– Til slutt er det ikke mer frykt og depresjon igjen, man kommer inn til den innerste kjernen.

Å bli satt utenfor gir mye tid til å reflektere og meditere, og ikke minst til å sette pris på bare det å være, forklarer Lund.

Utfordrer hjelpeapparatet
Lund spredte sitt budskap gjennom musikk og foredrag. I en scene i filmen står Lund foran en hvitfrakket forsamling på Rikshospitalet og forteller om et av sine mange møter med legestanden: Assistentlegen som ser på skjermen at kreften har spredt seg, og som gråter og holder henne i hånda uten å si et ord på bortimot ti minutter.

– Det var det mest helbredende jeg har opplevd. Det viktigste i gjør er å tørre å være mennesker, sier Lund.

Og nettopp det å utfordre og inspirere hjelpeapparatet er et av målene til filmskaper Winsents. Når du er strippet for alt du kan og gjør, på grunn av sykdom, arbeidsledighet, tap og kriser, bør du møte et hjelpeapparat som balanserer gjørekraft og værekraft, mener han. Nå håper han at høgskolene vil vise filmen, blant annet for framtidas sosionomer, vernepleiere og barnevernpedagoger.