Antallet konsultasjoner innen psykisk helsevern er mer enn fordoblet siden slutten av 1990-tallet. Antall utskrivinger har økt med over 60 prosent.

Opptrappingsplanen for psykisk helse gikk fra 1998 og fram til i fjor. På den tiden har produksjonen i tjenestene økt betydelig, skal vi tro rapporten som en gruppe fra forskningsrådet presenterte i dag.

Over til kommunen
Flere får behandling av hjemkommunen, på grunn av øremerkede midler fra staten. Kommunene har fått 3000 flere omsorgsboliger. Forskningsrådet advarer likevel mot full desentralisering og påpeker vanskene mange steder har med å samle nok fagkompetanse. Mer etterutdanning har likevel styrket tilbudet flere steder.

Mer produksjon, i betydningen hyppigere konsultasjoner og flere utskrivinger, skjer på grunn av flere behandlere i apparatet blant annet ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS). Samtidig har det skjedd en nedbygging av sengeplasser i psykiatrien. Rapporten viser at antallet overnattinger i behandlingsapparatet gikk ned 23 prosent fra 1998 til 2007.

Opptrappingsplanen har nedtonet sykdomsbegrepet og framhevet helsebegrepet, skriver forskerne. En grunntanke var at det ville virke normaliserende for pasienter med langvarige og alvorlige psykiske lidelser å bli flyttet fra institusjonene til en desentralisert tilværelse i kommunenorge, ifølge rapporten. Forskerne konkluderer med at de fleste målene i planen er nådd.

Andre konklusjoner:

• Barn og unge prioritert. Eldre over 65 år har samtidig et underforbruk av psykiske helsetjenester, ikke minst ved lidelser som angst og depresjon.

• Flere stillinger. 3000 flere i kommunalt psykisk helsevern og 2900 i spesialisthelsetjenesten.

• Etterlyser veiledning. Fastlegene vil ha bedre råd fra spesialisthelsetjenesten og bedre flyt i kontakten med kommunale instanser.