– Innstramningene i asylpolitikken truer asylretten, men også beskyttelsen av asylsøkere, sier leder for Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapouli.

Sammen med representanter fra et trettitall organisasjoner, inkludert AUF, SU, NOAS og Redd Barna Ungdom, markerte hun i dag sin motstand mot regjeringens asylpolitikk. De arrangerer nå et femdagers protestarrangement under navnet Ut-flukt09

Blant kravene på plassen foran Arbeids- og inkluderingsdepartementet var asylsøkeres adgang til arbeid. Ifølge organisasjonene har asylsøkeres muligheter til å jobbe blitt kraftig innsnevret. Det skal ha skjedd siden regjeringen la fram sine 13 punkter for strammere asylpolitikk i september i fjor. Tidligere har asylsøkere fått arbeidstillatelse ved å vise til avtale med arbeidsgiver.

– Det er viktige år du mister mens du venter. Du går glipp av kompetanse og nettverk. For dem som sendes ut, er det viktig å gjøre disse årene til noe annet enn bare enn tung venteperiode, hvor du bygger deg ned, påpeker Partapouli..

– Det er viktig å se hva systemet gjør med enkeltmennesker

Ureturnerbar arbeidskraft
En del asylsøkere med avslag blir værende i Norge siden de landene UDI og Utlendingspolitiet prøver å sende dem til, nekter å ta imot dem.

– Ureturnerbare utnyttes som billig arbeidskraft i Norge. Når du gjennom mange år ikke får arbeidstillatelse og landet ditt ikke vil ta imot deg, er det ikke uvanlig at mange ender opp med å jobbe ulovlig for 20 kroner timen. De har ikke veldig mange muligheter til å leve et verdig liv, forteller Partapouli.

– Asylsøkere reduseres til et juridisk element i en asylprosess – de tillegges ikke noe liv utenom der. Men det livet finnes faktisk. Vi har faktisk ansvar for det, sier Rune Berglund Steen i Grenseland forum for asylsøkere og flyktninger.

5000-10.000 papirløse
Det skal oppholde seg mellom 5000-10.000 såkalte papirløse innvandrere i Norge. De er ikke asylsøkere. Mange av dem har vært det, men fått avslag, andre har gått under jorden etter at turistvisumet gikk ut. Andre igjen er utsatt for menneskehandel. Felles for dem er udokumenterte tilværelser med minimal tilgang til helsetjenester, arbeid, husly og politibeskyttelse.

– De utgjør veldig få mennesker sammenliknet med resten av samfunnet. Vi burde klare å gi dem et verdig liv, men det klarer vi ikke i det hele tatt, sier Partapouli.

– Dag Terje Andersen sier de bare kan dra til et av ventemottakene, så får de det de trenger av mat og tak over hodet. Har vi ikke dermed oppfylt de internasjonale forpliktelsene våre?

– Nei, du får ikke helsestell der. Bare hodepinetabletter for alt. Hvis han sier de får helsestell, har han aldri vært der, sier Partapouli.

– De som er her fra Lier ventemottak har vært der i 2-3 år. Det er ikke et sted for å bli returnert, men for å vente, sier Rune Berglund Steen.

Lier ventemottak ble opprettet i 2006 etter at regjeringen ble anklaget for å tvinge ureturnerbare asylsøkere til et liv som uteliggere. Anlegget har 190 plasser, ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI). Året etter opprettet UDI enda et ventemottak, på Fagerli ikke langt fra Gardermoen. Dette har 100 plasser. Begge drives av private selskaper, hhv. Link AS og Hero Norge AS.

– Steng ventemottak
– Ventemottakene bør nedlegges, sier Partapouli i Antirasistisk Senter.
– Det bør være helt andre forhold. Mange sier at det er verre enn å sitte i fengsel siden du ikke ser noen ende på det.

Hun forteller om en mann som ble send ut til Rwanda. Der ble han først fengslet fordi han egentlig var fra et annet land. Nå lever han der som papirløs, ifølge Partapouli.
– Rwanda er ikke et veldig bra land å være papirløs i.

– Det er vanskelig å forsvare slike tilbakesendelser. Motargumentet er at da kommer alle hit. Vi fikk totalt 13.000 asylsøkere i fjor. Det er ikke mye, og ikke alle fikk opphold. Det at vi skal behandle papirløse ordentlig betyr ikke at det kommer flere hit. For de som går av flyet her, er det det samme hvilket land de er i, bare de kan føle seg trygge.

Frykter for helsa
Francis fra Sør-Sudan har levd på Lier ventemottak i tre år. Han holdt appell.
– Mine kolleger og jeg vil gjerne vite hvor lenge vi skal leve på ventemottaket. Representanten fra nemda (Utlendngsnemda, red. anm.) svarer oss at vi må sitte der den tiden det tar. Jeg vet ikke om det er et fengsel, bare under et annet navn. Jeg mener at å søke asyl er ikke en kriminell handling. Vi har fortsatt rettigheter som mennesker. Vi forlanger at regjeringen forteller oss hvor lenge vi skal leve i den situasjonen, uten håp for framtiden.

– Jeg vil ikke at det skal skje et selvmord for at politikerne skal reagere.

Han fortalte om høyt psykisk stress, søvnløshet og psykisk sykdom på mottaket. Han unnskyldte seg for at han snakket norsk, det var ikke meningen siden han skal sendes ut allikevel.

– Hvorfor skjer dette i et land som snakker internasjonalt om menneskerettigheter?
– Det er min plikt å påpeke de feil som begås i dette landet, avsluttet han.

– Ikke hensiktsmessig
Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen kom ikke ut for å møte demonstrantene på plassen utenfor departementet. Men det gjorde politisk rådgiver Hadia Tajik. Hun tok imot en kurv håndlagde dukker ment å symbolisere flyktninger, men kunne bare fastslå at regjeringen ser annerledes på situasjonen for asylsøkerne.

– Utfordringene må løses gjennom asylinstituttet. Vi mener det ikke er en hensiktsmessig løsning (å gi arbeid uten oppholdstillatelse, red anm.). Men jeg forstår at vi er uenige, og jeg tar med meg det som er sagt, og dukkene, avsluttet Tajik, som er stortingskandidat for Oslo Arbeiderparti.