Regjeringen øker de frie midlene til kommunene i statsbudsjettet for neste år, og Barne- og likestillingsdepartementet mener veksten legger grunnlag for 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet.

FO har i mange år jobbet med å synliggjøre konsekvensene av for lav bemanning. Reese er godt fornøyd med at regjeringen nå skal samarbeide med KS om å ruste opp det kommunale barnevernet.
– Vi merker oss at det ikke er øremerkede midler og at budsjettet ikke angir bemanningsnormer. Men regjeringen går nå i riktig retning. Og FO skal fortsatt være pådriver for å styrke det kommunale barnevernet, forsikrer forbundslederen.

Anerkjennelse
Også barnevernpedagog Anne Grønsund er svært fornøyd med at kommunene får vekst i frie inntekter slik at barnevernet kan få flere stillinger. Grønsund arbeider i barneverntjenesten i Lyngdal i Vest-Agder og sitter i Seksjonsrådet for barnevernpedagoger i FO.

– Dette er svært gledelig for det kommunale barnevernet, og det er lenge siden vi i FO har fått så tydelige anerkjennelse for det vi har sagt om behovet for styrking av kommunenes barnevern, sier Grønsund.
Grønsund understreker at det alt er flere år siden FO mente det er behov for 800 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Hun forutsetter derfor at departementet i kommende år fortsetter å prioritere barnevernet.

Lover ikke noe
KS kan imidlertid ikke love at økningen i frie midler fører til 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Det forteller Trude Andresen, som er leder for Myndighetskontakt i KS.
Andresen understreker at KS er enig i at det er behov for å styrke tjenestene rettet mot utsatte barn og unge. Hun sier også at KS vil samarbeide med regjeringen og kommunene om dette.
Men budsjettmidlene til kommunene er som Randi Reese sier ikke øremerket.

Kommunene prioriterer
– Vårt primære fokus er at mange tjenester må jobbe sammen. Og om de velger å prioritere opprusting av barnevernet i noen kommuner, er det bra. I andre kommuner kan det være behov for prioritering av andre tjenester, som for eksempel forebyggende helsearbeid, PPT, skole, barnehage eller helsestasjoner, sier Andresen.

Trude Andresen mener generelt at det statlige barnevernet har fått en sterk styrking de siste åra, og at det nå er på tide at det kommunale barnevernet får oppmerksomhet. Hun synes derfor det er positivt med økning i frie midler.
– Det har vært en positiv utvikling i barnevernet. Det er brukt mer midler desiste åra, og slik vi vurderer det har man gjort de rette grepene, sier Andresen.

Forplikter
Blant de aktivitetene som KS er involvert i, er en samarbeidsavtale med Barne- og likestillingsdepartementet om barnevern.
– Denne avtalen er viktig, fordi vi forplikter oss til å jobbe med barnevernområdet ut mot kommunene. Vi ønsker å være kommunenes viktigste utviklingspartner, sier Trude Andresen.

Bra med økt ruskompetanse
5 millioner til økt ruskompetanse ønskes også velkommen av FO. Mange av barna som mottar hjelp fra barnevernet lever i hjem med rusproblemer, og rus er et av de områdene der barnevernet mangler kompetanse. Dette i følge NOU-en om kompetanseutvikling i barnevernet, som bla lagt fram tidligere i år.

Anne Grønsund er enig i at fem millioner til økt ruskompetanse i barnevernet er bra.
– Det er bra at de bevilger til dette området. Dette er blant de satsingene vi har etterlyst. Men det er behov for kompetanseheving på flere områder, sier hun.

Skuffet over statlig barnevern
FO-leder Reese er skuffet over at regjeringen ikke avvikler anbudssystemet i institusjonsbarnevernet. Hun kan så langt ikke se at regjeringen legger opp til flere offentlige institusjonsplasser.
– Anbud og konkurranse er uforenlig med stabilitet i barnevernet. Dette er skuffende.
At det statlige barnevernet styrkes med 220 millioner kan ikke kalles en satsning, mener Reese.
– Tilbakemeldinger fra våre tillitsvalgte i feltet er at dette ikke monner.
Fredrik Melander er konserntillitsvalgt for FO i Bufetat. Han presiserer:
-- Vi går sannsynligvis med 90 millioner i underskudd i år. Det betyr at vi ikke blir tilført mer enn vel 100 millioner mer, samtidig som vi skal inn i store omstillinger. Målet er mer bruk av evidensbaserte metoder og like tjenester over hele landet.

Må gå til klientene
Melander sier at ansatte i Bufetat er engstelige for om de 220 millionene kommer klientene til gode, eller om det skal brukes til administrasjon.
-- Eller går det til å betale de som profiterer på barnevern og ikke har tariffavtale? Økning i bevilgningene må gå direkte til klientene, sier han.
-- Det ser ut som om det ikke er planer om å bygge egne statlige institusjoner. Hvis det er tilfelle, så er det skuffende, sier Melander.

-- Ikke nok
Det samme sier Anne Grønsund fra Seksjonsrådet for barnevernpedagoger.
– Det er ikke nok til å ruste opp de offentlige institusjonene og sørge for de differensierte tiltakene som kommunene etterspør. Jeg skulle gjerne sett at det statlige barnevernet fikk mer, slik at de fikk større handlingsrom, sier Grønsund.
Budsjettet sier ikke noe om at det skal bygges flere institusjoner. Det er i pakt med det politiske ønsket om å vektlegge fosterhjemsomsorg.
– Men noen barn kan ikke bo i fosterhjem og har behov for institusjonstilbud. Derfor er det også behov for å ruste opp institusjonstilbudet slik at vi får et differensiert tilbud av institusjoner som er faglig sterke. Og gode institusjonstilbud koster penger, understreker Grønsund.