Maria Reklev som er generalsekretær i Landsforeningen synes det er merkelig når Barne- og likestillingsdepartementet skriver i budsjettproposisjonen at det er en «trend» å bruke fosterhjem mer.
– Her er det snakk om en ønsket statlig politikk og ikke noe som den enkelte saksbehandler eller ungdom har gått inn for, understreker hun. Hun synes departementet med fordel kunne hatt en ryddigere begrepsbruk i forhold til dette direktivet.
Hun mener i likhet med departementet at fosterhjem er en god løsning for mange barn.

Dårligere tilbud
– Men noen må bo i institusjon, og vi trenger et variert institusjonstilbud. Dette er dessverre blitt dårligere, sier Reklev.
Hun sier at små, gode institusjoner har måttet legges ned med det resultat at ungdom må flytte.
– Hensikten er å få vekk profitørene, og det er jeg enig i. Men institusjoner som er virkelig gode og som ikke profitterer, bør få bestå, sier hun.

Spent på kommunene
Reklev er spent på om flere penger til kommunene vil gi mer til barnevern.
– Slik jeg har forstått det, kan kommunene selv velge om de vil satse på flere stillinger i barnevernet. Det blir spennende å se om de faktisk gjør det. Vi ville nok ha ønsket at pengene ble øremerket for barnevernet, sier hun.
Reklev frykter at det i slunkne kommunekasser med mange lovpålagte oppgaver kan bli vanskelig for barnevernet å nå opp.

Bra med økning i Bufetat
Reklev synes også det er positivt at det statlige barnevernet er prioritert i statsbudsjettet. Men hun er usikker på om det vil føre til noen direkte forbedring for barnevernsbarna.
– Folk jeg snakker med i det kommunale barnevernet, sier at det finnes en del propper i Bufetat. De må for eksempel gå noen runder før tildeling av omsorgsplasser. De som skal tildele plassene er for langt unna barnet, sier hun.