I forordet i denne boken, som er en antologi med mange aspekter om fattigdommens dynamikk eller prosesser om man vil, skriver redaktørene at boken fokuserer på hvilke veier som leder til og hvilke veier som fører ut av fattigdom. Med dette for øyet burde boken være pliktlesning for politikere på alle plan.

Alle forfatterne er forskere og har hatt tilknytning til Sosialforsk, Avdeling for samfunnsfag ved Høgskolen i Oslo.

Måling av fattigdom drøftes, og virkningene kartlegges. Alt man vet om sosial arv i fattigdommens tegn er med, og risikofaktorene er flere og flere, selv om velferden tilsynelatende er blitt bedre og bedre. Også velferdsorganisasjoner, private og offentlige drøftes, og ikke minst er egenorganisering og aksjonsmetoder beskrevet i boka.

Alle virkemidler for hjelp ut av fattigdommen beskrives, og det gjør også funn som viser hvorfor noen likevel faller igjennom.

Med denne boken i hånd, og kunnskapen i hodet, burde man komme enda lenger rent praktisk og metodisk i fattigdomsbekjempelsen og få til noen flere mål.

Boken burde kanskje være obligatorisk både i undervisning og samfunnsplanlegging på alle nivåer.