- Pensjonsreformen er usolidarisk

Pensjonsreformen fører til en omfattende omfordeling fra de med dårligst helse og kortest levetid og til de med best helse og lengst levetid. Og disse forskjellene er basert på sosial klasse, sa sosialmedisiner Steinar Westin til Trondheimskonferansen.

Publisert 27.01.2007 kl 14:02 Oppdatert 06.11.2009 kl 13:34

Tips en venn på e-post:

Westin viste til flere undersøkelser som sier at det er klart høyere dødelighet blant ufaglærte arbeidere enn blant høyere funksjonærer. Det er samtidig klart bedre helse blant siste gruppe. Forskjellene kan bare delvis forklares i individuelle valg, forklarte han.

Undersøkelsen av helse og uførhet for Nord-Trøndelag viser at mannlige ufaglærte arbeidere fra 25 til 66 år har tre ganger så stor forekomst av uførepensjon som blant ledere og selvstendig akademikere.

- Disse tallene faller godt sammen med de fakta for Aker Verdal som Stein Aamdal viste oss i går, sa Westin. Aamdal viste til at kun tre prosent av medlemmene i verkstedklubben gikk av med vanlig pensjon. Halvparten gikk av med uførepensjon.

- Vi kan ende med en pensjonsreform som fører oss fra solidaritetsfolketrygd til en forsikringsfolketrygd, konkluderte Westin.

Ulikhetene et folkehelseproblem
Westin anbefalte forsamlingen å lese Gradientutfordringen, som er en publikasjon fra Sosial- og helsedirektoratet. De beskriver helsekjevheten i befolkningen på bakgrunn av inntekt, utdanning og status.

- Skjevheten må gjøres noe med og er ikke et spørsmål om enkelte grupper i ytterkant av befolkningen, men et spørsmål om å minske graden av helseulikheter i hele befolkningen, basert på sosial forskjeller, sa Westin.

- Løsningene er ikke målrettede velferdstiltak mot enkeltgrupper i motsetning til brede og inkluderende velferdsordninger, men et spørsmål om både og, med en vekt på det siste, mente han. Et eksempel han brukte er prisen på sukker og grønnsaker. Han mente at å sette ned pris på sistnevnte er eksempel på universell løsning som ville ha god effekt. Det i stedet for pekefingeren i opplysningskampanjene.

Han finner det påfallende at den rødgrønne regjeringen overtok retorikken til Bondevik-regjeringen i spørsmålet om tiltak mot fattigdom. Han mener de universelle løsningene burde være deres løsning.

Fagbevegelsen opphøyd i tredje
Hvem har tydeligst vært opptatt av velferdsstaten, spurte Westin forsamlingen. Og svarte selv med å ta en Martin Kolberg.
- Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen.

Han gikk i sin innledning gjennom noe av bakgrunnen for opprettelsen av velferdsstaten i flere vestlige land. I sentrum sto behovet for sosial orden og et kompromiss mellom arbeid og kapital.
- Skal velferdsstaten fortsette å være bærekraftig og holde tilbake klasseforskjellene, må fagbevegelsen plage politkikerne med spørsmålet, sa Westin.

Leder for ekspertguppe
Steinar Westin er professor i sosialmedisin ved NTNU. Det var i egenskap av denne rollen han var på Trondheimskonferansen.

Han er også leder for en ekspertgruppe, satt ned av Bondevik-regjeringen, for å se på sosiale ulikheter i helse. Gruppen skal se på utbredelse, årsaker og strategier for å begrense uliketene i helse. De har vært rådgivere for Helse- og omsorgsdepartementet i arbeidet med en stortingsmelding om sosiale helseulikheter. Den vil komme i løpet av vårsesjonen. Vår kilde mener den kommer allerede i februar.

- Jeg er spent på om vi får se et skifte i prioriteringer fra regjeringen, sa Westin.



REDAKSJONEN:

Ansvarlige redaktører:
Hanne S. K. Nielsen
Svein-Yngve Madssen
Redaksjonssekretær:
Einar Fjellvik

KONTAKT:

Besøk: Møllergata 39 (7. etasje)
Post: Postboks 231 Sentrum, 0103 Oslo
Telefon: 23 06 33 59/23 06 33 54
E-post: Redaksjonen
Annonser: Steinar Grønbekk

REDAKTØRANSVAR:

Frifagbevegelse.no er medlem av Fagpressen
og redigeres i tråd med
Redaktørplakaten
Vær Varsom-plakaten
Tekstreklame-plakaten
Formålsparagraf og etiske retningslinjer

UTGIVER:

Stiftelsen LO Media
Møllergata 39 (7. etasje),
Postboks 231 Sentrum, 0103 Oslo
Tlf.: 23 06 33 66
Daglig leder:
Tore Ryssdalsnes

Redaktøransvar
Redaktøransvar
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.