Reese stilte spørsmål ved hvordan NAV-reformen vil virke. Hun påpekte at reformen først og fremst er en organisatorisk reform, og at først i høst kom regjeringen med innholdet i tjenestene og de virkemidlene de vil bruke.

- Det er framover kommunene og staten skal etablere velferdskontor, og det blir avklart hvor stor del av sosialtjenesten som integreres i dem, sa hun.
- Fortsatt trenger vi ulike former for tiltaksplasser. Vi trenger tilrettelagt arbeid for de som har behov for det, sosial aktivisering og rehabilitering.

Delprivatisering
- Regjeringen legger opp til å kjøpe private tjenester for å kartlegge og hjelpe personer i NAV, men det må vi forhindre. Vi må kreve at det skal være offentlige tjenester.

- Vi trenger velferdskontor med gode universelle tjenester som er tilpasset den enkelte. Tjenestene må være tilgjengelige og oppsøkende.

Raus arbeidslinje
- Vi vil ha en human og raus arbeidslinje. Pisken nytter ikke. Det viser forskningen, sa Reese.

- Arbeidslinja gir grelle konsekvenser for de som klarer å havne i arbeid. Det er vi sosialarbeidere kjent med, sa hun.

Reese beskrev situasjonen for personer som er fattige og hvordan barn i fattige familier har det.
- Det er enkeltgrupper i det norske samfunn som er i en trengt situasjon. De trenger vår solidaritet. Fagbevegelsen kan ikke være seg bekjent av ikke å støtte dem. Vi kan ikke bare tenke på våre egne.

- Innstramninger i trygder, mangel på nasjonale normer for sosialhjelpstøtte og forskyvning fra rettighetsorientering til prestasjonsorientering gjør situasjonen bare vanskeligere.