”Følgende former for seksualopplæring og hjelp er tillatt:
Hjelp til onani.
Hjelp til personer som ønsker samleie med hverandre.
Hjelp til å kontakte en prostituert”
Dette kan man lese i en veiledning som det danske Sosialdepartementet sendte ut i 2001.
Men i fjor høstet besluttet København kommune å forby sine ansatte å hjelpe klientene til å besøke prostituerte.

– Fra vårt arbeid i sosialforvaltningen kan vi se at prostituerte har store fysiske, psykiske og sosiale skader. Og det vil være ulogisk og dobbeltmoralsk om vi med den ene hånd satte våre medarbeidere til å begrense skadene de prostituerte utsettes for, og med den annen hånd satte andre av våre medarbeidere til å ringe etter prostituerte. Og på den måten holde gang i prostitusjonen, uttalte Københavns sosialborgermester Mikkel Warming – som representerer venstrefløyspartiet Enhedslisten – til bladet Socialpædagogen tidligere i år.

Flere interesseorganisasjoner for handikappgrupper protesterer sammen med Socialpædagogernes Landsforening (SL) mot kommunens beslutning.
– Diskriminerende, mener for eksempel Stig Langvad, formann for De samvirkende Invalideorganisasjoner:
– Politikerne har snudd problematikken på hodet. Man tar muligheten for å oppsøke prostituerte fra en liten gruppe handikappede som selv ikke er i stand til å ringe til prostituerte, i stedet for å forby prostitusjon. Problemet blir verken større eller mindre av at handikappede nektes hjelp til å ta kontakt, sier han.

Ikke overdommer
Sosial- og likestillingsminister Eva Kjer Hansen nekter å være ”overdommer” i saken og viser til det kommunale selvstyre.
Socialpædagogen foretok i 2005 en rundspørring til 27 institusjoner over hele landet for fysisk og psykisk handikappede. 11 svarte at de hadde formidlet kontakt til prostituerte, 2 at de aldri ville gjøre det, mens resten kom med mer diffuse svar.

Marie Sonne, nestformann i SL, forteller at det bare er København som har besluttet å forby slik hjelp.
– Beslutningen forundrer oss. Politikerne blander et likestillingsprinsipp sammen med et sosialpolitisk problem, nemlig at noen blir tvunget ut i prostitusjon. Den formen for prostitusjon skal vi gjøre noe med. Det burde for eksempel stå i Sosialdepartementets veiledning at den prostituerte som den handikappede kjøper serviceytelser hos, ikke skal være utsatt for tvang eller på annen måte være nødstedt, sier hun til Fontene.
Sonne forteller at diskusjonen er 25 år gammel, og at den i sin tid førte til at fylkene begynte å utdanne sexveiledere. De kan dels hjelpe handikappede å kontakte prostituerte, dels hjelpe i konflikter der ansatte føler at de blir satt i situasjoner der grensene deres blir overtrådt.
Når København går foran med en slik beslutning, tror hun det henger sammen med at nettopp København tiltrekker narkomane prostituerte og ofre for menneskehandel.
– Jeg kan forestille meg at holdningen sprer seg til de andre storbyene, selv om det selvsagt finnes ofre for menneskehandel også i mindre byer, sier Sonne.
Hun spår at det svenske og kommende norske forbudet mot sexkjøp med årene også vil føre til en nasjonal debatt i Danmark.
– Historiske erfaringer viser jo at store debatter i nordiske land har gjensidig avsmittende effekt, sier hun:
– Når den tid kommer, tviler jeg på at SL vil endre sin nåværende holdning: Vi tar skarp avstand fra tvungen prostitusjon. Men selve serviceytelsen, at et menneske selger kroppen sin etter eget valg, vil det være dumt å prøve å stanse ved hjelp av forbud.

Les Socialpædagogens omfattende dekning av debatten her:
http://www.sl.dk/home/Socialp%C3%A6dagogen/Temaer/Seksualitet%20og%20handicap.aspx