Det er komplett uforståelig at staten nå skal skjerme ideelle organisasjoner i egne anbudsrunder, mener private barneverninstitusjoner på Vestlandet.
– Vi er ikke profitører. Skillet er unaturlig. De ideelle er ofte organisert
som stiftelser, det vil si at det er mindre gjennomsiktige på hva de bruker
penger til enn oss som driver som AS. Det er underlig hvis en tror at for
eksempel et kristent verdigrunnlag skal garantere for god økonomistyring.
Det sier leder for Aleris Ungplan region vest, Thomas Høiseth. Han har liten
forståelse for priskravene Bufetat retter til de private aktørene i
anbudsrunder om barnevern.
FO Hordaland arrangerte sist torsdag åpent møte under tittelen «Barnevern på børs». Til stede var bl.a. regiondirektøren for Bufetat, det kommunalt barnevern og ledere for private institusjoner som Aleris.
– Vi er like gode
– Vi er underlagt de samme tariffavtalene og krav til kvalitet som de
offentlige institusjonene. Hvorfor skal vi tvinges til å drive 15-20 prosent
billigere enn dem? Jeg er redd for at barnevernloven og prinsippet om
barnets beste nå er satt til side, av økonomiske hensyn, sier Høiseth til
Fontene.
Stortinget har vedtatt å redusere bruken av institusjonsbarnevern til fordel for hjemmebaserte tiltak og fosterhjem. Nedgangen i institusjoner skal tas ut blant de kommersielle aktørene, bekrefter statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet Kjell Erik Øie overfor Fontene. Fra nå skal derimot de ideelle organisasjonene som driver barnevern skjermes gjennom egne, lukkede anbudsrunder. De kommersielle aktørene skal på sin side fortsatt underlegges fri markedskonkurranse.
Skvises ut
Sosialfaglig leder for den private barneverninstitusjonen Hardanger
Fartøyvern senter, Olav Bolstad, er ikke i tvil om at anbudsrundene stryper
de private aktørene.
– På grunn av konkurranseutsetting har barnevernet nå blitt veldig forsiktig
med å plassere ungdommer hos oss. De vet jo ikke hvilken pris vi lander på
og dermed ikke om de kan bruke oss. Resultatet er for oss et underskudd på
1,5 millioner i år.
Dermed risikerer virksomheten å måtte stenge, og fire ungdommer kan miste
plassen sin.
– Hos oss har vi bare 70 prosent belegg i forhold til avtalte plasser i region
vest, det betyr 30 prosent tapt inntekt, fortalte Kjell Arne Gjeitrem, leder
i Tiltaksgruppen, et annet privat foretak.
– Vi er avhengige av hovedsakelig én kunde, staten. Vi som driver privat blir
sittende med all risiko og ingen garantier. Vi legger opp budsjett for et
visst antall plasser, men får bare betalt for dem som brukes.
Regiondirektør for Bufetat vest, Geir Kjell Andersland, avviste at etaten
behandler de private som spedalske.
– Vi bestiller private plasser etter behov. Det er vel ikke uetisk å unngå
bruk av offentlige penger på ubrukte plasser, svarte han.
Dropper individuell tilpasning
Bufetat prioriterer å fylle opp de offentlig drevne plassene, snarere enn å
se hvilke tiltak som passer best for den enkelte ungdommen, ifølge nestleder
for Bergen Akuttsenter for ungdom, Hilde Pedersen. Pedersen er med i et
tverretatlig utvalg som studerer den helhetlige utviklingen innen
barnevernet.
– En vurderer i liten grad hvilke barn som plasseres sammen i de offentlige
andrelinjeinstitusjonene. Tanken er at en plass er en plass.
Under møtet ble det nevnt eksempler på jenter med prostitusjonsproblematikk
som plasseres sammen med utagerende gutter og ungdom med psykiske problemer
som havner i institusjon mange mil unna nærmeste psykiater.
Etterlyser ryggdekning
– Jeg hører at FO er for en langsiktig avvikling av private
barneverninstitusjoner. Det gjør meg fly forbannet. Det betyr jo at min egen
fagforening ønsker å avvikle arbeidsplassen min! sa Olav Bolstad under møtet
i Bergen.
– Jeg skjønner ikke hva som oppfattes så uansvarlig med privat barnevern. Det
er Bufetat som er uansvarlig, som ikke plasserer ungdom, men lar dem hope
seg opp på akuttmottak. Det er vi private som får til de tilpassede
tiltakene, og vi tjener oss ikke rike.
– Jeg skjønner Bolstad og andres bekymring, men vi mener de privat drevne
tiltakene bør overtas av det offentlige, ikke avvikles, kommenterer
fylkessekretær i FO Hordaland, Kenneth Larsen, til Fontene.
– Tiltakene bør opprettholdes i samme form, men med offentlig eierskap.
Problemet nå er at det offentlige ikke bygger ut alternative tiltak når
private forsvinner.
FO Hordaland vil holde flere møter neste år for å følge opp bekymringene som
kom opp på torsdag.