Ifølge ACFTUs talsmann Zhang Jianguo har ikke arbeidere i Kina fått ta del i den enorme økonomiske veksten landet har opplevd de siste tiårene.Lønningenes relative andel av nasjonalproduktet falt hvert år siden 1983, sier den kinesiske fagbevegelsen.

Zhang uttalte nylig til den engelskspråklige avisen China Daily at det lave lønnsnivået er en viktig grunn til de mange ”hendelsene” på arbeidsplasser de siste årene. Ifølge kinesisk lov har ikke ansatte streikerett. Myndighetspersoner bruker derfor heller ikke ordet streik, men kaller det heller hendelser eller protester.

Urettferdig

ACFTU har også nylig gjennomført en undersøkelse om ansattes oppfatning av lønn og lønnsnivå. Resultatene viser at for nær en av fire arbeidere har lønna stått på stedet hvil de siste fem årene. Tre av fire spurte i undersøkelsen sier at de opplever dagens reguleringer av lønninger som urettferdig. Tre av fem sier at den største urettferdigheten er knyttet til at lønningene er alt for lave.

Ulovlige streiker

Lange arbeidsdager, dårlige arbeidsforhold kombinert med lave lønninger har utløst mange ulovlige streiker de siste årene. Noen har fått mer oppmerksomhet enn andre, blant annet streiker ved fabrikker som produserer for utenlandske firmaer. Sist ble det sett ved en fabrikk som produserer for Honda. Også aksjoner og selvmord blant ansatte i Foxconn, som produserer for den amerikanske datagiganten Apple, har fått mye oppmerksomhet.

Det er spesielt sør i Kina at streikene har vært mange. Det er også i dette området flest utenlandske selskaper har etablert seg, og det er også her den store tekstilproduksjonen befinner seg. En stor andel av de ansatte er migrantarbeidere. De har i mange år levd med elendige lønns- og arbeidsforhold.

Motstand

Myndighetene i landet ønsker fortsatt økonomisk vekst. De frykter at uro blant arbeidere og krav om høyere lønninger og bedre arbeidsforhold kan føre til at utenlandske selskaper ikke investerer i Kina, men velger å forlate landet til fordel andre lavkostland. Myndighetene er også redd uavhengige ansatterepresentanter, og holder fast ved at ACFTU er den eneste lovlige fagorganisasjonen. Samtidig synes de å innse at det er med en viss rett at arbeidere krever økte lønninger, og viser blant annet til ACFTUs nylig publiserte tall og undersøkelse. Myndighetene har gått så langt at de har oppfordret utenlandske og private selskaper til å forhandle om lønn med ansatte.

- Vi er klar over at enkelte arbeidsgivere frykter kollektive forhandlinger, at de unngår å gjennomføre dem og at de er redd for at økte lønninger vil skade bedriftens økonomi. Et annet problem er at mange i Kina ikke er klar over at de faktisk allere har forhandlingsrett, sier Zhang i ACFTU til China Daily.

Demokratisk valg

Kinesisk arbeidslivslov gir i teorien ansatte rett til å velge representanter for å forhandle lønn med arbeidsgiverne. Men i stor grad gjennomføres ikke dette i praksis. Erfaringene er også at i de tilfeller ansatte faktisk setter fram krav, responderer ikke arbeidsgivere.

Nå diskuteres imidlertid nye former for reguleringer for å styrke ansattes rett. Myndighetene i Guangdong-provinsen, et av hovedområdene for tekstilproduksjon, har ifølge offisielle meldinger diskutert med partene i arbeidslivet et nytt forslag som kan gi ansatte rett til å demokratisk velge representanter som skal ha rett til å forhandle lønn.

Ifølge kinesiske medier skal et forslag gå ut på at hvis mer enn en femtedel av arbeidsstokken ved en fabrikk krever lønnsforhandlinger med arbeidsgiveren, må den lokale ACFTU-klubben organisere et demokratisk valg av lønnsforhandlere/representanter. Hvis det ikke er en lokal klubb på arbeidsplassen, skal det nærmeste distriktskontoret/organisasjon arrangere et slikt demokratisk valg.

Riktig retning

Aktivister som følger kinesisk arbeidsliv tett mener signalene fra myndighetene er overraskende positive sett fra ansattes ståsted.

- Uten tvil en positiv respons fra myndighetene, sier Han Dongfang ifølge den engelske avisen The Guardian. Han Dongfang er direktør for det Hong Kong-baserte China Labour Bulletin, en organisasjon som følger utviklingen i arbeidslivet i Kina. Han mener forslaget viser en viktig endring i myndighetene håndtering av ansattes krav. Imidlertid påpekes det at det allerede er mange lover og reguleringer i Kina som i utgangspunktet er gode for ansatte i arbeidslivet, men at problemet ofte er manglende implementering lokalt og håndheving.