Ver.di er det nest største forbundet i tysk LO og organiserer ansatte i offentlig og privat tjenesteytende sektor. Andrea Kocsis var en hovedtalerne fagbevegelsen onsdag aksjonerte for en politisk kursendring i Tyskland.

Hun sier til FriFagbevegelse.no at fagbevegelsen er lei av at regjeringen stadig gjennomfører tiltak som favoriserer de rike og næringslivet, mens alminnelige lønnsmottakere må bære byrdene. I tillegg fører den økende offentlige fattigdommen til at flere og flere offentlige velferdsgoder blir kuttet helt vekk eller vesentlig redusert. Med 2,1 millioner medlemmer i Ver.di ser hun ingen grunn til å fire på kravene.

–Hva går galt i Tyskland?

–Hovedfeilen er at den konservative regjeringen fører en usosial politikk som gjennomgående er til fordel for de rike og den velstående middelklassen, mens vanlige lønnsmottakere får regningen. De siste årene har vi fått et stadig økende skille mellom de rike og en voksende gruppe direkte fattige mennesker. Kløften bare øker, sier hun.

Usosial sparepakke

Kocsis mener fagbevegelsen i større grad må opptre politisk og stille klare politiske krav til regjeringen i Berlin. I forbindelse med den omfattende sparepakken på 650 milliarder kroner, som regjeringen vedtok i juni, ble det fra regjeringssjefens side sagt at folk flest hadde levd over evne og at tyskerne må stramme inn beltet. Men det stemmer ikke, det forbundskansler Merkel sier, mener Andrea Kocsis.

–Spekulantene, konsernsjefene, industribossene og andre rike har levd over evne, og det var en vesentlig årsak for finanskrisen tidligere i år. Men det gjelder slett ikke normale lønnsmottakere. Vi har ikke levd over evne, slår hun fast.

Men den usosiale og skjeve utviklingen bare fortsetter. Kocsis viser til at så sent som tirsdag denne uke, da regjeringen la fram sin finansplan, framgikk det at inntektene for rike og for næringsdrivende vil øke med 4,5 prosent mens arbeidstakerne må nøye seg med 2,5 prosent inntektsvekst.

Ledigheten synker

Og det skjer til tross for at tysk næringsliv nå går så det griner. Ledigheten ventes å synke til laveste nivå siden den tyske gjenforeningen for tjue år siden, eksporten øker og statens skatteinntekter øker, men likevel tynes arbeidstakerne. Bruken av deltidsarbeid og midlertidige stillinger øker. De yngste og generasjonen 50 Pluss er overrepresentert i ledighetsstatistikken.

–Vedtaket i den forrige regjeringen, der sosialdemokratene var med, om å heve pensjonsalderen fra 65 til 67 år er fortsatt et problem for fagbevegelsen. Hva gjør dere?

–Vi krever rett og slett at dette vedtaket oppheves. En økning av pensjonsalderen fra 65 til 67 år betyr egentlig en pensjonsreduksjon fordi bare rundt 25 prosent av alle arbeidsføre over 60 år er i fullt arbeid. Arbeidstakerne skal altså betale pensjonsbidrag i ytterligere to år, men uten at de har arbeidsinntekt. Det blir jo fullstendig feil.

Sosialdemokratene på glid

–Sosialdemokratene er på glid og har nettopp vedtatt en såkalt pensjonskorrektur, dvs. at forlengelsen skal utsettes inntil et flertall av arbeidstakerne mellom 60 og 64 år er i fullt arbeid. Er det godt nok?

–Nei, det er ikke godt nok, men for SPD er det første skritt for å komme ut av en politisk vanskelig situasjon. Men vi er ikke så opptatt av hva SPD gjør nå. De er ikke lenger i regjering. Det er de konservative partiene som styrer. Der må vi rette skytset, sier Andrea Kocsis.

Ver.di og tysk fagbevegelse krever også at det overføres mer penger til kommuner og delstater. På grunn av lavere skatteinntekter blir stadig flere velferdsgoder fjernet eller redusert. Svømmehaller, biblioteker og teatre blir stengt eller de øker prisene til uakseptable nivåer. Veier og bygninger forfaller, tilskudd til kollektivtransporten blir kortet og barnehagene blir dyrere og dyrere. Dette vil Ver.di ha en slutt på ved at inntektene for det offentlige styrkes.

Ny skattepolitikk

–Vi har hatt en rekke skattereduksjoner som bortfall av formueskatt, vesentlig lavere arveavgifter og opphevelse av selskapsskatten. Dette har virket negativt for kommuner og delstater. Nå snakker regjeringen om å avskaffe kommuneskatten, men vi krever at den heller økes. Lokalsamfunnene trenger mer ressurser for å opprettholde og utvikle velferdsstaten.

Samtidig med dette snakkes det om å innføre enda en ny form for å beskatte ordinære inntekter. Det vil fagbevegelsen motsette seg.

–Vi vil at formueskatten gjeninnføres og at arveavgiftene heves til et normalt nivå. I tillegg må alle planer om å lempe på selskapsskatten legges til side. Vi mener dessuten at det bør innføres skatt på finansielle transaksjoner, slik at også spekulantene må betale sin del. Selv en finanstransaksjonsskatt på bare 0,05 prosent vil skaffe 20 milliarder Euro årlig i statskassen, sier Andrea Kocsis.