Sju år etter at USA invaderte Irak går oppbyggingen av en demokratisk og fri fagbevegelse i landet veldig tregt, ja den blir direkte motarbeidet fra myndighetene.

Forfulgt og forbudt

31. august hadde www.labornotes.org en fyldig artikkel om forholdene for fagbevegelsen i Irak. Eksemplene er mange på hvordan fagforeningsledere, særlig i el- og oljesektoren, er blitt trakassert og forfulgt i løpet av det siste halvåret. Myndighetene har strammet grepet mot fagbevegelsen; Arrestordre er blitt utstedt på fagforeningsledere, noen er blitt forflyttet til andre deler av landet og andre er blitt nektet å reise ut av Irak.

I juli ble kontoret til elektrikernes forbund i Basra stormet og de ansatte ble satt på dør. Datorer, dokumenter og innholdet på bankkontoer ble beslaglagt, etter ordre fra olje- og energiminister Hussain al-Shahristani. Han har forbudt fagforeningsaktivitet i alle virksomheter som ligger under hans departement.

Mange er likvidert

Fra okkupasjonens start er titalls faglig aktive blitt drept. I januar 2005 ble Hadi Salih, internasjonal sekretær i den nystiftede irakiske landsorganisasjonen IFTU, torturert og likvidert på det grusomste, et drap som vakte internasjonal oppmerksomhet. Fagforeningsfolk i Irak mente den gang at restene av Saddam Husseins hemmelige politi stod bak drapet på Salih.

Lov 150

Under diktator Saddam Husseins tid var bare en regimetro faglig organisasjon tillatt og medlemskap var pliktig. I 1987 innførte han Lov 150 som forbød fagorganisasjoner i offentlig sektor; fra skoler og sykehus til industribedrifter og oljefelt. Fagforeningsfolk ble tvunget til å drive arbeid i det skjulte.

Da USA tok over administrasjonen i 2003 opprettholdt Paul Bremer, president George Bush Jr. sin utpekte mann, den gamle loven. Og slik er det fortsatt under regjeringen Maliki, til tross for løfter om det motsatte. Både i Bremers og den sittende regjeringens tid er det satt i gang privatisering av den statlig eide industrien, havner og annen transportinfrastruktur, og forsøk på å selge ut oljevirksomhet til internasjonale selskap. Argumentet er at statseid industri er gammel og dårlig drevet. Fagbevegelsen motsatte sig denne privatiseringen, særlig av oljefeltene og servicefunksjonene som trengs, og kritiserte den åpent. Da Bremer også ville senke lønningene for oljearbeiderne bidro han til en spontan bølge av faglig organisering som startet på oljefeltene i sør, og så spredte seg over hele landet.

Obama ikke noe bedre

Mens USAs militære styrkene er trukket ut i det siste, bygges det sivile sikkerhetsapparatet opp for å bistå og beskytte de internasjonale oljeselskapene som nå strømmer inn i landet for å utvinne rikdommene i Iraks oljefelt, skriver artikkelforfatteren David Bacon.

Mens Bush satt ved makta og lyttet til de såkalte nykonservative rådgiverne i sitt hoff var det et relevant spørsmål å spørre om fagforeningsknusing var middelet for å sikre at de store oljeselskapene kunne operere fritt. Artikkelforfatteren, mener at president Barack Obamas administrasjon ikke har forandret denne politikken.