I september 2008 lanserte regjeringa sin strategi for et anstendig arbeidsliv, og det er ikke det norske arbeidslivet vi snakker om, det er det internasjonale arbeidslivet.

LO har ønsket rapport fra regjeringa om hvordan dette arbeidet har gått, og på tre årsdagen for lanseringen sendte Gerd Kristiansen et purrebrev på vegne av LO. Hvordan har det egentlig gått?

– Vi trengte en felles strategi for alt arbeidet regjeringa drev med på når det gjaldt det internasjonale området. Det gjelder handelspolitikk, bistandpolitikk, eierskapspolitik og forholdet til ILO, forklarer statssekretær Jan Erik Støstad.

– Vi trengte å systematisere det og løfte det, sier han.

Oppsummerer syv punkter

Han møter Gerd Kristiansen på nestlederens kontor i folkets hus og med i dokumentmappa har han svar på Kristiansens brev.

– Dette er ikke bare et enkelt brev. Dette er en rapport som viser hvordan det har gått, sier Støstad.

Planen som ble lansert på en ILO-konferanse høsten 2008 inneholdt følgende sju punkter:

• Norge skal styrke innsatsen for arbeidstakerrettigheter globalt
• Norges politikk overfor ILO gis et løft
• Arbeidet med arbeidstakerrettigheter i andre land opprioriteres i utenrikspolitikken og bistandspolitikken.
• Norge skal være pådriver for å fremme betydningen av anstendige arbeidsvilkår også i handelspolitikken.
• Arbeidstakerrettigheter skal være et viktig element i næringspolitikken. Norske selskap skal vise samfunnsansvar.
• Styrke kontroll og håndheving av lover og regler for arbeidslivsstandarder
• Norske erfaringer utnyttes for å forbedre arbeidslivsstandarder i andre land

Glipptak i Colombia

– Vi har vært en sterk pådriver utad for å synliggjøre denne strategien og ikke minst for å få den etablert, sier Kristiansen. Hun er svært fornøyd med at hun har fått et så utfyllende svar.

– Dette gjør at vi kan se på punktene om vi er fornøyd og også gripe tak i de områdene hvor vi ikke er fornøyd, sier Kristiansen som ikke unnlater å nevne «glipptaket» da Efta med Norges støtte holdt på inngå en handelsavtale med Colombia uten at arbeidstakerrettigheter var på plass. Colombia er et av verdens verste land for fagforeningsaktivister.

– Selv om vi har fått gjennomført en del, er verdens arbeidstakerproblemer langt fra løst, sier han og peker på to tendenser. Det ene er at stadig flere i verdenssamfunnet ser betydningen av arbeidstakerettigheter og ILO. Det andre er at den økonomiske krisa presser dem tilbake.

Den 11 sider lange rapporten oppsummerer en sterkere samordning mellom departementene i Norge, og en reell oppvurdering av ILO.

Støstad bemerker at han i møtet med ILOs sjef, Juan Somavia, har fått ros for strategien. Somavia trodde ikke det fantes noen tilsvarende strategi i noe annet land.

Kristiansen og Støstad er enige om at mye er oppnådd, spesielt innenfor handelsområdet. Et anstendig arbeidsliv er integrert i all aktivitet. Men de har ikke kommet like langt innenfor bistandsområdet.

Dårlige erfaringer i Bangladesh

– Vi har avtalt møte med den nye bistandsministeren, Heiki Holmås, da skal vi drøfte disse tingene, sier Kristiansen.

Støstad forteller at UD planlegger en egen konferanse om samfunnsansvar til høsten hvor ILO vil bli invitert. Her kommer temaer som hvordan integrere arbeidslivsstandarder i hele leverandørkjeden og offentlige anskaffelser til å bli berørt.

Telenors erfaringer fra Bangladesh er ikke glemt. De fikk en stygg ripe i lakken da det ble oppdaget at ansatte hos underleverandører jobbet under helt uakseptable forhold.

– Hjelper dette? Kan du vise til konkrete eksempler på at dette internasjonale engasjementet gjør det bedre for arbeidsfolk?

Gerd Kristiansen svarer at med norsk hjelp har afrikansk fagbevegelse satt arbeidstakerrettigheter bedre på dagsorden gjennom et trepartssamarbeid, likestillingen i russisk arbeidsliv hadde ikke kommet så langt uten samarbeidet med norsk fagbevegelse og palestinsk fagbevegelse hadde ikke stått så sterkt uten backing fra Norge.