Det var LOs organisasjonsutredning, vedtatt på LOs representantskapsmøte 15. juni i 2004, som vedtok å sette i gang to forsøksprosjekter for å få vurdert tverrfaglige arbeidsformer i organisasjonsbyggingen. Valget falt på Mosjøen og Notodden. Ulf M. Ulriksen og Janne Hegna har med base i LO-sentrene ledet hvert sitt prosjekt som ble avsluttet ved årsskiftet etter vel ett års varighet. Begge trekker den samme konklusjonen: Å jobbe faglig på tvers av alle forbundsgrenser gir resultater i form av nye medlemmer, mer fornøyde medlemmer og flere tariffavtaler. Forutsetningen er nærhet og lokalkunnskap og selvsagt nok ressurser. Det er fortsatt mye idealisme blant LOs mange tillitsvalgte, men dugnadsånd og idealisme gir ikke smør på brødet.

Janne Hegna, prosjektleder og styremedlem i LO Notodden, oppsummerer sine erfaringer slik:
- Vi kjenner det lokale arbeidslivet og lokalmiljøet. Vi er nær medlemmene. Vi kan komme på kort varsel, og vi kan komme igjen og igjen. Det er hovedingrediensene til at vi har lyktes, sier Hegna, som kan kvittere med 8 inngåtte tariffavtaler og 55 nye medlemmer fordelt på flere forbund.
Hun forteller videre at hun har fått bekreftet betydningen av LO-senteret i en tid da mange forbund legger ned lokale fagforeninger og kontorer.
- Arbeidstakere trenger mye oppfølging i form av samtaler og svar på spørsmål, særlig i virksomheter med ”rabiate” arbeidsgivere. Det å kunne stille opp på kort varsel - ansikt til ansikt - gi støtte og raske tilbakemeldinger er helt nødvendig. Det er en type oppfølging og medlemsservice som regions- og fylkeskontorer mange mil unna aldri kan yte, sier Janne Hegna.

Ulf M. Ulriksen, prosjektleder og leder av LO Mosjøen, oppsummerer også forsøksprosjektet i Indre-Helgeland som vellykket og kan vise til 81 innmeldinger og 10 tariffavtaler. Ulriksen brukte den første tiden av prosjektperioden til kartlegging og faglig nettverksbygging. Det resulterte i erkjennelsen av store faglige ”gråsoner”.
- Det finnes ikke ett av LOs 25 forbund som har oversikt og kontroll over sitt organisasjonsområde. I hver by finnes gråsoner med x antall ukjente som ikke er organisert og bedrifter uten tariffavtale. Hvem har de beste forutsetninger for å håndtere disse gråsonene? Forbund som sitter langt unna eller et lokalt apparat? Svaret er selvsagt det lokale apparatet. Det er både best egnet til å se denne gråsonen og dernest gjøre nødvendige tiltak. Ordtaket om at den som har skoen på, vet hvor den trykker, er et godt bilde på situasjonen, sier Ulriksen.

Også han understreker betydningen av LO-senteret.
- Forbund som ikke har lokal forankring med et kontor har bruk for våre ressurser mer og mer. Selv om forbund legger ned og sentraliserer sin virksomhet, så er medlemmene igjen. De bor der de bor og trenger service og oppfølging. Det er det bare LOs lokale organisasjonsapparat som kan yte. Skal fagbevegelsen overleve må vi leve etter Robin Hood-prinsippet: De sterke må hjelpe de svake. Fagbevegelsen er aldri sterkere enn det svakeste ledd, understreker LO-lederen i Mosjøen og kommer med en kraftig oppfordring til LO og forbund:
- Desentraliser ressursene! Den jobben vi gjør på LO-sentrene gjør vi for alle forbund. Men dessverre følger det ikke penger med oppgavene. Valgkampen og LOs egen debatt skapte stor entusiasme. Den må ikke skusles bort.

Både Janne Hegna og Ulf M. Ulriksen håper at LO og forbundene tar tak i de gode erfaringene fra forsøksprosjektene og bruker dem i det videre organisasjonsarbeidet. De synes det ville være svært trist hvis rapportene bare ble arkivmat.
- Praktiske hindre mellom forbundsområdene må bygges ned, slik at det blir lettere å bli fagorganisert uansett yrke eller bosted. I dette arbeidet kan LOs lokalorganisasjoner og LO-sentrene spille en viktig rolle, understreker Ulf M. Ulriksen.
- Den lange valgkampen viste at vi kan bite fra oss. På den andre siden har vi meget store utfordringer lokalt. Vi må være så ærlige at vi innrømmer at den faglige aktiviteten på lokalplanet er faretruende lav i mange sammenhenger. Tusenkronersspørsmålet er hvor lenge LO kan opprettholde sin faglige og politiske styrke hvis lokalapparatet fortsetter å forvitre, sier Janne Hegna.

Forsøksprosjektet har også gitt andre erfaringer.
- Jeg trodde ikke arbeidslivet var så tøft. Jeg er blitt sjokkert. De som sier at fagbevegelsen har utspilt sin rolle vet ikke hva de snakker om. Den trengs mer enn noensinne. Sosial dumping gjelder ikke bare utenlandske arbeidstakere. Det er en annen verden jeg har sett i små bedrifter, spesielt der ungdom og damer jobber, sier Janne Hegna. Hun har dessuten fått erfare at selv om bedrifter har tariffavtale, så betyr ikke det at alt er såre vel.
- Ledelsen overholder ofte bare de bestemmelser de selv vil. Brudd på tariffavtalen var langt større enn jeg trodde. At vi trengs lokalt er det ingen tvil om.

Erfaringene som Janne Hegna har høstet i forsøksprosjektet med verving og nytegning av tariffavtaler vil nå LO Notodden gjerne videreføre i et nytt toårig prosjekt. Det er tenkt å være et spleiselag. Forbund som mangler lokal fagforening og som har et visst medlemspotensiale i Notodden og omegn inviteres til samarbeid. Men alle forbund som ser verdien av å jobbe tverrfaglig for å styrke LO-fellesskapet, er selvsagt velkommen til å delta.

Ifølge Janne Hegna skal de satse på en enkel modell for medlemsverving som passer alle forbundsområder, og som forutsetter tverrfaglighet og lokal forankring. De har kalt den VOLT-modellen; verving, oppfølging, lokal forankring, tverrfaglig organisert.Vervearbeidet vil bli rettet mot de områder/bransjer som forbundet prioriterer. Det kan dreie seg om tegning av nye tariffavtaler og om verving i bedrifter med lav organisasjonsgrad. Hovedmetoden skal være personlig kontakt med gjentatte bedriftsbesøk. Konkret og inngående kunnskap om tariffavtalene, LOfavørordningene og andre medlemsfordeler er en forutsetning.

- Verving og organisasjonsbygging er ingen oppgave for folk som helst vil sitte på et kontor. Ingen melder seg inn på grunn av allmenne oppfordringer på mail, papir eller fancy nettsider. Personlig kontakt og oppfølging er alfa og omega. Det lærte prosjektet meg. Dessuten må man kunne avtaleverket og fordelene med LO-medlemskap; juridisk bistand, AFP, ferie, arbeidstid, velferdspermisjoner, LOfavør, forsikringsordninger, kontingent osv. Uten denne kunnskapen er det hensiktsløst å forsøke å verve medlemmer. Folk vil ha reine ord for penga. De vil vite hva det koster og hva de får igjen, sier Janne Hegna. Ennå er ikke det nye prosjektet oppe og går. Janne Hegna, som er tiltenkt prosjektlederjobben, håper og jobber for at det skal bli virkelighet. Oppfordringen går til LO og forbundene.
- Mulighetene og utfordringene er mange og det finnes sikkert flere veier å gå. Men en ting er sikkert. Gamle løsninger duger ikke lenger, sier Janne Hegna

.