Nye folkevalgte regioner skal erstatte fylkeskommunen. Ansvars- og oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune er nå på plass. Om regionen vil bli mer populær blant folk enn hva fylkeskommunen har vært, vil tiden vise. Skeptikerne er mange, og nå pågår heftige diskusjoner og dragkamper blant fylkespolitikerne om hvor mange regioner landet skal ha og hvor grensene skal gå. Det er de nye fylkestingspolitikerne som velges i høst som får jobben med å ta endelig avgjørelse. Og det må de gjøre innen 1. desember. Men det er Stortinget som skal ha siste ord om hvor de nye regiongrensene i kongeriket skal trekkes.

Fylkeskommunen har siden den ble opprettet i 1976 blitt fratatt mange oppgaver og er i dag i langt mindre grad enn tidligere en velferdsprodusent. I 1988 ble ansvaret for sykehjem og psykisk utviklingshemmede overført til kommunene. I 2002 overtok staten ansvaret for spesialisthelsetjenesten ved opprettelsen av statlige, regionale helseforetak. Fram til da hadde drift av sykehus vært fylkeskommunens viktigste oppgave.

I 2004 ble barnevernet, familievernet og rusomsorgen også statliggjort. Omorganisering av det ytre apparat til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond medførte også at fylkeskommunene mistet mange oppgaver. Fylkeskommunen har med andre ord blitt tappet for mange sentrale oppgaver. Det de står igjen med er videregående opplæring, tannhelsetjenesten, regional og lokal samferdsel, næringsutvikling, folkehelsearbeid, kultur og kulturminneforvaltning. I tillegg er fylkeskommunen tillagt en rolle som regional utviklingsaktør. Undersøkelser viser imidlertid at flertallet av fylkeskommunene ikke har lyktes i særlig grad med dette arbeidet.

Oppslutningen fra velgerne har dalt sakte men sikkert fra valg til valg. Ved fylkestingsvalget i 1975 var valgdeltakelsen 70,3. Ved forrige valg i 2003 var det bare 55,6 prosent av velgerne som fant bryet verdt. Lokal tilhørighet og identitet er viktig for folk. I 1993, 2001 og 2003 ble det gjennomført undersøkelser om tilknytning til forskjellige geografiske områder. Disse viser at tilknytning til Norge er aller viktigst. Dernest kommer bydelen, byen eller bygda de bor i. Deretter følger kommunen og landsdelen omtrent på samme nivå. Fylket kommer lavest. Innbyggerne har også til dels svært lav kunnskap om hva fylkeskommunen steller med, den er for de fleste en fjern og mindre relevant. En av hovedintensjonene med forvaltningsreformen er å snu denne trenden, skape nytt engasjement og interesse for regionalpolitikk blant innbyggerne. Mer demokrati gjennom økt folkelig oppslutning, økt desentralisering og en revitalisering av folkevalgte organer er blant ja-argumentene.

Norge er inndelt i 19 fylker; 18 fylkeskommuner og Oslo kommune, som har ansvar for alle fylkeskommunale oppgaver innenfor kommunens grenser. Fylkesinndelingen i Norge har vært relativ stabil siden landet på 1660-tallet ble delt inn i 12 fogderier, senere amt. Etter delinger økte antall amt til 20 fram til 1866. I 1837 ble formannskapslovene, som ga bestemmelser om amtskommunen og etablering av en folkevalgt representasjon; amtstinget, vedtatt. I 1918 blir amt og amtsting endret til fylke og fylkesting. Antallet fylker var uendret fram til 1972 da Bergen ble en del av Hordaland.

Etablering av fylkeskommunen i 1976 innebar direkte valg til fylkestinget, egen administrasjon og direkte beskatningsrett. Fylkesmannen trådte ut av fylkestinget og ble fritatt ansvaret for å forberede saker for fylkestinget. De folkevalgte overtok styret. Fylkesordføreren ble fylkeskommunens rettslige representant. Før 1976 var det kommunestyrene som fikk velge representanter til fylkestinget i forhold til kommunens innbyggertall.

Kommunene (431) og fylkeskommunene er både politiske institusjoner og forvaltningsorganer. Det vil si at de skal fungere i spenningsfeltet mellom lokalsamfunnets behov for å styre egen utvikling og statens behov for å iverksette nasjonal politikk på lokalt nivå og med lokal medvirkning.

Regionreformen vil få konsekvenser for fylkesmannsembetet. Det vil bli redusert fra dagens 18 til det antall regioner som reformen ender med. Men hva skal barnet hete? Navnet på statens regionale representant vil regjeringa avgjøre når regionreformen er på plass.

Det er store variasjoner fylkeskommunene i mellom, både når det gjelder antall innbyggere, antall kommuner og geografisk størrelse. Mens Nordland har 44 kommuner, har Vestfold bare 14. Finnmark er landets desidert største fylke med et landareal på over 48 500 km2, men har færrest innbyggere av alle, 70 000. Finnmarks areal utgjør mer enn de sju minste fylkene til sammen; Akershus, Oslo, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland.

Fylkesnummeret eies av Statistisk sentralbyrå og er en del av den internasjonale standarden ISO 3166. Da Bergen ble slått sammen med Hordaland i 1972 forsvant nummeret 13 fra fylkesnummerserien.

Kilder:
St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn – regional framtid
Wikipedia.no