Forslaget innebærer at enkelte muskel- og skjelettsykdommer i skulder, albue, håndledd og kne godkjennes som yrkessykdom. Ny på lista er også en psykisk sykdom – posttraumatisk stresslidelse – utløst av ekstreme belastninger i norsk arbeidsmiljø. Også fosterskader forslås som yrkesskade, dersom skaden skyldes påvirkning på mor under arbeid i svangerskapet.

Forutsetningen for at de ovennevnte sykdommene klassifiseres som yrkessykdommer er at det er en klar årsakssammenheng mellom eksponering i jobben og sykdommen.

Nakke- og ryggsykdommer samt hofteleddartrose ble vurdert på den nye lista, men droppet på grunn av manglende vitenskapelig dokumentasjon. Hjertesykdom på grunn av stress, støv og skiftarbeid er en annen sykdom som foreløpig ikke kvalifiserer som yrkessykdom, selv om mye forskning peker mot en årsakssammenheng. Det samme gjelder brystkreft på grunn av nattarbeid. STAMI- forskere og andre har dokumentert at sykepleiere med mye nattarbeid har større hyppighet av brystkreft, og nattarbeid er nå internasjonalt klassifisert som «sannsynlig kreftfremkallende».

Utvalget har vurdert disse lidelsene og forslår at det opprettes en instans som skal revidere lista jevnlig. Den skal til enhver tid være i tråd med gjeldende medisinsk kunnskap. Det foreslås også et «sikkerhetsnett« som betyr at sykdommer som ikke står på lista på visse vilkår kan godkjennes som yrkessykdom.

I løpet av kort tid sender Arbeids- og inkluderingsdepartementet utvalgets innstilling, NOU 2008:11, ut på høring, sammen med forslag om ny organisering på yrkesskadeområdet. Regjeringen tar deretter sikte på å legge fram forslag til ny lov om yrkesskadeordningen våren 2009.

Det finnes i dag to lovfestede ordninger som gir økonomisk kompensasjon ved yrkesskader og yrkessykdommer; folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven.

Dette er en sak som lenge har vært moden for revisjon. Forskriftene over godkjente yrkessykdommer ble vedtatt i 1935. Lista over yrkessykdommer har altså stått uendret i over 70 år, og bærer preg av å ha blitt laget for arbeidslivet i datidens industrisamfunn. Siden den tid har innslaget av kvinnelige arbeidstakere økt voldsomt, samtidig som det norske arbeidsmarkedet er veldig kjønnsdelt. Kvinner som har slitt ut helsa med tunge løft i helse- og omsorgsektoren har som hovedregel ikke vært berettiget til yrkesskadeerstatning.

Utvalget skriver i sin innstilling av «det relativt ensidige industrifokuset har bidratt til en betydelig kjønnsskjevhet i godkjenning av yrkessykdommer». Mange har hevdet at dagens yrkessykdomsordning representerer en systematisk diskriminering av kvinners arbeidsforhold og sykdommer. Det at 88 prosent av godkjente yrkessykdommer i Norge gjelder menn, kan bidra til å underbygge en slik tolkning, innrømmer utvalget.

Den foreslåtte lista bærer likevel preg av at det er yrkessykdommer i mannsdominerte yrker som blir godtatt. Etter utvalgets oppfatning har det ikke noe med kjønnsdiskriminering å gjøre, men er alene et uttrykk for manglende dokumentasjon av årsakssammenhenger i en del typiske kvinneyrker.

Så spørs det om regjeringen holder seg strikt til det medisinske ekspertutvalgets innstilling i sitt endelige lovforslag, og i hvilken grad man lytter til partene i arbeidslivet.

Meningene spriker som vanlig blant arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene som inngikk i referansegruppa til ekspertutvalget. LO og andre arbeidstakerorganisasjoner hilser den nye lista velkommen, men synes det er uheldig at belastningslidelser fortsatt ikke er foreslått tatt inn.

LO og Unio mener at de store kvinnedominerte yrkesgruppene, for eksempel i helse- og omsorgsyrkene, bør få rett til kompensasjon ved yrkesskade/sykdom som er påført gjennom arbeidet. Det som kjennetegner slike typiske kvinnearbeidsplasser er ofte tidspress og få arbeidstakere i forhold til jobben som må utføres.

Akutte løfteskader faller utenfor yrkesskaderegelverket selv om arbeidet er årsaken til skaden. LO peker også at belastningslidelser fra arbeid i renholdsbransjen og andre områder i servicesektoren, er ekskludert. I noen sammenhenger kan det være vanskelig å dokumenter belastningslidelser, medisinsk og rettslig. Men dette er ikke noe argument for at belastningssykdommer generelt skal være unntatt, ifølge LO.

Av de nærmere 10 000 som i 2006 fikk tildelt uførepensjon som helt eller delvis ble beregnet etter særregler for yrkesskader, var over 70 prosent menn. Det er derfor en rimelig antagelse at yrkesskadeordningen bidrar til å sementere eller øke de eksisterende inntektsforskjeller mellom menn og kvinner, framholder LO. Utgangspunktet må være at prinsippet om at forurenseren skal betale, også må gjelde på arbeidslivets område. En bedrift som ikke har råd til å forsikre seg mot ulykker eller belastningslidelser er etter LOs syn per definisjon ikke levedyktig.

Kortversjonen fra NHO er at et nytt regelverk og nye godkjente yrkessykdommer vil bidra til sykeliggjøring og frafall fra arbeidslivet. Hvis myndighetene åpner opp for å godkjenne de foreslåtte lidelsene, vil NHO at det utarbeides en nøyaktig oversikt over krav til diagnose, eksponering og varighet av sykdommene. NHO mener det er ekstra viktig å holde fokus på funksjonsevne fremfor sykelighet for å understøtte arbeidslinjen. Mulige økonomiske konsekvenser av forslaget er også beheftet med stor usikkerhet, peker arbeidsgiverne på.

I dag koster yrkesskadeerstatningen staten i underkant av 1 milliard kroner per år. Utvalget har under arbeidet med innstillingen sett til Danmarks nokså strenge godkjenningspraksis av yrkessykdommer. Dersom Norge følger de samme akseptratene som i Danmark, vil beregnede merkostnader beløpet seg til i overkant av 300 millioner kroner, ifølge utvalget.

Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser er antagelig det arbeidsmiljørelaterte problemet som koster samfunnet mest, anslagsvis minst 30 milliarder kroner i 2005. Tall fra NAV viser at det for 2005 ble registrert 7 141 nye mottakere av uførepensjon for muskel- og skjelettlidelser. 2 380 av disse antas arbeidsrelatert.