Trondheim Folkebibliotek er et av de få bibliotekene som kan vise til en bedre statistikk. De har økt besøkstallene de siste årene.

Avishjørnet i Trondheim Folkebibliotek (TF) rommer en håndfull mennesker som sitter og leser dagens ferske utgivelser. Her har du alle mulige aviser fra Norges kriker og kroker. Og en del utenlandske aviser i tillegg. Dette er bare noen få av godbitene et bibliotek har å by på.

«Kari» er blant de som nyter godt av biblioteket. Hun er 80 år og har brukt denne offentlige institusjonen siden hun var syv år gammel. Den eldre damen vil være anonym med hensyn til familie og venner, sier hun. «Kari» har fått lest fire aviser i dag og nå bærer det hjem igjen. I rullatoren hennes har hun tre bøker av Kim Småge og Fredrik Skagen.

– Jeg låner alltid tre bøker, så bytter jeg de til tre nye når jeg har lest dem, og det tar sjelden lengre tid enn tre dager, smiler den eldre damen lurt.

– Jeg er strålende fornøyd med tilbudet her så dette er mitt andre hjem.

I den andre enden av biblioteket er det barneavdeling. Barnehager, besteforeldre og stolte foreldre bringer ungene hit. Magnus Sveberg vil lære seg nye rampestreker og får hjelp av bibliotekar Trine Myhr til å finne boka til Per Inge Torkildsen. Pedagog, Kristin Kosberg, har tatt med seg Rosenborg barnehage på tur. De er her ofte for å finne bøker og informasjon til nye temaer i barnehagen.

– Biblioteket i Trondheim er en fantastisk ressurs for oss, her finner vi masse nyttige bøker som vi slipper å kjøpe. Dessuten er det så greit å bestille det vi trenger av bibliotekarene her, skryter hun.

Stemningen er på topp og det er ingenting som tyder på at dette biblioteket sliter med verken materialer eller gjester.

Negative tall
Ikke alle folkebibliotekene her til lands er så godt bemidlet som det i Trondheim. De negative tallene som har blitt lagt fram i en ny rapport er en konsekvens av lengre tids nedgang i den offentlige stasingen på bibliotekene. På 1980-tallet var det over 1300 folkebiblioteker, nå finnes det drøyt 850 igjen. Åpningstidene på filialene og den fysiske utrustningen har heller ikke vært av den positive sorten. Det rapporteres om slitte bygninger og interiør. Flere bibliotekfolk er bekymret over utviklingen.

– En veldig bekymringsverdig, om enn ikke overraskende utvikling, sier Jon Birger Østby i ABM-utvikling, Statens senter for arkiv, bibliotek og museum.

– Medieressursene på folkebiblioteket var lenge gode, men all den tid midlene går ned, måtte det til slutt bli synlig i tilbudet, og en nedgang var nærmest uunngåelig.

Østby er alvorlig bekymret fordi innkjøpsmidlene til folkebiblioteket har hatt en jevn nedgang over flere år. Hvis vi skal ha gode folkebiblioteker, så må de ha gode medieressurser - lydbøker, tidsskrifter, musikk, film og så videre - men uten nye midler blir dette vanskelig, mener han.

– Biblioteket vil, om det ikke styrkes, oppleves som stadig mindre aktuelt. Og det er særlig den digitale utfordringen vi må møte. Hvis du ikke kan gå til biblioteket og finne et rimelig bredt og oppdatert utvalg av digitale tjenester, så vil ikke biblioteket være et godt sted lenger. Da vil folk søke andre steder. Og ikke minst overfor svakerestilte grupper er dette viktig, understreker Østby.

Skånet for nedskjæringer
Klokken nærmer seg halv elleve. Det betyr barnetime på TF. Avdelingsleder for barne- og ungdomsavdelingen, Trine Myhr, setter fram stoler. Noen minutter senere fylles det opp med nysgjerrige barn og det er klart for historien om den gretne marihøna. Barna sitter klistret med store øyner. Myhr tar seg god tid, forteller med en dramatisk stemme og gir dem det de har kommet for; God gammeldags underholdning på den enkle måten.

– Vi har blitt skånet for store nedskjæringer og jeg føler ikke at budsjettet setter begrensninger på jobben min. Det er klart at vi må prioritere hva vi skal kjøpe og være kreative. Vi har ikke råd til alt vi har lyst på, men det kunne vært langt verre, sier Myhr.

Hun skryter av bibliotekets lokaler, lange åpningstider syv dager i uken og høye besøkstall (1,3 millioner i året). Utlånstallet er riktignok synkende, men ikke så dramatisk som resten av landet.

– Færre utlån kan ha noe med at folk har bedre råd og fordi de fleste bøkene kommer fort ut i pocketutgaver, ikke nødvendigvis fordi vi har et dårligere tilbud, sier Myhr før tre jenter kommer og vil ha hjelp til å finne noen bøker.

Tenker nytt
Myhr innrømmer at biblioteket må følge med i tiden for å vinne gjester. Effektivisering i form av automatiske innleveringssentraler og mange lån per ansatte gjør at ressurser kan frigjøres til å prioritere nye medier, for eksempel DVD, internett og lydbøker. Næringslivet har også kommet på banen for å drifte biblioteket.

– Vi må tenke nytt. Vi jobber tett med aktører i kommunen og i nærmiljøet. Eksempelvis kommer det studenter fra Dronning Mauds Minne og holder barnetimer, det frigjør litt ressurser i huset og vi arrangerer også konserter her. Om det ikke er store profitten, så er det i alle fall en god markedsføring av biblioteket, forteller Myhr.

Færre aviser og tidsskrifter
At heller ikke TF vasser i penger kan Hanne Dahlen bekrefte. Hun har ansvaret for tidskriftene, for noen år siden hadde hun rundt 400 titler, nå kan biblioteket tilby 310 forskjellige. Hun må ta vurderinger på hvilken av tidskriftene som er mest populære for å kutte ned tilbudet.

– Hadde vi hatt mer penger så kunne vi nådd ut til flere brukere og språkgrupper. Men som de fleste andre biblioteker går budsjettet dessverre bare en vei, sier hun men understreker at TF ikke lider noen nød.

LO for sentrale forhandlinger
Bibliotekar, Einar Rædergård, er mer bekymret for folkebibliotekene rundt forbi enn i Trønderhovedstaden.

– Vi har ikke så mye å klage over her, jeg synes vi har et godt tilbud som befolkningen nyter godt av. At besøkstallene går ned i landet kan man alltids snu til noe positivt. Færre gjester betyr bedre kvalitet per besøk, sier han optimistisk.

Rædergård er en av de få bibliotekarene som fortsatt er medlem i Fagfornundet. De fleste andre har blitt medlem av bibliotekarforbundet. Lojaliteten til LO-forbundet er ifølge ham enkel.

– Jeg har på følelsen av at Fagforbundet er mer opptatt av store sentrale forhandlinger, og det er en modell som jeg støtter mer enn lokaloppgjør og individuell lønnsfastsetting.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSKKO