Det er lenge siden LOs tillitsvalget fylket seg bak «Arbeid til alle er jobb nummer én». Men kan vi trenge parolen igjen?

Siden nyttår har den økonomiske krisa tatt et steg nærmere. USA opplever nedgang i veksten. Det amerikanske bankvesenet lider enorme tap. Det er stor usikkerhet i boligmarkedet. Vil boligkrakket komme eller vil prisene flate ut?

For første gang på mange måneder viser januartallene for arbeidsledigheten, økt ledighet. Arbeidsplasser forsvinner. I Trondheim går trykkeriet, AIT, konkurs. I Skien blir Nordbook med 60 ansatte lagt ned. Norske Skog stenger en papirmaskin på Follum ved Hønefoss.

Kommer arbeidsledigheten nærmere? Vil finanskrisa slå inn og skape arbeidsledighet?

Fortsatt viser ledighetsstatistikken at 44 640 mennesker ved utgangen av januar var arbeidssøkende. Samtidig kjemper regjeringa for at det nye pensjonssystemet skal få folk til å jobbe lenger.

Nei, sier ekspertene. Det er ingen som venter økt ledighet i år, kanskje neste år.

– Økningen i ledigheten fra desember til januar vil jeg ikke legge særlig vekt på. Vi hadde en måned i sommer hvor det var større økning. I realiteten er januartallene uforandret fra måneden før, sier kontorsjef Hans Kure i NAV.

NAVs prognoser går ut på at det fortsatt vil være lav ledighet i dette halvåret med en utflating mot slutten av året. Norge har et svært lavt ledighetsnivå, og NAV tror det er urealistisk å regne med at det vil gå mye lenger ned.

– Men vi forventer en liten vekst i ledigheten i 2009. Dette skyldes at det nå er stor usikkerhet knyttet til amerikansk økonomi, og at vi etter hvert regner med noe svakere vekst internasjonalt, sier Kure.

Nestleder av samfunnsøkonomisk avdeling i LO, Eystein Gjelsvik, støtter Kures syn. Han tror ledigheten i år vil ligge under ledigheten for i fjor, men er litt mindre optimistisk når det gjelder hva som kommer til å skje i 2009.

– Vi kommer nok til å oppleve en avmatning i sysselsettingen i løpet av året som kommer til å fortsette inn i 2009. Men å spå en økonomiske utviklingen mer enn et år av gangen blir ren gjetning, sier Gjelsvik.

I Fellesforbundet har de ikke egne prognoser, men støtter seg på prognosemakerne i andre institusjoner.

– Men nå ser dere at det er flere bedrifter som har problemer, er ikke det et tegn på at de dårlige tidene kommer til Norge?

– Nei, dette er ikke noe nytt. Bedriftsnedleggelser lever vi med hele tida, sier rådgiver i Fellesforbundet, Norvald Mo.

– Hadde du spurt meg for to uker siden om uroen på amerikanske børser ville hatt noen effekt på det norske arbeidsmarkedet, hadde jeg med bred penn svart nei. Nå er jeg ikke så sikker, sier Knut Sunde, direktør i Norsk Industri.

– Da vi la fram konjunkturrapporten vår for to uker siden ringte vi rundt til masse konsernfolk for å høre hvilken effekt dette hadde, og alle svarte at det hadde ingen effekt.

Han mener at problemet er knyttet til de som er nødt til å hente inn kapital. For dem blir det dyrere. Men han medgir at han er usikker, synes det er vanskelig å spå. Han bruker som eksempel at ingen trodde at det som begynte med noen søplelån i USA skulle få så stor effekt på internasjonal økonomi.

– Norsk industri har en solid ordrereserve. I den grad vi ser nedgang i ordreinngangen er det fordi en del bedrifter vegrer seg for å ta i mot nye ordre.

Ifølge tall fra NAV er det 130 000 arbeidsplasser i bedriftene som står ubesatt. Dette kommer på toppen av rekordstor sysselsetting og innvandring. Nettoinnvandringen til Norge i fjor var på 40 000 mennesker. Da NHO spurte sine medlemsbedrifter i november, var åtte prosent av stillingene i bedriftene ubesatt. Det var 2 prosentpoeng høyere enn året før.

– Resultatet av børsuroen vil være moderat på kort sikt. Det er veldig mange nasjonale drivere som kompenserer for usikkerheten i finansmarkedene, sier Tor Steig i NHO. Han viser også til at det kan være et problem for de bedriftene som må på børsen for å hente inn ny kapital for å finansiere veksten. Det kan bli vanskeligere å klare det.

Steig er godt fornøyd med at norsk banker er forholdsvis skjermet for konsekvenser av børsuroen. Både Nordea og Dnb NOR har sendt ut meldinger om at de er mindre berørt av det som skjer i USA. Det kan virke som om bankene har lært av hva som skjedde i begynnelsen av 90-tallet.

– På langsikt vil vi være avhengig av hva som skjer i den amerikanske økonomien. Når et så stort internasjonalt økonomisk lokomotiv som USA reduserer farten, er det fare for at vi kan få en dominoeffekt.

– De bedriftene som er eksponert i eksportmarkedene vil være spesielt utsatt. En svak dollarkurs vil kunne føre til at bedrifter som kjøper inn i norske kroner og euro, men som selger i dollar, vil være svært utsatt. Da vil lønnsomheten og lønnsevnen gå ned, mener NHO-økonomen.

Steig mener at handlingsregelen vil kunne gi en motstimulans og gi norsk økonomi en buffer mot internasjonale konjunkturer. Handlingsregelen innebærer at den norske staten kan bruke 4 prosent av avkastningen av Statens petroleumsfond, Utland, det som tidligere ble kalt Oljefondet innenlands.

torgny@lo-media.no