Det ble splittelse i regjeringa på spørsmålet om tjenestedirektivet. Her ser LO-Aktuelt nærmere på bakgrunnen for direktivet, splittelsen i regjeringen og fagbevegelsens rolle.

– Arbeidstakerne vil være bedre tjent med tjenestedirektivet en uten, sa statsminister Jens Stoltenberg da han presenterte Arbeiderpartiets standpunkt om tjenestedirektivet på en pressekonferanse etter et møte i stortingsgruppa 13. november i fjor.

– SV er bekymra for at direktivet vil undergrave arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår og svekke kampen mot sosial dumping. Vi tar på alvor de signalene som er kommet fra fagbevegelsen, sa finansminister Kristin Halvorsen da hun presenterte SVs syn samme dag.

Arbeiderpartiflertallet sørget for at tjenestedirektivet blir en del av EØS-retten. SV og Senterpartiet måtte se at de tapte en av sine viktigste saker.

Ikke museumsturister
25. mars 1957 er tolv menn samlet i Musei Capitolini i Roma. Museet er bygd på restene av gamle Roma og er mer enn 500 år gammelt. De tolv er ikke tilfeldige museumsturister. De tolv er stats- og utenriksministre fra Italia, Frankrike, Vest-Tyskland, Nederland, Luxembourg og Belgia. De er samlet for å underskrive det som seinere har blitt kjent som Romatraktaten. EUs første grunnlov.

Ministrene lover hverandre å bygge ned handelshindringene mellom de seks landene. Målet er å bygge et fritt indre marked. For å oppnå det nedfeller de fire grunnleggende friheter: Frihet for at varer, personer, kapital og tjenester skal kunne bevege seg fritt mellom medlemslandene i et Europeisk Økonomisk Felleskap, i Norge kjent ved den engelske forkortelsen, EEC.

EEC utvikler seg til EF og seinere til Den europeiske Union, EU. De seks har blitt 27 stater. I tillegg er Norge, Island og Liechtenstein gjennom EØS-avtalen knyttet til det indre markedet.

I mars 2000 vedtar EUs toppmøte den såkalte Lisboa-strategien. Strategien går ut på at EU innen 2010 skal bli «den mest dynamiske og konkurransedyktige kunnskapsbaserte økonomi i verden».

Handelshindringer
EU-kommisjonen oppsummerte at et nøkkelelement for å oppnå denne strategien er å få til et velfungerende indre marked for tjenester. Kommisjonen legger en strategi for hvordan dette skal lykkes. En rapport fra juli 2002 oppsummerer situasjonen.

Kommisjonen slår fast at dagens økonomiske vekst i hovedsak er basert på tjenester, og at hele 70 prosent av bruttonasjonalproduktet og sysselsettingen utgjøres av tjenesteproduksjon.

Vekstpotensialet i tjenestesektoren kan ikke realiseres fullt ut fordi fri flyt av tjenester i det indre markedet ble møtt av en rekke barrierer, heter det.

Rapporten nevner problemer med å kunne etablere seg i andre land på grunn av at tjenesteprodusentene må gjennom en langvarig godkjenningsprosedyre. Det er problemer med å få godkjent medbrakt utstyr, problemer med markedsføring, distribusjon og service.

Selv om mange av de tekniske handelshindringene er fjernet, er de erstattet med lover og regler som gjør fri flyt av tjenester over landegrensene vanskelig, mener EU-kommisjonen i 2002.

Rapporten oppsummerer at disse handelshindringene gjelder for alle sektorer og har en dominoeffekt som gjør at produktene blir dyrere. Dette er en pris som forbrukerne må betale. Det er særlig de små og mellomstore bedriftene som ikke våger å etablere seg i nabolandet fordi det er så mye byråkrati.

Søppel over grensa
Rapportforfatterne anbefaler den enkleste løsningen, én godkjenning er nok. Hvis en bedrift er godkjent i sitt eget hjemland, vil det også være godkjent for oppdrag i andre EØS-land. Dette prinsippet kalles opprinnelseslandsprinsippet.

Et eksempel som trekkes fram er to heismontører som på ti dager skal installere en heis i et na- boland. For at de skal kunne gjøre dette, må de sende inn opplysninger om montørene til arbeidstilsynet og til sikkerhetsmyndigheter. Dette må skje på vertslandets språk.

Heisfirmaet mener at dette ikke bør være nødvendig, all den stund de allerede er godkjent i hjemlandet.

Et annet eksempel er avfallsfirmaer som for å hente søppel over grensen, må ha en ny godkjenning av nabolandets myndigheter til tross for at de har tilsvarende godkjenning fra hjemlandet.

Folk flytter for lite på seg er en viktig problemstilling i EUverden. Arbeidskraften er for lite mobil. Tjenestedirektivet skal hjelpe på mobiliteten. Økt mobilitet vil ifølge EU skape økt konkurranse om prisen på arbeidskraft. Mange kaller det press for lavere lønninger.

Bolkestein
Arbeidsvilkårene for arbeidskraft som jobber i et annet land enn hjemlandet er regulert i et eget EU-direktiv, utsendingsdirektivet. I Norge er dette en del av Arbeidsmiljøloven (§1-7). Direktivets formål er både å sørge for at EUs fire friheter blir opprettholdt og beskytte arbeidstakerne.

13. januar 2004 legges forslag om et tjenestedirektiv fram fra EU-kommisjonen. Det er EUkommissær for det indre markedet, nederlenderen Frits Bolkestein, som legger fram forslaget. Tjenestedirektivet blir raskt kjent som Bolkestein-direktivet, og slår inn som en flodbølge i europeisk fagbevegelse.

Før Bolkestein ble EU-kommissær var han direktør i oljeselskapet Shell og leder av det markedsliberalistiske «Volkspartij voor Vrijheid en Democratie» i Nederland.

Direktivforslaget bygger på konklusjonene fra rapporten fra 2002. Spesielt vekker opprinnelseslandsprinsippet mye motstand. Bolkestein er mer opptatt av forbrukernes rettigheter enn arbeidstakerrettigheter. Han mener at utsendingsdirektivet sørger for at arbeidstakernes rettigheter blir tatt hånd om.

Vaxholm
Fra l. mai 2004 utvides EU med ti nye land. Fra 1. januar 2007 følger Romania og Bulgaria etter. Hvis opprinnelseslandsprinsippet følges, vil en latvisk godkjenning gjelde for en bedrift som skal ta seg jobb i Sverige.

Og det er nettopp det som skjer. Det latviske firmaet Laval un Partnerí vinner anbudet på å bygge en skole i Vaxholm utenfor Stockholm i 2004. Laval mener at det har rett til å benytte seg av latviske lønns- og arbeidsvilkår på prosjektet. Det er ikke svensk fagbevegelse enige i, og innleder en blokade mot prosjektet. Laval går konkurs og må trekke seg fra prosjektet. Ved hjelp av Svensk Industri (NHOs søsterorganisasjonen) stevner Laval svensk fagbevegelse. EF-domstolen gir Laval rett, og påfører svensk fagbevegelse et nederlag som svir.

På rekke og rad følger EFdomstolen i Luxembourg opp med liknende avgiørelser. Vikingdommen, Laval-dommen, Rüffert- dommen og Luxembourgdommen kommer i løpet av høsten 2007 og våren 2008 og slår fast at fri flyt av tjenester gjelder uavhengig av tjenestedirektiv.

Kompromisset
Europeisk fagbevegelse mobiliserer mot Bolkestein-direktivet. Opprinnelseslandsprinsippet må vekk. Det åpner for ytterligere sosial dumping. Men det er også andre problemer knyttet til forslaget. Hva er tjenester? I følge kritikerne er forslaget uklart på om tjenester også gjelder for eksempel helsesektoren. Vil tjenestedirektivet føre til en ytterligere privatisering av offentlig sektor? Det er store forskjeller fra land til land på hvilke tjenester som er organisert av det offentlige. Hvis det skal være konkurranse på en tjeneste må den i det minste delvis være privatisert. Kampen om hva som blir definert som en tjeneste, kan derfor være et spørsmål om hva som skal være offentlig. Et viktig spørsmål for fagbevegelsen.

7. mai 2005 åpner LOs 31. ordinære kongress i Folkets hus i Oslo. LO-leder Gerd-Liv Valla har lagt ned enormt arbeid i åpningstalen. Hun er innom det meste i den fem kvarter lange talen. Et av temaene Valla tar opp er sosial dumping. Hun krever: «Hvis det forhatte tjenestedirektivet ikke endres, krever vi at storting og regjering legger ned veto!»

Briten Jon Monks er tilhenger av fotballklubben Manchester United, men det er ikke lørdagens kampen mot Liverpool i FA-cupens 5. runde Monks har i tankene 14. februar 2006. Monks er generalsekretær for Den europeiske faglige samorganisasjon (EFS), og er i Strasbourg sammen med 50 000 fagorganiserte fra hele Europa. De skal demonstrere mot Bolkestein-direktivet. Norge er også representert i toget. LOs 1.-sekretær, Ellen Stensrud, og internasjonal sekretær Ingunn Yssen leder an.

Monks er i godt humør, og det er ikke bare fordi organisasjonen har mobilisert så mange medlemmer. Monks har snakket med Jan Andersson. Andersson er svensk sosialdemokrat og leder av EU-parlamentets komité for sysselsetting. Andersson kan fortelle Monks at det ligger an til et kompromiss mellom de konservative og sosialdemokratene om tjenestedirektivet i parlamentet. Saken skal ferdigbehandles 16. februar 2006. EU-parlamentet møter denne gangen i Strasbourg.

En gledestrålende Monks slår fast at kompromisset i EU- parlamentet er «en viktig seier for europeiske arbeidere: Bolkestein- direktivet er dødt». Han oppsummerer følgende punkter:

• Arbeidsretten er ute av direktivet. Det er utsendingsdirektivet som gjelder.
• Det enkelte lands forhandlingssystem skal respekteres.
• Tjenester av offentlig interesse som helsetjenester omfattes ikke av direktivet.
• Opprinnelseslandsprinsippet gjelder ikke.

Prosessen i EU fortsetter. EU-parlamentet fatter endelig vedtak i november 2006. EU-kommisjonen først i desember.

Den norske prosessen
Men i Norge har ikke prosessen begynt ennå. Tjenestedirektivet skal implementeres i EØS-retten med mindre Efta som består av Island, Liechtenstein og Norge, reserverer seg mot direktivet.

Rett før jul i 2006 sender daværende næringsminister Dag Terje Andersen direktivet ut på høring. Høringsfrist er satt til 22. februar.

Men LO har det travelt. Bare fem dager etter at EU-parlamentet har fattet sitt endelige vedtak, før EU-kommisjonen er ferdig og før direktivet er sendt ut på høring, begynner LO sin behandling.

Sekretariat skal behandle direktivet på møtet 20. november. Dagen etter EU-parlamentets vedtak blir sakspapirene sendt ut. En SMS-aksjon i løpet av helgen gjør at sekretariatsmedlemmene møtes av demonstranter når de kommer til Folkets hus.

Appellant er leder LO i Oslo, Kleiv Fiskvik. Han påstår at dette er et «kuppforsøk fra administrasjonen i LO». LO-leder Valla rister på hodet, og sier at møtet ikke skulle konkludere.

Men nå får saken sin egen dynamikk. Når sekretariatet behandler saken på nytt 4. desember har det blitt fart i den politiske prosessen. LO avventer regjeringa og bestemmer at saken skal opp på LOs representantskapsmøte den siste dagen i februar.

Konsekvensutredning
Det er en rar stemning når Roar Flåthen åpner representantskapsmøtet. I nesten to måneder har organisasjonen vært rystet av Valla-Yssen-saken. «Det er en vanskelig tid for oss alle, ikke minst for Gerd- Liv Valla», sier nestleder Flåthen. Valla kommer ikke, hun er sykmeldt.

Representantskapet krever en konsekvensutredning av tjenestedirektivet. Næringsministeren skrinlegger sin opprinnelige plan og gjør som LO krever. Det innebærer også en ny høringsrunde. Flere og flere forbund samler seg bak det som blir kalt «veto», men som i virkeligheten er at hele Efta reserverer seg mot å innføre tjenestedirektivet i egen rett.

Handel og Kontors forbundsstyre vedtar å kreve veto, EL & IT Forbundet, NTL, Postkom og Transportarbeiderforbundet er enige. Selv om Fagforbundet oppfattes som vetotilhengere fatter de ikke noe vedtak før i juni 2008.

Utsettelsen har gjort at saken kommer opp på Fellesforbundets landsmøte i oktober. Innstillingen til landsmøtet er ja til direktivet, eller rettere nei til veto. Men da saken kommer opp 11. oktober blir ledelsen nedstemt. Et klart flertall av delegatene går overraskende inn for å kreve at regjeringen avviser direktivet.

Nå har nesten alle de store LOforbundene vedtatt krav om å reservere seg. LO-ledelsen har ikke noe valg. Når LOs representantskap i mars 2008 behandler saken, vedtar det ordrett teksten fra Fellesforbundets landsmøte. Teksten er opprinnelig forfattet av opposisjonsleder i Fellesforbundet, Eldar Myhre.

1. mars legges konsekvensutredningene LO har krevd, fram. Konklusjonene er at tjenestedirektivet ikke vil ha alvorlige konsekvenser for arbeidslivet. NHO er fornøyd med utredningene. Senterpartiet og SV er kritiske.

På nytt skal tjenestedirektivet ut på høring. 13. oktober vedtar LOs sekretariat å si ja til direktivet hvis fire krav blir oppfylt:

• At tjenestedirektivet ikke er til hinder for tiltak mot sosial dumping.
• At allmenngjøringsinstituttet kan videreføres og utvikles
• At nasjonal styringsrett over viktige samfunnsområder kan beholdes
• At tjenestedirektivet ikke berører nasjonale arbeidsrettslige spørsmål.

Stoltenberg

Én måned etter faller avgjørelsen. Flertallet i regjeringa sier ja til tjenestedirektivet. De lover å oppfylle LOs fire krav. Men debatten stopper ikke.

De fire dommene, Laval-, Viking-, Rüffert- og Luxembourgdommene i EF-domstolen spøker i bakgrunnen. Et eksempel er Rüffert- saken. Den kom opp for EFdomstolen da et polsk firma ble pålagt å følge tyske tariffavtaler av myndighetene i Niedersachsen. EF-domstolen sa at det var ulovlig: «Hvis tyske tariffavtaler må følges ved slike byggeoppdrag, vil selskap i mange andre EU-land miste de konkurransefordeler de har som følge av lavere lønnsomkostninger ». Dette strider mot en av EUs fire friheter, fri flyt av tjenester.

Når Jens Stoltenberg sier at «arbeidstakerne vil være bedre stilt med tjenestedirektivet enn uten», er det fordi han mener direktivet tydeliggjør arbeidstakernes rettigheter.

Når motstanderne frykter direktivet, er det fordi direktivet er så uklart at mange avgjørelser blir overlatt til EF-domstolen. De fire dommene viser at det er lite å hente for arbeidsfolk og fagbevegelsen i den domstolen. De kan ikke skjønne hvordan regjeringa kan gi garantier som oppfyller LOs krav.