Rein og Tir jobber iherdig. Ved St. Olavs hospital i Trondheim har de arbeidstid fra 08.00 til 15.30. Men det er ikke behov for verken spisepause eller tissepause. Grunnen er enkel, de er roboter.

«Pass opp, robottransport på vei», skriker de på kav trøndersk og navigerer feilfritt avgårde. De lange gangene under det nye, flotte sykehuset i Trønderhovedstaden binder sammen sentrallageret og de forskjellige avdelingene. Her er også AGVrobotenes tumleplass. Deres jobb er å hente og bringe, bringe og hente, alt fra mat, avfall og forbruksmateriell til medisinsk verktøy og pasientsengetøy. Når de skal levere eller hente lasten sin på avdelingene må de ta heisen til riktig etasje og åpne dører, men det er ikke noe problem. De sniker bare i heiskøen og kaster ut vanlige mennesker på en høflig måte hvis det blir for trangt: «Fløtt dæ», «Kan du vær snill og fløtt dæ», sier de bestemt og firer ikke en tomme. AGVene er for det meste selvgående, selv batterioppladning trenger ikke sjefen å bry seg om.

De lengste traséene til AGVene er på nesten tre kilometer. Robotstaben til St. Olavs hospital er i dag på syv stykker, de kjører i snitt 120 turer på en dag. Det hadde blitt ganske mange skritt for oss vanlig, dødelige.

MONOTON JOBB

– Vi er veldig fornøyde med AGVene. De har vært både effektive og pålitelige. Etter hvert når hele sykehuset er ferdigstilt skal staben utvides til 22 mann, sier en stolt logistikksjef Roar Sommer.

– Det som AGVene gjør nå ble utført manuelt av personalet før. Det var både mer miljøbelastende og støyende. Med disse robotene har vi frigjort en del hender som kan gjøre andre viktige ting, som kanskje ikke er så monotone og kjedelige. Det er en vinn-vinn situasjon for de ansatte og produksjonen, sier Sommer.

Hvor mange menneskelige årsverk hver AGV kan erstatte er ikke sikkert ennå. Sommer forklarer at robotene må være noen år i drift før man kan sette endelig tall på det.

AGV-driftsoperatør, Helge Sjårud, forklarer at det foreløpig ikke er noen fare for at et sykehus blir drevet av bare maskiner. Med robotene har det kommet nye arbeidsoppgaver, for eksempel bemanning av datasentralen som styrer robotene og registrering av hvilke varer som skal hvor. Robotene er fortsatt dumme som hermetikkbokser, og frakter fra A til B. De har innprogrammert over 1 100 feilmeldinger, men det er bom stopp dersom de støter på problemer som ikke er forutsett. Derfor er det heller snakk om å flytte ressurser når robotene nå inntrer.

– Det er ikke noen fare for at vi kvitter oss med menneskelig arbeidskraft, langt ifra. De er fortsatt viktige resurser, og når vi vet at det blir arbeidskraftmangel i framtiden, er både mennesker og maskiner velkomne, sier Sjårud.

– Fordelen med maskinene er at vi slipper disiplinærsaker, fødselspermisjoner, og lunsjpauser, spøker han.

GAMMEL TEKNOLOGI

AGVene på St. Olavs er for så vidt høyteknologiske, men likevel ingen nyhet. De har vært i byen i snart tre år, og på verdensmarkedet i flere tiår. Nyhet er derimot roboten Anna. Hun er langt fra ferdig utviklet men har et stort potensiale.

Litt lenger sør i landet, er det forskningsdager. Et av teltene på Universitetsplassen huser nettopp Anna. Hun tiltrekker seg mye oppmerksomhet. Snart skal hun bryte håndbak mot Ole Gunnar Brend. Hun leker litt med den lille gutten men det blir til slutt lett match for Anna.

I løpet av noen år, kanskje fem år, vil Anna kunne utplasseres på sykehjem for å gjøre nytte for seg. Hvis vi ønsker det kan hun for eksempel hjelpe deg opp av sengen, følge deg til toalettet eller gi deg ryggmassasje, sier første amenuensis ved Universitet i Oslo avdeling for robotikk og intelligente systemer, Omid Mirmotahari.

– Om Anna skal kunne gjøre nytte for seg må det mer ressurser inn i slik forskning. Det er litt opp til politikerne når dette skal bli en realitet. Roboter som kan overta mange oppgaver som helsepersonell gjør i dag er ikke lenger fantasi, men de kan aldri ta fra menneskene omsorgen. Det vil være å gå for langt, sier Mirmotahari.

BILLIGE ROBOTER

I over femti år har vi forsket på roboter, og aktiviteten har ikke avtatt. Roboter har vært i industrien lenge, siden tidlig på 60-tallet. De første maskinene kunne bare utføre enkle, monotone og rutinepreget oppgaver, som å løfte ting fra et produksjonsbånd til et annet.

Med årene har robotene bare blitt mer og mer avanserte og gjort større og større inntog. De har tatt over mye av det menneskene utførte. Kostnadene på industrielle roboter har sunket vesentlig i forhold til kostnadene ved bruk av menneskelig arbeidskraft. I 1990 kostet det i USA i gjennomsnitt 100 årsverk å drifte en robot. I 2006 var prisen nede i 24 årsverk, ifølge tall fra International Federation of Robotics. Prisreduksjonen har ført til eksplosjon i antall roboter i drift. På verdensbasis finnes det nå over en million roboter, de fleste er bygd og utviklet i Europa og Japan. Over halvparten av de driftes i Asia.

INTELLIGENTE ROBOTER

Takket være den enorme utviklingen på IKT-siden de senere årene, har forskerne etter hvert kunnet prøve sofistikerte systemer og sensorer på morgendagens roboter. Dette gjør at de blant annet kan se, føle, bevege seg og arbeide med andre enn seg selv. Går alt som det skal vil robotene kunne utføre annet enn monotone og forhåndsprogrammerte oppdrag i framtiden. Robotforskerne kaller fenomenet for «mechatronics», maskiner som er bygd opp av mekaniske-, optiske-, sensor-, elektroniske-, dataog softwareelementer. Såkalte intelligente roboter.

Allerede nå er noen fabrikkroboter smarte nok til å kunne jobbe blant sine medarbeidere, og ikke bare i adskilte områder. Planen er at når de etter hvert blir smartere og mer avanserte kan begynne å bevege seg ut av fabrikken og til kontorer og hjem. Eller inn på sykehusene slik våre venner Tir og Rein, har gjort og slik som Anna kanskje vil gjøre. Enfunksjonelle roboter som kan støvsuge, klippe gresset eller utføre andre huslige oppdrag er etter hvert blitt kjent for folk flest, men likevel langt fra allemannseie.

Spørsmålet er når og om automatiserte maskiner kan gjøre samme inntog i folks hverdag slik som robotene har gjort i industrien de siste tretti årene. I så fall vil det bli frigjort mange hoder og hender, som kan være nyttig til andre oppgaver i samfunnet.

ENORM MANGEL

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og NHO har begynt å bekymre seg for det framtidige arbeidsmarkedet. Prognoser viser at det kommer til å bli kraftig vekst av eldre fram mot 2025. Det vil bli behov for 250 000 nye arbeidere. KS og NHO vet at det kommer til å bli store mangler og er åpen for teknologiske løsninger.

– Kommunal og privat sektor har felles utfordringer, derfor har vi inngått et samarbeid med NHO for å utrede muligheten for at roboter, sensorer, kameraer og andre nyteknologiske ting skal kunne frigjøre hender, slik at ansatte kan bruke mer tid på omsorg. Vi må begynne kartleggingen nå, om noen år kan det være for sent, sier strategisk rådgiver i KS Åshild Willersrud.

– I tillegg til at ny teknologi kan ha en positiv effekt på mangelen av arbeidskraft, ønsker vi at folk skal kunne bo hjemme og være selvhjulpne lengst mulig. Forprosjektet som varer i elleve måneder, fra april til mars neste år, består blant annet i å besøke bedrifter for å se hva de har å by på, om de har innovasjonskraft og utviklingskraft på feltet. Det er behov for nye muligheter i helsesektoren, sier avdelingsdirektør i NHO, Liv Ragnhild Teig til LO-Aktuelt.

STORT MARKED

Målet til KS og NHO er blant annet å gjøre bedrifter og forskere oppmerksom på hvilket marked som ligger her. Så langt har ikke forprosjektet avslørt at det vil dukke opp roboter med hender og føtter som hjemmehjelpere. Men sensorteknologi er veldig realistisk, mener Willersrud.

– Nei, det er ingenting som tyder på at vi skal begynne å sende roboter hjem til folk i stedet for ansatte med kjøtt og blod. Men det er mye teknologi som er ressursbesparende, for eksempel er det en sensorbasert talende badematte som utvikles. Den sier ifra hvis brukeren ikke bruker matten i dusjen og kan være med å forhindre ulykker, sier hun.

Willersrud og Teig har vært på studietur i Danmark i forbindelse med dette prosjektet. Der er de kommet mye lengre på feltet. Blant annet er det bevilget tre milliarder fra den danske regjeringen til såkalt velferdsteknologi. Selv om Norge ligger langt etter skjer det også et og annet her oppe.

Ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo jobbes det i dag med flere prøveprosjekter på ny teknologi i omsorgssektoren. Biomedisinske sensorer kan frigjøre mye arbeidskraft. Teknologien går ut på å kunne foreta daglige kontroller via en målestasjon i hjemmet. Med trådløs overføring vil pasienten kunne bevege seg fritt, dette avlaster både sykehjemsplass og hjelpepersonell. Fokuset til forskerne er å vise at teknologi kan tilby helsevesenet bedre og mer effektiv pasientoppfølging.

OVERVÅKING

– Dersom kritiske verdier overskrides, som for eksempel høyt blodtrykk eller lavt blodsukker, vil det bli sendt alarm til medisinsk personell som kan rykke ut. På den måten kan ansatte reagere hvis det skjer noe drastisk, istedenfor å bli bundet til å sitte og vente på at noe skal skje. Det kan også være mulig å sette opp kameraer og GPS-systemer slik at man kan ha oversikt over hva som skjer med en pasient og reagere deretter, forklarer Ole Bendixen, forskningssjef på SINTEF.

Han vil ikke bruke ordet overvåke, men heller uttrykket «våke over» pasienter.

– Informasjonen vi får via sensorene må være 100 prosent pålitelige før de kan brukes. Ved slik anvendelse av teknologien må vi være varsomme med personvernet. Vi må skape trygghet og tillitt. Men jeg tror valget er enkelt om alternativet er et sykehjem når man strengt tatt ikke trenger å være der.

– Sensorene som skal festes til kroppen kan også foreta direkte tiltak på pasienten. En blodsukkersensor kan for eksempel styre injeksjon av insulin hos diabetikere. Sensorbrikker implantert i kroppen vil altså fungere som en «kroppsdoktor» som følger deg overalt hvor du beveger deg og kan detektere sykdommer på et tidlig stadium, sier Dag Ausen som har vært forskningsleder for en nordisk studie på temaet.

– Med sensorer på kroppen til eldre eller andre pasienter vil helsepersonell få tilgang til fysiologiske data som kan lagres og gi en historikk. Dette er meget vik- tig for å kunne bedømme et sykdomsforløp. Når data kan leses direkte inn til en sentral, vil det også spare mange arbeidsoperasjoner på sykehuset, fortsetter han.

INNOVATIVE NORGE

Biosensorer kan altså gi bedre diagnoser, behandling og ressursutnyttelse. Håpet er derfor at ny biosensorteknologi vil kunne få større medisinsk betydning i årene framover enn antibiotika har hatt til nå. Skandinavisk forskning ligger langt framme i arbeidet med kroppsbårne og implanterbare sensorer, og det norske miljøet er innovativt med en næringsklynge i Oslo-området.

Så lenge personer med høy helserisiko kan overvåkes – periodisk eller kontinuerlig – ved hjelp av implanterte biosensorer, vil helsetjenesten kunne organiseres på en helt annen måte og ressursene utnyttes bedre. Likevel vil trolig sensorer forbli støttespillere for helsevesenet, og neppe overta legenes rolle på noe vis.