– Men vi vil ikke anse et ensidig pålegg som akseptabelt uten at det har vært gjennomført drøftelser med de ansatte, understreker forbundssekretær Clas Delp i Fellesforbundet.

Delp og Fellesforbundet har gjennomgått Høyesteretts domsavsigelse og vurdert konsekvensene av dommen for både ansatte og bransjen.

– Det er helt klart at denne dommen legger noen premisser for hvordan vi må forholde oss til tips og ulike deleordninger i fremtiden, mener Clas Delp.

Bakgrunnen for rettssaken
I midten av juni bestemte Høyesterett at tips fra gjestene ikke er en beskyttet rettighet for servitører. Og at tips heller ikke ansees som del av arbeidsavtalen.

Uenigheten oppsto ved Hotel Continental i Oslo vinteren 2005. Fordi de lokale partene ikke ble enige om en deling av tipsene hos Theatercafeen AS, ble saken oversendt til Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet (HRAF). HRAF og NHO Reiseliv forhandlet aldri om saken fordi begge mente at slike saker ikke var et forhold som tariffpartene kunne regulere. Den ble brakt inn for forhandlinger mellom LO og NHO, uten at det førte til en løsning, forklarer forbundssekretæren.

HRAF/LO tok derfor ut stevning mot bedriften, sammen med servitørene ved Theatercafeen AS. Poenget var å få en rettslig avgjørelse på om arbeidsgiveren, i kraft av hans styringsrett, kunne innføre deling av tips.

Ikke en sak mellom tariffpartene
– Vi har hele tiden hevdet at tips ikke er et anliggende mellom tariffpartene, og at eventuelle deleordninger for tips forutsatte at servitørene på den enkelte bedrift i fellesskap forpliktet seg til å dele den tipsen de mottok – enten med hverandre eller med andre arbeidstakergrupper, minner Clas Delp om.

– I lys av utviklingen i bransjen har vi også akseptert at pålagte deleordninger godtas der hvor ordningen enten ble etablert ved nyåpning, eller at pålegget om deling fremgikk som et helt klart vilkår ved ansettelsen. Dommen i seg selv endrer ikke tips til et anliggende mellom tariffpartene, mener Delp som har overenskomstansvar for hotell, restaurant og reiseliv i Fellesforbundet.

Innførte tipsdeling
En god stund før dommen falt i juni innførte ledelsen ved Theatercafeen AS en deling av tipsene - 65 prosent til de ansatte i salen (servitørene) og 35 prosent til kjøkkenet/hovmestere. Årsaken var at de lokale drøftelsene mellom klubben og ledelsen ikke førte til enighet.

Ingen fasit på fordelingen
Delingsmodellen skulle sikre at den enkelte ansatte som var omfattet av arbeidsgiverens pålegg, ble tilgodesett med en mest mulig lik andel av den totale "tipspotten".

– Verken delingsmodellen eller prosessen ved Theatercafeen i forkant har vært en del av vårt ankegrunnlag i saken, nettopp fordi modellen ga en likedeling mellom de ansatte som var omfattet av ordningen. Selve fordelingen på 65/35 prosent mellom sal og kjøkken/hovmestre ga en likedeling ved Theatercafeen AS og er slik sett ingen fasit på hvilken fordeling som vil gi en likedeling i andre bedrifter, påpeker Clas Delp videre.

Tips - gave eller lønn?
Høyesterett har kommet til at tips er en gave, og arbeidsgiveren har altså fått rettslig adgang til å fordele mottatt tips blant de ansatte.

– Dommen i seg selv endrer ikke tipsens karakter i forhold til tidligere praksis. Den enkelte ansatte er, som før, forpliktet til å oppgi mottatte gaver (tips) over en viss størrelse til ligningsmyndighetene, presiserer Delp.

Bør drøftes lokalt!
– Vi har ikke hatt innvendinger mot prosessen som ble gjennomført i bedriften før pålegget ble gitt. Den formelle fremgangsmåten kan derfor sees på som et slags eksempel til etterfølgelse i andre bedrifter som planlegger å gjennomføre et slikt pålegg, poengterer forbundssekretæren.

– Vi vil imidlertid ikke anse et ensidig pålegg om tipsdeling som akseptabelt uten at det har vært gjennomført drøftelser for å få på plass omforente løsninger før eventuelle pålegg gis, mener Delp.

Kan arbeidsgiver endre deleordninger?
Selv om Høyesterett ga arbeidsgiveren styringsrett til å innføre deling av tips, er det ikke en selvfølge at bedriften har rett til å endre allerede innførte deleordninger, mener Delp.

– Deleordninger som fremgår av den enkeltes arbeidskontrakt, interne avtaler om deling eller som er tydelig beskrevet i bedriftens rutiner om hvordan fordelingen skal foregå, kan ikke uten videre endres, understreker forbundssekretæren.

– Dommen tar stilling til arbeidsgiverens rett til å pålegge deling av tips i en bedrift hvor deling ikke foregår, og det er dermed ikke gitt noen åpenbar rett til å endre allerede innførte ordninger, påpeker han.

Fortsatt tips til bestemte medarbeidere?
En del gjester ønsker å gi tips til bestemte medarbeidere, forklarer Delp. Det er vanligvis blitt akseptert der hvor det praktiseres ulike deleordninger.

– Dommen tar ikke stilling til om gjestene fremdeles kan adressere tips til bestemte medarbeidere, men siden arbeidsgiver gis styringsrett til å fordele tipsen, er det tvilsomt om en slik praksis rettslig sett kan opprettholdes, mener Clas Delp.

Kan servitører nekte å motta tips?
Enhver person har rett til å takke nei til å motta en gave fra andre, men mottakeren kan ikke takke nei til å motta en gave på vegne av andre. En servitør kan derfor takke nei til å motta den andelen av tips hun eller han selv vil få, men kan ikke takke nei til å motta den andelen av tips som skal gis videre til andre arbeidstakere som følge av en deleordning, understreker forbundssekretæren.

Kan arbeidsgiver beholde tipsen?
Dommen tar kun stilling til arbeidsgivers adgang til å fordele tips fra gjestene mellom ansatte.

– Theatercafeen AS har ikke på noe tidspunkt hevdet eiendomsrett over tipsen, og har heller ikke fått en slik rett i kraft av dommen. Dersom arbeidsgiveren tar inn tips til egen inntekt, må dette følgelig inntektsføres på vanlig måte, mener Clas Delp.

– Spørsmålet om hvorvidt tipsen er en gave eller lønn vil naturlig nok dukke opp dersom en arbeidsgiver først inntektsfører tipsen, for så eventuelt å fordele den blant de ansatte, sier han.