Nærings- og Handelsdepartementet har bedt LO om sitt syn på hvilke konsekvenser det ville få for norsk rett hvis EUs tjenestedirektiv skulle vedtas. LO har igjen oppfordret blant annet Fellesforbundet å ta stilling til dette. I tillegg ble forbundet bedt om oversende de vedtak landsmøtet fattet om tjenestedirektivet i oktober i fjor.

Som kjent vedtok Fellesforbundets landsmøte i oktober 2007 at regjeringen skulle reservere seg mot EUs tjenestedirektiv "for å unngå å svekke vilkårene for å bekjempe sosial dumping".

Vil ha sterkere nasjonal lovgivning
Fellesforbundet har i flere år vært en meget sterk pådriver for en sterkere lovgivning mot sosial dumping i Norge. Bekymringen har hele tiden vært hvorvidt det er mulig å gjennomføre en slik sterkere nasjonal lovgivning uten at den kommer i konflikt med blant annet EUs tjenestedirektiv.

Formålet til EUs tjenestedirektiv er å sikre økt handel med tjenester, og et mer reelt frihandelsområde innenfor EU- og EØS-området. Frihandel betyr at man har felles spilleregler for å fremme handel - både med varer og tjenester. Frihandel betyr ikke null-regulering, men at man er enige om hva som skal reguleres og hvordan det skal reguleres.

EU - og norske muligheter
I sin høringsuttalelse har Fellesforbundet derfor særlig sett på hvilke konsekvenser EUs tjenestedirektiv vil kunne få for den nasjonale "kampen" mot sosial dumping. Altså om norske lover vil måtte endres som en konsekvens av innføringen av EU-direktivet. Bekymringen er at disse endringene vil kunne svekke den norske innsatsen mot sosial dumping.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i sitt høringsnotat lagt til grunn at regjeringens arbeid mot sosial dumping kan gjennomføres og er i tråd med EØS-avtalen og tjenestedirektivet.

Gjelder ikke tjenestedirektivet
Departementet understreker samtidig at de nylig avsagte dommene i EF-domstolen (Laval, Viking, Rüffert) går på tolkningen og rekkevidden av EUs utsendingsdirektiv og de alminnelige tjenestereglene i EU/EØS-retten. Departementet mener at avgjørelsene ikke har betydning for rekkevidden av eller innholdet i tjenestedirektivet.

Fellesforbundet ber regjeringen foreta en tilsvarende gjennomgang av det norske lov- og regelverket som følge av avgjørelsen i den såkalte Luxembourg-saken, den siste domsavsigelsen.

Utstasjoneringsdirektivet går foran
I sitt høringssvar til LO drøfter Fellesforbundet blant annet om EUs utsendingsdirektiv er overordnet EUs tjenestedirektiv. Utsendingsdirektivet inneholder bestemmelser som regulerer lønns- og arbeidsvilkårene til midlertidig utstasjonerte arbeidstakere. Ja, mener Fellesforbundet: EUs utstasjoneringsdirektiv går foran EUs tjenestedirektiv.

Forbundet viser i denne sammenheng til teksten i direktivet hvor det slås fast at reglene for å ivareta lønns- og arbeidsvilkår for utstasjonerte arbeidstakere ivaretas av nettopp utstasjoneringsdirektivet - "et direktiv som ved konflikt går foran tjenestedirektivet".

– Berører ikke arbeidsretten
Fellesforbundet mener også at EUs tjenestedirektiv som sådann ikke berører arbeidsretten eller forholdet mellom partene i arbeidslivet - som blant annet retten til å forhandle om og inngå kollektive tariffavtaler, eller retten til streik. Forbundet viser i denne sammenheng til Nærings- og Handelsdepartementets konklusjon i høringsnotatet.

I forbundets svar til LO omtales flere "verktøy" i kampen mot sosial dumping - som ID-kort på byggeplasser og forskriften om offentlige anskaffelser (inkludert den såkalte kontraktørklausulen som gir offentlige oppdragsgivere adgang til å stille krav om bestemte vilkår for å inngå kontrakt med tjenesteyteren).

Krever solidaransvar for lønn
Også Fellesforbundets krav til regjeringen gjentas: lov om solidaransvar for lønn, en bedre allmenngjøringslov og sterkere begrensninger på innleie - til fordel for fastansettelser. Og det ber regjeringen om å rydde opp i skogen av postkasseselskaper: "Målet må være å avskjære muligheten til å benytte NUF-selskap som skalkeskjul for useriøs virksomhet", heter det i notatet. NUF står for norskregistrert utenlandsk foretak.

Forbundsstyret etterlyste imidlertid en mer konkret konklusjon fra administrasjonens side og ønsket større fokus på landsmøtets veto-vedtak. Konklusjonen ble slik:

"Hvilken virkning tjenestedirektivet har på kampen mot useriøsitet i arbeidslivet og sosial dumping, er et spørsmål om hvilke muligheter og handlingsrom fellesskapsretten i EU gir, samt hvilke verktøy den til enhver tid sittende regjering er villig til å bruke for å bekjempe dette."

Veto-vedtak "førende"
Og videre heter det: "Fellesforbundets landsmøte vurderte tjenestedirektivet opp mot uavklarte spørsmål knyttet til arbeidet mot useriøsitet og sosial dumping og fattet følgende vedtak:

Regjeringa må bruke retten til å reservere seg mot EUs tjenestedirektiv for å unngå å svekke vilkårene for å bekjempe sosial dumping.

Fellesforbundets vedtak er førende for forbundets synspunkter på direktivet. Saken må avgjøres av regjeringen senest våren 2009. "