For selv om vi er født med fri vilje, og lever i et samfunn med grunnlovsfestet ytringsfrihet, betyr ikke det at vi på død og liv må gulpe opp alle sårt sammenskrapte, kunnskapsløse tankerekker så fort vi ser et blankt kommentarfelt på nettet. De såkalte sosiale medier — Twitter, blogger, Facebook, MySpace, kommentarfelt — har ødelagt ordenes verdi og diskusjonene som følger. Før i tiden hadde man respekt for meningsytringer. Om du ikke var enig, var argumentene i det minste gjennomtenkte og velformulerte. I dag kan en hvilken som helst trygda rasstapp med computer og altfor mye fritid uttale seg. Og ingen kjenner sin besøkelsestid.

Ta for eksempel Facebook og denne statusen som tydeligvis må oppdateres seks ganger daglig. Hva slags narsissistisk, selvopphøyende eventyrrus er det som får deg til å tro at noen i det hele tatt bryr seg? At katten din har blærekatarr, eller at det bare er to måneder og 14 dager igjen til det vannhodede avkommet ditt titter ut av sprekken, driter jeg en lang kabel i. Den eneste grunnen til at vi er venner på Facebook i utgangspunktet, er at jeg trodde du var en annen. Jeg er heller ikke interessert i hva du har sett på TV, hva du spiste til frokost, hvor du skal i ferien eller at du er i et «complicated relation-ship» med en ikke-navngitt person. Glemmes må heller ikke dama som oppdaterte statusen sin som en livesending fra fødestua, der hun kunne opplyse om at hun på et tidspunkt hadde seks centimeter åpning. Dette er oppmerksomhetssyke til det psykelige. En fødsel er ikke et mirakel og livet ditt er ikke så morsomt, spennende og interessant. Ikke for oss — ikke for deg. I hvert fall ikke mer spennende enn at du har tid til å informere de 300 facebook-vennene dine om hvordan dagene til enhver tid går. Hva med å drite i å plage oss andre med intetsigende og uartikulerte betraktninger av et sjeleløst, meningsdesperat liv og heller gjøre noe fornuftig og samfunnsnyttig? Noe det lukter stil av.

«Klinte til en FrP’er. Topp stemning!» er eksempel på god folkeopplysning og fortjener respekt. «Ranet nettopp en bank. Bli med til Mexico?» er et annet eksempel. Men inntil tilsvarende meldinger dukker opp på Facebook kan du, som jeg, ta til oss det gamle ordtaket om at taushet er gull og at det om sant skal sies er best å holde kjeft.

Mats Roger, (på en dårlig dag)

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr 10/2011)