15.05.12 - 08:39
14.05.12 - 18:19
16.05.12 - 55:07
16.05.12 - 33:06
16.05.12 - 48:34
16.05.12 - 37:31
16.05.12 - 47:41
15.05.12 - 13:07
15.05.12 - 18:44
14.05.12 - 48:04
16.05.12 - 04:30
15.05.12 - 29:48
14.05.12 - 39:07
Midt i en hektisk tariff-hverdag har LO-leder Roar Flåthen tatt seg tid til å svare på lesernes spørsmål om tariffoppgjøret. Les spørsmålene og svarene her.
På grunn av innspurten i forhandlingene med Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) ble dagens nettmøte med LO-leder Roar Flåthen noe amputert. I løpet av ettermiddagen er likevel omkring 40 av lesernes spørsmål blitt besvart. Nedenfor kan du lese spørsmålene og LO-lederens svar.
Født 30.11.47. Omstillingsavtale og virkemidler gir oss som fyller 62 år en anledning til å gå av uten å føle oss "tilovers" ved endringene i postkontornettet fremover. Er det virkelig sant at jeg da er født 1 måned for tidlig til å kunne jobbe i tillegg til min AFP? Har jobbet over 41 år i Posten. Spørsmålet er ang. ny AFP-ordning.
Skrevet av: Nils Arthur Oppedal
Det er riktig av din årgang får både folketrygd og AFP etter gammel ordning dersom du går av før 2010. Det betyr at du ikke får folketrygd før ved 67 år, og at du, om du vil gå av med AFP må få all din pensjon i perioden 62 til 67 år fra AFP-ordningen. Du kan derfor ikke jobbe amtidig som du tar ut AFP, uten at dette vil gi avkorting i pensjonen. Dersom du ønsker å jobbe kan du jo ta ut delvis AFP. Dersom du venter til etter 2010 legger vi til grunn at du slipper avkorting og får AFP etter nye regler.
HAr ikkje spørsmål, men syns dere må vere hardere i kritikken mot at man nå har sikret AFP for våre medlemmer.
Vi i LO jobber så klart for våre medlemmer og når da arbeidsgiverne og politikerne ikkje vil gi AFP til alle må vi jobbe for at våre medlemmer får det.
Så er det opp til folk om dei vil melde seg ut i protest eller melde seg inn for og sikre sin framtid.
Det er jo dette som er viktigt med og vere organisert.
Og sikre sin arbeidsframtid
Skrevet av: Reidar E. Holmefjord
Vi har sikret våre medlemmer en god AFP-ordning. Dersom de tilsatte ved en uorganisert bedrift organiserer seg i LO, vil vi også sørge for at disse får tariffavtale - og AFP. Borgerlige politikere, med Lars Sponheim i spissen har nok skutt fra hofta også denne gangen. I tillegg til AFP, har LO også sørget for en bedre Folketrygd til alle.
Er det mulig til å beregne lavlønns satsen på grunnlønn, fra neste hovedoppgjør? Det er mange som kommer skjevt ut med den beregningen som brukes i dag.
Skrevet av: Mads Tjøtta
I forkant av hvert oppgjør brukes det mye tid og ressurser på å finne den beste måten å beregne grunnlaget for lavlønnstillegg på. Vi har ikke funnet noen bedre, gjennomførbar modell en å benytte gjennomsnittslønn på overenskomstene. Det har jo den svakheten at ikke alle lavtlønte får tillegg, men mange av disse fanges opp av garantibestemmelser i overenskomstene. LO og forbundene vil fortsatt lete etter mer treffsikre modeller innenfor det statistikkgrunnlaget og de lønnssystemene vi har.
1 Gjeller den nye AFP ordningen kun for bedrifter med tariffavtale.
2. Hva er hensikten med og arbeide og få full AFP pott er vi utslitt og ikke kan arbeide taper disse i forhold til "friske " arbeidstakere hvor er da solidaritetslinjen
Skrevet av: Rolf Tjosevik
Alle som går av med AFP i den nye ordningen har opptjent en egen "pott" det er antall år denne potten fordeles over som blir forskjellig for de som tar AFP fra 62 år, og de som tar den ut senere. LO fikk også forhandlet fram forbedringer i Folketrygden for alle gjennom dempet og utsatt levealdersjustering.
Med den nye AFP ordningen vel i havn, står det fortsatt noen spørsmål ubesvart. Vil man med den nye ordningen komme bedre ut enn i dag for de som er født før 1963? Vil de to omtalte justeringene (spesielt tillegg til selve AFP påslaget og direkte reduksjon i selve levealdersjusteringen) ta høyde for hele levealdersjusteringen i den perioden man har afp? (62 - 66 år) Og de som er født etter 1963 - vil deres AFP reguleres med levealdersjusteringen fullt ut? Er dette et spørsmål som eventuelt blir gjenstand for forhandlinger i 2018?
Skrevet av: Inger Helene Vaaten
Det vi ikke vet, og som vil ha stor betydning for hvordan AFP vil slå ut for de som skal gå av med pensjon etter 2025. Dette gjelder utformingen av arbeidslivet, vil folk jobbe lenger? Det gjelder den økonomiske utviklingen, og det gjelder spørsmålet om hvor mye alleårsregelen vil bety av økt pensjonsopptjening for yngre generasjoner - og det gjelder selvsagt utviklingen i levealderen.. Fordi disse spørsmålene må besvares senere har vi lagt inn at utviklingen skal overvåkes av et partssammensatt råd, og at hele ordningen skal evalueres senest i 2017. Da kan evt behov for endringer og forbedringer løftes inn i hovedoppgjøret i 2018.
Hei.
For ISO faga off-shore tilhørende fob`n så ble årets oppgjør nok et mellomoppgjør hva angår kroner og ører og ikke minst manglende utjevning av de store forskjellene på tilleg som offshoretilleg og natt-tilleg,diettsatser,overtidssatser osv.
Vi har blitt diskriminert i årevis nå i forhold til kontaktører og operatørselskaper.
Jeg har ennå ikke motatt en eneste positiv tilbakemelding ifra mine medlemmer og det er ganske frustrerende.
Var det ikke en av intensjonene og forhandle frem oss tilhørende off-shore billaget i årets oppgjør?
Hva utgjør årets oppgjør for meg i kr og ører?
Kommentare og svar mottaes med takk!
Mvh:Ole Tommy Reite
Skrevet av: Ole Tommy Reite
De kravene du viste til ble reist i den forbundsvise forhandlingsrunden som Fellesforbundet gjennomførte, uten at det var mulig å presse gjennom det resultatet du og Fellesforbundet er ute etter. Det er sikkert ikke siste gang det kravet blir reist. Det generelle tillegget for deg er kr 2,- pr time, pluss evt endringer som følge av den forbundsvise runden. Den største delen av dine tillegg kommer vanligvis i de lokale forhandlingene, og de har ikke startet enda, så noe fasitsvar på det kan jeg ikke gi, men i snitt vil rammen på årets oppgjør være 5,6% år alle elementene er regnet inn.
Hvorfor får rengjøringsbransjen mer betalt enn vekter bransjen etter dette oppgjøret? Dem tjenner mer enn vekterene og har en lenger annsinitet stige?
Skrevet av: Henrik Hansen
Her er det garantiordningene som slår ut forskjellig. Renhold får et større garantitillegg enn vekterne, fordi deres overenskomst ligger på rundt 79 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, mens vekternes garantitillegg blir noe lavere fordi gjennomsnittet på deres overenskomst ligger høyere, på 86 prosent gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
hei. jeg er 22 år og tjener ca 250000 kr i året.likevel får jeg ikke lavtlønnstillegg ifølge klubblederen.hvorfor er det sånn?jeg bryr meg ikke om AFP en for d er jo over 40 år til for min del åsså sliter e nok med å leve nå.men det virker jo som dere bare tenkte på AFPen.men jeg vil gjerne leve greit fram til jeg blir så gammel...dere kunne jo tenkt litt på oss som ikke er så gamle.
Skrevet av: mikkel
Grunnlaget for lavlønnstilleggene er gjennomsnittslønna på overenskomsten din. Det betyr at du kan være lavtlønnet, men ansatt på en overenskomst der snittet er over 90% av industriarbeiderlønn. Det er lett å se at dette ikke er ideelt, men det er den beste måten vi har funnet for å fordele lavtlønnstilleggene. Det hører imidlertid også med til historien at mange overenskomster har garantibestemmelser som fanger opp dette, og derfor holder seg over 90%. Også de fleste overenskomster med lokal forhandlingsrett ligger over denne lavlønnsgrensa. Vi arbeider kontinuerlig med å finne en mer treffsikker metode for å tildele lavlønnstilleggene.
Synes du at det var rettferdig mot frisører å snytte lavlønstilleget? Det har blit poengtert flere år at statistikken ikke er real.Jeg vet hvor mye det jobbes fra lille fagforeningen till frisørene.Da når vi hører kommentarer som dette fra Tor-Arne Solbakken
"
Det var nokk ikke LO som sviktet frisørene, men bransjeforeningen i NHO var lite samarbeidsvilligg"
Er ikke det derfør vi tillhører LO at dere kan hjelpe oss i samarbeide med Fagforbundet?
Dette var meget trist,men må likevel gratulere med AFP. Det må vi støtte,bra jobbet der!
Skrevet av: Frisør med tarifflønn
Frisørene skulle nok hatt lavtlønnstillegg, dersom statistikken hadde vært korrekt. Sammen med Fagforbundet klarte vi å få hevet satsene i den forbundsvise forhandlingsrunden, men dere fikk ikke lavtlønnstillegget. Dette er et av de områdene som var viktig for at partene i meklingsmannens møtebok forpliktet seg til å gjennomgå hele statistikkgrunnlaget, med den målsetningen å gjøre statistikken bedre - noe begge parter er interessert i. Fint at du er fornøyd med AFP - det er vi også.
Jeg er født i 1945 og gikk av med AFP, som nevnt 1/1 i år. Jeg skjønner det slik at den "nye AFP ordningen" gir full adgang til inntekt ved siden av, uten reduksjon av AFP utbetalingen. Vil dette også gjelde for meg?
Skrevet av: Odd Trosvik
Nei det gjør det ikke. Du vil gå 100% på "gammel AFP" og på "gammel folketrygd".
Mener du virkelig at det som er forhandlet frem er super godt?
Hvis ditt svar er ja, så lurer jeg på om LO er ment for 45 åringer og eldre. Mener LO at vi under denne aldere bare skal finne oss et annet sted som kan ta vare på oss. Mener virkelig LO at vi fortsatt skal følge Yngve sin modrasjonslinje, når ledere inkludert dere selv bevilger dere utrolige tilleg. Jeg har sakt det lenge nå... Dere meler kun deres egen kake eller hva
Skrevet av: Leicester Egenes
Du er lite presis, så jeg er usikker på hva du er misfornøyd med. Vi mener vi har forhandlet fram et godt resultat, både i forhold til lønn og AFP. Kjøpekraftforbedringen neste år vil trolig bli på opp mot tre prosent, og det er meget bra. Og vi har prioritert de lavest lønte sterkt, noe som vil komme ikke minst unge arbeidstakere til gode. Vi har fått en ny AFP ordning, og AFP har aldri tidligere vært sikret for en så lang tid som den er etter dette oppgjøret, så ja - vi mener dette er et godt resultat. Det er imidlertid medlemmene som avgjør dette i uravstemning. Blir det NEI-flertall er forslaget forkastet - og vi er i streik.
Hei Roar
Ingen grunn til å slå seg på brystet for tre kroner i lavlønnstillegg. Ca 5900,-kr/år minus skatt. I min bransje er grunnlønna 260.000. Mange andre grupper ligger også på samme nivå. Om vi blir "løftet" med 10000,-pr/år føles ikke dette som et stort løft. Mektig irriterende når folk som tjener fra 500.000-600.000 og oppover forteller at nå må jeg være "ille førnøyd". Bare renta har siden mars i 2007 øket med 1,25%. Strøm, mat og andre faste utgifter er like dyrt for oss alle. Min påstand er at dere ikke har det minste begrep om hva det vil si å leve av 270000-280000 pr/år.
Skrevet av: Roger Nesøen
Lavlønnskravet sto sterkt i behandlingene av kravene på LOs representantskap, og det sto minst like sterkt i forhandlingsdelegasjonen. Resultatet ble et historisk godt lavlønnsoppgjør, med et tillegg på til sammen kr 5,- pr time for de lavtlønte, pluss at mange også fikk glede av garantiordninger og endringer på satsene. I sum var det mange lavtlønte som kom ut med 10% og mer i lønnsøkning. Jeg kaller det betydelige løft, og jeg tror flertallet av medlemmene vil være enig med meg i det.
Hei, jeg er født i 1976 og sluttet med utdannelse i 2000, Jeg jobber treskift på terminal med 30% skiftillegg, men regner ikke med at jeg orker det i lengden. Hvor mye får jeg i pensjon?
I dag tjener jeg 400 000 brutto.
Skrevet av: Petter H. Torp
Det er det helt umulig å si noe om nå, da det avhenger helt av din framtidige inntekt. På ditt NAV-kontor kan du imidlertid få en seviceberegning av din antatt framtidige pensjon basert på den lønnsutviklingen du kan forvente. Det er nok imidlertid slik at det er svært få på din alder som tropper opp på NAV-kontoret i et slikt ærend.
Jobber i møbel.Har en bruttolønn på 294.000kr inkl.skifttilleg ca.20.000,men får likevel ikke lavtlønnstilleg.Dette er et hån mot lavtlønnte!!! Kan dette være riktig
Skrevet av: Arnfinn Meisal,Vatne
Grunnlaget for lavlønnstilleggene er gjennomsnittslønna på overenskomsten din. Det betyr at du kan være lavtlønnet, men ansatt på en overenskomst der snittet er over 90% av industriarbeiderlønn. Det er lett å se at dette ikke er ideelt, men det er den beste måten vi har funnet for å fordele lavlønnstilleggene. Det hører imidlertid også med til historien at mange overenskomster har garantibestemmelser som fanger opp dette, og derfor holder seg over 90%. Også de fleste overenskomster med lokal forhandlingsrett ligger over denne lavlønnsgrensa. Vi arbeider kontinuerlig med å finne en mer treffsikker metode for å tildele lavlønnstilleggene.
Vi har grunnlønn fagarbeider 281.000.- uten tillegg kveld/natt. Hvorfor får vi ikke kr.3.- tillegget ? Taes det med overtid også og ledere når en regner ut gjennomsnitt ?
Er det rettferdig ?
Skrevet av: Karl Johan
Gjennomsnittet er uten overtid, og omfatter de som er dekket av overenskomsten. Ledere som er på andre lønnssystemer er ikke med.
hei, jeg er ansatt ved trelleborg viking og er organisert i industri energi. Jeg har en grunnlønn på ca. 265'000, alikevel får vi ikke lavtlønns tillegget på 3 kr. hvordan er dette mulig når gj.snittlig grunnlønn i industrien er på ca 334'000 og 90% av dette tilsvarer ca 301'000, hvis ikke vi er lavtlønna så veit faen ikke jeg...
Skrevet av: Morten Gamst
Grunnlaget for lavlønnstilleggene er gjennomsnittslønna på overenskomsten din. Det betyr at du kan være lavtlønnet, men ansatt på en overenskomst der snittet er over 90% av industriarbeiderlønn. Det er lett å se at dette ikke er ideelt, men det er den beste måten vi har funnet for å fordele lavlønnstilleggene. Det hører imidlertid også med til historien at mange overenskomster har garantibestemmelser som fanger opp dette, og derfor holder seg over 90%. Også de fleste overenskomster med lokal forhandlingsrett ligger over denne lavlønnsgrensa. Vi arbeider kontinuerlig med å finne en mer treffsikker metode for å tildele lavlønnstilleggene.
Det er beklagelig at man ikke fikk til en AFP ordning som blir gjeldende "for all framtid". Nå er det bragt inn nye årskull som vil være usikkre på sin framtid. Hvorfor ble det ikke tatt et oppgjør nå, for all framtid, uansett når en er født? Dette skaper usikkerhet. Levealdersjusteringer er og forblir en svært dårlig måte og fordele pensjon på. AFP var en måte og gi et håndslag til de som starta tidelig i arbeidslivet, og som ofte har tunge jobber. I offentlig sektor er disse og de dårligst betalte. Med forbehold om at offentlig sektor nå forhandler, hvordan vil disse komme ut i framtida? For det finnes mange hundretusner med inntekt på rundt 250 000 og under det, med tunge jobber som ikke klarer mer når de er faktisk 60 år. Det er her problmet ligger, ikke for professoren på 62 som skal gå av med AFP, og samtidig kunne fortsette og jobbe! Dette blir og sløse med offentlige midler. Hvordan blir en AFP pensjon for en med 250 000 i årsinntekt i framtida, og som ikke orker og fortsette å jobbe? (jeg trodde det var meningen med AFP fra starten av, men nå er det blitt noe helt anna)
Skrevet av: Anders Aslesen
Stortinget har vedtatt en ny Folketrygd, og den nye AFPen måtte tilpasses dette systemet. Det har vi gjennom dette oppgjøret gjort på en slik måte at AFP er sikrere enn noen gang tidligere. Husk at når vi fikk AFP fra 62 år i 1998 var det sammen med et brev fra Jagland som faset ut myndighetenes bidrag til AFP i 2007. Senere (2004) fikk vi Pensjonskommisjonen som foreslå å fjerne AFP - mens den nå er sikret i mange tariffoppgjør framover. Og trengs det justeringer i 2018, så er det lagt til rette for det i avtalen. Når det gjelder muligheten til å jobbe ved siden av, så er det svært mange, også av våre medlemmer som ønsker det. Ikke minst reaksjonene fra de som allerede er på AFP, og som ønsker seg over på den nye ordningen viser det.
Jeg fyller 64 år 17.01 2010. Vil det lønne seg for meg å gå av i februar 2010, vil jeg da få tilegg i pensjonen eller har det ingen betydning at jeg slutter i 2009
Skrevet av: Tove Nergaard Olsen
Dersom du går av før 2010 vil du få både folketrygd, og evt AFP fra "gammelt" system, og avkorting av arbeidsinntekt mot pensjon. Er du ansatt i offentlig sektor vil du, dersom det lønner seg, kunne gå av på Tjenestepensjon ved fylte 65 år. Vi legger til grunn at du ved å utsette pensjonering kan få ny AFP uten avkorting etter 2010.
Det oppstod hard kritikk fra enkelte miljøer etter AFP saken var i havn.Dette var på grunn av de som er unge idag ikke var med i avtalen.Men...har jeg oppfattet rett,da jeg mener avtalen om disse , og justeringer skal på bordet igjen i 2018?Dette kommer ikke frem noe sted for menigmann.
Skrevet av: Ottar
Utviklingen skal følges av et partssammensatt råd, og evalueres senest i 2017. Fortsetter vi med to-årige tariffavtaler er det hovedoppgjør i 2018 og da har vi mulighet til å stille krav og forhandle om endringer.
I den nye folketrygden må man ha tjent over 4,3 G i 40 år for å få lov til å gå av ved fylte 62 år. Dette slik at ingen skal komme under garantipensjonen. Er det samme grunnlaget for å få gå av med "AFP"? Hvis ja, vil det da si at alle som jobber deltid ikke kan ta ut tillegget?
Skrevet av: Mona Bjørn
LO fikk gjennomslag for at AFP-tillegget skal regnes med i grunnlaget for å få rett til å gå av med tidligpensjon, noe som gjør det mulig for langt flere deltidstilsatte og benytte tidligpensjon og AFP.
Hvordan kan Lo anbefale meg å stemme ja?, jeg er 34 år og tjener ca. 275 000 som topp lønn etter 10 år, vil ikke få lavtlønnstillegget da jeg er på feil overenskomst, jeg vil tape stort på afp og fikk ingen ting igjennom i det forbundsvise vinduet (50 øre fikk jeg ja, hurra) Hvor ble dette oppgjøret fantastisk for meg og mine kollegaer? For meg er det tydelig at forhandlingsutvalget med LO Lederen glemte vedtaket i kongressen, ingen forringelse i dagens afp var mandatet dere hadde med dere inn i forhandlingene. I 2017 har forringelsen startet, og tro at vi skal kunne få tilbake det tapte i 2018 er som å tro på julenissen! karnskje er det en blå regjering vi skal forhandle med da!
Skrevet av: hanne lise fahsing
Jeg har stor tro på - ja jeg er helt sikker på at din generasjon med tillitsvalgte vil være like godt i stand til å ivareta medlemmenes interesser også i AFP-saken, som det tillitsvalgte i LO og forbundene har vært siden 1988. Husk, det har stått mange slag om AFP - og aldri har resultatet vært at ordningen er sikret så godt og lenge som i denne avtalen. Dere har alt dere trenger. Dette fikser dere - hvis det blir nødvendig.
håper for en gangs skyld,at vi i ambulansetjenesten får en lønn det går an å leve med,vi har ventet lenge nokk på at foreningen har stått stille.se hva sykepleierene har fått til,det er sykepleiere i ambulansetjenesten som har sykepleierlønn.er det ikke lik lønn likt arbeid?
Skrevet av: Gordon Richard Hansen
Jeg skal ikke si noe om den sammenligningen du trekker fram, men det som har vært viktig for Fagforbundet og LO er at vi får en likhet mellom avlønningen innen Spekter, og ambulanseoverenskomsten med NHO. Her er ikke alle brikker på plass før forhandlingene i Spekter er ferdig, og vi har fått en harmonisering til NHO-avtalen.
Den sosiale innretningen på AFP-ordningen endres totalt fra dagens. Folketrygden blir slik at de som står i arbeid 10 år lenger enn de som går av som 62 åring vil få mer enn dobbelt så høy pensjon. Disse med høyere og evt. dobbelt pensjon vil også få afp-tillegg. Ikke bare det, men mer afp enn de som går av tidlig. Mener du at dette er en sosial profil som samsvarer med fagbevegelsens ideologi?
Skrevet av: Terje Skog
De to får akkurat den samme pensjonen, men den første tar den ut over flere år, etter samme prinsipp som når du bruker sparepenger. Denne nøytrale uttaksmodellen er nødvendig hvis en skal fritt kombinere arbeid og pensjon uten avkorting. Vi har sikret like god pensjon som før også for de som går av ved 62 år i mange år framover, uten at de trenger å jobbe etter 62. Andre modeller er også mulig, men da ikke med mulighet til uavkortet arbeidsinntekt
Hei
Jeg er født i 1971, og har jobbet som elektriker siden jeg var 17 år. Har jobbet litt redusert nå mens barna har vært små.
Har ikke tro på at jeg kan jobbe som elektriker til jeg er alderpesjonist(nesten 70 år).
Slik jeg kan se det vil det ikke være mulig for oss å gå av som AFP pensjonister som 62 åringer. Hva vil jeg få i pensjon da, som 62 åring? Jeg vil gjerne ha svar i tall, med forskjellen på hva jeg hadde fått dersom jeg gikk av nå(forutsatt at jeg var 62år)eller hvordan det vil bli når jeg blir 62 år. Forskjellen på hvordan det er i dag, og hvordan det vil bli med det resultatet som er fremforhandlet.
Håper på en positiv tilbakemelding på mitt spørsmål!
Hilsen
Therese
Skrevet av: Therese Anita Holmen
Hei Du må henvende deg til NAV for å få en pensjonsberegning, fordi pensjonen avhenger av din årlige skattbare lønnsinntekt. Du vil få pensjonen beregnet etter regelen i NFT med alleårsregel. Du vil tape på deltid, men får full omsorgsopptjening for pass av barn. Du har gode forutsetninger for å tjene på det nye systemet siden du har opptjening alt fra 18 år
Jeg er født i 1962. Av det jeg kan forstå så kan ikke jeg gå av med AFP nåe jeg blir 62 år, årsaken er dårlig utbetaling , og siden jeg jobber i industri som er tung orker jeg og flere med meg å stå i arbeid for å tjene opp flere år.
Skulle ikke dette oppgjøret være for de som sliter i arbeidslivet og ikke for Papirflyttere som ikke har de tunge kropslige jobbene ?
Skrevet av: Atle Staal
Du vil få rett til å gå av med AFP hvis du har nok opptjening til å få en pensjon som er mist like stor som garantipensjonen ved 67 år. En beregning utført av NAV viser at 99,7 pst av menn som går av med AFP etter dagens regler, også vil kunne gjøre det i 2025. Da skulle det være muligheter også for de som ikke flytter papir.
Hei
Dersom jeg etter å ha gått av med AFP i 2010(er da 62)-velger å gå tilbake til jobben eller annet arbeid (full eller halv stilling)Hvordan vil dette påvirke min trygdeutbetaling ved eksempelvis 67/70 år
Med posetiv hilsen
Gunnar
Skrevet av: Gunnar Uppstad (xstrata nickel)
All inntekt du har fram til 75 år vil gi opptjening i Folketrygden, mens det i den nye AFP-ordningen settes en stopper for opptjeningen ved 62 år. Selv om det kanskje høres litt ulogisk ut medfører dette grepet av de som går av med AFP ved 62 år får mer, enn de ville ha fått med en mulig opptjening til 70 eller 75 år.
Heisann
I all hovedsaker er jeg fornøyd med resultatet, mange viktige og bra forbedringer. Det er 2 ting jeg lurer på:
1. Tidligere avtaler om AFP har vært avtaler som tilsynelatende har vart evig eller rettere sagt vært lagt opp slik at det opplagt blir nye forhandlingsrunder for å fortsette med AFP. Men denne gangen - såvidt jeg har forstått - er det avtalt en nedtrappingsplan av AFP slik at de født etter 62 år ikke får noe AFP tillegg. Er det korrekt oppfattet? Og hva er begrunnelsen for å avtale en nedtrappingsplan som er vanskeligere å slåss for å endre enn en full kamp for hele AFP-ordninga? Uansett så skal ihvertfall jeg være med å slåss neste gang dette skal forhandles om i 2017 eller når det blir.
2. Jeg har også forstått det slik at det blir mulig å gå av med AFP i en bedrift og ta seg full jobb i en annen bedrift. Er dette korrekt oppfattet? Hva skjer med skattenivået på AFP-delen og arbeidsinntekten i slike tilfeller? Det er noen fordeler med dette fordi en nå ikke får trekk i AFPen hvis en jobber litt eller har for eksempel politiske verv. Men hvorfor er det ikke en øvre grense? For eksempel 1 eller 2G. AFP var i utgangspunktet ment å være til sliterne - altså de i arbeidslivet som hadde jobbet lenge i tunge og krevende jobber. Dette som et verdig alternativ istedenfor uføretrygd. Og disse har normalt ikke hatt krefter til å ha noen særlig ekstrajobb, de er ei heller høytlønte. Men nå blir det mulig for eksempel for en lege å gå av med en hyggelig pensjon ved fylte 62 år, og så ta seg jobb på et annet sykehus og tjene for eksempel 1 million eller 2 ekstra pr. år. Så på meg virker dette som en gavepakke til de rike i Norge. Hva er begrunnelsen for dette?
Utenom det så vil jeg gratulere LO's forhandlingsutvalg med et svært godt forhandlingsresultat.
Ha en flott dag!
Thor Åge Christiansen
klubbleder ved Farrisfabrikken og leder av NNN avd. 40 i Søndre Vestfold
Skrevet av: Thor Åge Christiansen
Det kompensasjonstillegget, som er gitt i tillegg til det ordinære AFP-tillegget vil imidlertid være faset ut for denne årgangen. Samtidig vil de forbedringene som ligger i de nye opptjeningsreglene være faset inn. Det du omtaler som "nedtrappingsplan" er at kompensasjonen for ikke å få glede av de fordelene som ligger i de nye opptjeningsreglene trappes ned i takt med at disse reglene innføres. Du kan gå av med AFP - og fortsette å jobbe, også i den jobben du allerede er ansatt. Logikken i systemet er at alle tjener opp "sin egen" AFP-pott, og alle har rett til å ta den ut, også de som har høy lønn. Gjennom dette oppgjøret har LO sikret at sliterne ikke kommer dårligere ut enn i dag, mens Regjeringen har lagt mye penger i potten for å få gjennomslag for at AFP skal være for alle som er dekket av tariffavtale, også de som går av etter 67 år.
Hvis en som er 62år Oktober 2008 går av med AFP i Januar 2010, Får vedkommende tjene utover 15000,-?
Kan de gå av nå i 2008 og jobbe litt i 2010 uten den gamle grensen på 15000,-?
Hva med å jobbbe litt i egen bedrift etter man har gått av med AFP?
Skrevet av: Kjell Arne Lotterud Romerike Trelast A/S
Dersom du går av etter 2010 legger vi til grunn at du får ny AFP som ikke avkortes mot arbeidsinntekt. Det spiller ingen rolle hvem som er arbeidsgiver. De som går av etter dagens AFP-ordning før 2010 vil være på denne ordningen så lenge de er AFP pensjonister. Det vil si at det vil være folk på den gamle ordningen helt til utgangen av 2014. For disse gjelder nåværende regelverk med avkorting.
Alle opparbeider nå sin egen AFP-pott som 0,314% av lønn fram til fylte 62 år. Den kan tas ut fram til fylte 70 år. Du kan tjene så mye du vil ved siden av. Det betyr at så godt som alle som er omfattet av ordningen vil benytte den., mens det i dag er om lag halvparten.
I avtalens pkt 6.1 :Partene er enig om at det samlede økonomiske omfang av den nye AFP-ordningen er nåverdien av dagens AFP-ordning, regnet i faste 2007-kroner.
Det har vært vanskelig å se hvordan samme sum kan deles på dobbelt så mange uten at de som bruker ordningen nå taper. De ekstra pengene som er brukt på AFP-ordningen ekstra fra regjeringen er brukt på kompensasjonstillegget (20 milliarder over 40 år)Ellers er AFP-potten prikk lik dagens utgifter,
Er det feil å si at hver krone som gis i tiileggspensjon til e som kan stå i jobben til 67 år og mer tas fra sliterne som ikke kan det? I så fall, hvorfor?
Skrevet av: Arne Byrkjeflot
Det er ikke riktig at AFP-pensjon til de som står lenger enn 62 år tas fra "sliternes pott". Opptjeningen er individuell, og staten har forpliktet seg til å ta sin tredjedel av utgiftene, og arbeidsgiverne sine to tredeler. Denne fordelingen ligger fast, noe NHO var svært aktive for å få fastslått i forhandlingene, naturlig nok.
Skatteregler som i dag?
I avtalens pkt. 10.2 er det forutsatt at skattereglene holdes fast, slik at nivået opprettholdes før og etter skatt.
Dette er ikke behandlet i brevet fra statsministeren. Er det avgjort at AFP-pensjonistene fortsatt skal skattes som pensjonister?
Skrevet av: Arne Byrkjeflot
LO og NHO forutsetter at skattereglene videreføres, og Regjeringen legger denne avtalen til grunn for sitt svar. Skattereglene kan som du kjenner til være gjenstand for endringer, og i slike eventuelle framtidige endringer må da denne avtalen være med i vurderingene. LO vil selvsagt vokte over det skatteregimet vi har, slik at ikke verdien av AFP blir svekket.
Hva vil skje med oss i forbindelse med lønnsoppgjøret. Født etter 1963, med trinn 6 (som er det høyeste lønnstrinnet for oss i butikk) og fagbrevtillegg har vi likevel ikke mulighet til å passere 300 000 kroner i året i 100% stilling? Hvilken pensjonisttillværelse kan vi vente oss?
Skrevet av: Ingunn Ingulfsvann
Så ung som du er er det helt umulig å ha en klar oppfatning av din pensjon, men du kan være helt sikker på at du vil ha større kjøpekraft som pensjonist enn det generasjonene før deg har hatt, også de som enda ikke har gått av med pensjon. Levealdersjusteringen vil ikke endre det forhold at et årskull som går av med pensjon vil ha høyere pensjon enn årskullet foran, selv om de ikke skulle velge å kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe noe lenger.
Nå har dere smadret pensjons forliket som stortings kameratene hadde klart å bli enig om. Hva med oss som ikke er en del av
afp. Jeg er uføretrygdet pga av muskelsjukdom.Hva hender med oss etter 2010. Jeg er medlem av lo.
Skrevet av: Johnny Lindberg
Som uføretrygdet er du ikke omfattet av de problemstillingene som er omtalt i dette oppgjøret. Uførepensjon vil bli gjenstand for en senere behandling av Regjering og Storting, men det vil nok gjelde nye pensjonstilfeller. Du vil fortsatt få din pensjon regulert pr 1. mai, som følge av den G-reguleringen Regjeringen, Norges Pensjonistforbund og LO blir enige om i trygdedrøftingene. Jeg kan love deg at du vil få et hyggelig oppgjør i 2008, sp vil lønnsutviklingen ellers i arbeidslivet være bestemmende for den framtidige pensjonsøkningen din.
Er født i 1948.Har jobbet siden 1965.Har lite G i fra slutten av sekstitallet og fram til ca.1980.1,5-2,5 G. Har nå lønn på ca. 5 G. Min G på skatteseddelen for 2006 er på 4,36.Vil den synke ennå lavere p.g.a dårlig G på syttitallet?Jeg er skeptisk til den nye alleårsregelen! Hadde jeg beholdt 20 års regelen ville jeg hatt en brukbar pensjon når jeg hadde fyldt 64 år!Nå virker det som jeg må jobbe til jeg blir 70 år!Det har jeg ikke helse til.Har mye slitarsje skader fra tidligere hart arbeid.har blant annet vært sjømann og bygningsarbeider.Lønna var ikke allverden på den tiden.Hvis helsa holder hadde jeg tenkt å stå i jobb til jeg fyller 64 år!Jeg har fremdeles tungt arbeid og lang dag pendling.Jeg er gift,og har hørt at man får mindre pensjon når man er gift!
Skrevet av: Ole Arve Wisløff
Fordi du tilhører en årgang som får ny AFP, og ny Folketrygd med gamle opptjeningsregler vil du få folketrygd basert på gamle regler med besteårsregel, mens AFP-tillegget beregnes etter nye regler. Levealdersjusteringen som ville redusert pensjonen din med om lag 5 pst er tatt vekk som følge av forhandlingsresultatet. Du vil tjene opp AFP basert på lønn, ikke pensjonspoeng. Din Folketrygd vil imidlertid bli samordnet med din ektefelle, men de nye reglene, som fases gradvis inn fra 2015 vil det bli borte. Du vil komme meget godt ut av de overgangsbestemmelsene som nå er avtalt, og ved å arbeide til 64 år vil du komme mye bedre ut i det nye systemet enn i dagens. Dersom du har rett på Sjømannspensjon vil du kunne ta ut den fra 60 år.
Hvorfor er det slikt att fag som LO/FF tradisjonelt har tariffavtale med og forhanlingsrett har mye dårligere avtale en andre fag offsjore ?
Har Lo /FF tengt å begyne å være fagforening for dei som jobber offsjore? dere har ikkje gjort jobben deres på 20 år og snart er det for seint
Skrevet av: Bjørn Mossige
De kravene du viste til ble reist i den forbundsvise forhandlingsrunden som Fellesforbundet gjennomførte, uten at det var mulig å presse gjennom det resultatet du og Fellesforbundet er ute etter. Det er sikkert ikke siste gang det kravet blir reist. Det generelle tillegget for deg er kr 2,- pr time, pluss evt endringer som følge av den forbundsvise runden. Den største delen av dine tillegg kommer vanligvis i de lokale forhandlingene, og de har ikke startet enda, så noe fasitsvar på det kan jeg ikke gi, men i snitt vil rammen på årets oppgjør være 5,6% år alle elementene er regnet inn.
fyller 62 år i høst kan jeg gå av med AFP og begynne å jobbe igjen januar 2010 uten avkorting ved samme bedrift eller må jeg på et nytt sted
Skrevet av: jan eriksen
Du vil være omfattet av dagens AFP, og kan ikke arbeide ved siden av pensjonen uten at dette gir avkorting i pensjonsytelsene.
301.320 kroner.????I alle dager???Det var ikke akkurat bra forhandlinger vel???hvorfor ble det så medre mot nho..??
Skrevet av: marius hansen
Den summen du viser til er 90% av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. De som er ansatt på overenskomsten der snittet er lavere enn dette fpr kr 3,- i timen i tillegg, på toppen av de to kronene som er gitt i generelt tillegg. Det er vel bra?
med det resultatet med nho...tror jeg vi mister mange medlemmer...
Skrevet av: per gustav
Det er umulig å kommentere en slik påstand. Du er imidlertid den første jeg har hørt som har trukket den konklusjonen.
Vil den nye AFP'en gjelde for alle født etter 01.01.1948 eller for 62 - 67 åringer som går av med AFP etter 01.01.2010?
Hvis fødselsåret bestemmer "ny eller gammel" ordning. Vil det da bli mulig for en av 1947 årgang som går av som 63 åring i 2010, å tjene mer enn 15 000,- i året?
Hvordan vil det slå ut for en som har gått av med delvis AFP (f.eks. 50%)i 2008, å kombinere "ny og gammel" folketrygd og AFP ved å fortsette med del-AFP på 50% og ta ut 100% folketrygd/AFP etter 2010 og fortsatt arbeide 50%?
Hvordan skal innbetalingen til AFP og egenandel for arbeidsgiverne for 1942 - 1947 årgangene fungere etter 2010? skal det i så fall bli to forskjellige innbetalingsordninger? Dette er et spørsmål jeg får umiddelbart når vi krever tariffavtale.
Skrevet av: Steinar Syversen
Dersom du går av etter 2010 legger vi til grunn at du får ny AFP som ikke avkortes mot arbeidsinntekt, selv om du er født før 1948. Vi legger til grunn at det er avgangsåret som bestemmer. De som går av etter dagens AFP-ordning før 2010 vil være på denne ordningen så lenge de er AFP pensjonister. Arbeidsgivernes innbetaling vil følge de reglene som er knyttet til hhv dagens og den nye AFP-ordningen, dersom vi ikke på et senere tidspunkt avtaler en annen overgangsordning.
Siste kommentarer