Klubbleder Reidar Elnæs sitter ved kjøkkenbordet. Han kommer rett fra jobb og har fortsatt på seg t-skjorta med logoen til arbeidsgiveren, Åsmund Pettersen & Sønn. Det er sju uker siden han trakk på seg arbeidstøyet igjen etter ti ukers streik.

17. juni pakket de sammen standen på hjørnet utenfor Coop-en på Jevnaker. Det var hit LO-leder Roar Flåthen og leder i Norsk Arbeidsmandsforbund, Erna Hagensen, kom for å vise sin sympati 29. april.

– De ti siste åra har vi hatt åtte konflikter om å opprette tariffavtaler, og vi ha vunnet alle, sa LO-lederen til Elnæs og kollegaene på plassen foran Coop.

To dager etter, 1. mai, gjentar Flåthen budskapet. Fra en av landets fremste politiske talerstoler sier han:

– Til dere som er i streik på Jevnaker. Dere har LOs fulle støtte. Denne kampen skal vi vinne. Budskapet ble møtt med varm applaus fra alle på Youngstorget.

– Vi fikk besøk av to gallionsfigurer, men hva skjedde så, spør Elnæs. Han opplever at han fikk veldig god støtte fra forbundet, men hadde ønsket seg mer fra LO.

Han beskriver også en eventyrlig støtte til streiken fra Kristiansand i sør til Sulitjelma i nord. Det strømmet inn penger. Streikebidragene gjorde at ingen av de streikende tapte på streiken.

På standen på Jevnaker fikk de nesten utelukkende positive tilbakemeldinger.

De hadde i lengre tid forsøkt å forhandle seg fram til en tariffavtale i entreprenørselskapet. Eier og daglig leder Christian Bruun hadde avvist alle forslag. Han hevdet at AFP-ordningen var for dyr.

Da streiken startet var et av de første problemene de streikende møtte, streikebryteri. Til og med kolleger som var med på å vedta streik, bakket ut og fortsatte å arbeide i stedet for å streike. To medlemmer i Arbeidsmandsforbundet er ekskludert fra forbundet på grunn av streikebryteri. Christian Bruun, daglig leder i firmaet, ansatte nye folk for å få arbeidet gjort.

– Kunne dere gjort mer for å stoppe streikebryteriet? Kunne dere vært på anleggene og stoppet arbeidet i stedet for å stå på hjørnet ved Coop-en?

– Vi var ute på anleggene og registrerte hva som foregikk, men vi ville ikke, og kunne ikke, stoppe anleggsarbeidene. Så lenge streikebryteri er tillatt, er det lite en kan gjøre, sier Elnæs. Han gjør det klart at de streikende ikke ønsket å bruke fysisk makt til å stoppe arbeidet. – Du må huske på at vi skulle tilbake til arbeidet i denne bedriften, og jobbe sammen med våre kolleger etter streiken, sier Elnæs.

3. juni fikk de streikende besøk. Fra Oslo kom en buss med streikende transportarbeidere. Etter at de hadde møtt opp ved Coop-en dro de ut på anleggene hvor streikebryterarbeidet foregikk og opp til hovedkontoret til Åsmund Pettersen & Sønn. Dette likte Elnæs og hans kolleger dårlig.

– Det var veldig uheldig. De gikk forbi adgang forbudt-skilt uten verneutstyr. Jeg sa at de ikke skulle gjøre det, men de skulle.

– Det pisket opp stemningen og skadet saken vår. Folk tror vi var med på å iscenesette dette, men det var vi ikke – dette var et soloutspill, sa Elnæs til lokalavisa Ringblad.

I slutten av mai kom det flere initiativer om sympatistreik. 28. mai sender LO brev til de to arbeidsgiverforeningene i Maskinenentreprenørenes Forbund og NHO. LO ville ta ut Arbeidsmandsforbundets medlemmer hos Åsmund Pettersens leverandører i sympatistreik. Etter forhandlingsmøter ble de fagorganiserte i disse tre firmaene tatt ut i sympatistreik fra 24. juni.

Elnæs er ikke sikker på om det hadde hjulpet.

– Det er mange måter å omgå en slik sympatistreik på. For eksempel hadde Pettersen egen nøkkel hos en av leverandørene. De kunne hente masser når de ville og sjåførene fra Pettersen kunne kjøre hjullasterne selv og laste opp bilene.

Forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Svein Johansen, var med på å vurdere hvem det var som skulle tas ut.

– Vurderte dere å ta ut flere grupper, for eksempel noen i teknisk etat i noen av kommunene som kjøpte tjenester av firmaet?

– Ja, vi vurderte alle muligheter. Det som var situasjonen var at dette var midt oppe i tariffoppgjøret, og det var en egen streik i kommunesektoren. Streiken hos Åsmund Pettersen kom på et dumt tidspunkt.

– Hadde dere hatt mulighet for å påvirke tidspunktet?

– Ja, vi utsatte streiken en uke så den ikke skulle komme i konflikt med påsken, men når en krever tariffavtale så er det en prosess som må følges, og når vi krevde tariffavtale av Åsmund Pettersen i oktober i fjor tenkte vi ikke på at det kom til å ende i en konflikt, sier Johansen.

Selv om de streikende utenfor Coop-en på Jevnaker bare fikk besøk av LO-ledelsen én gang, skjedde det mer. Sjeføkonom i LO, Stein Reegård, brukte nesten en dag på voksenopplæring av Christian Bruun for å få ham til å forstå at AFP-regnestykket til Bruun var feil. AFP er ikke så dyrt som Bruun påsto.

Streiken var også oppe i samarbeidskomiteen mellom LO og Arbeiderpartiet der ledelsen i Arbeiderpartiet møter. Partisekretær Raymond Johansen tok opp saken og gikk ut, blant annet på FriFagbevegelse.no.

– Jeg er bekymret over at grunnleggende faglige rettigheter som krav om tariffavtaler blir motarbeidet, i kombinasjon med mulig utstrakt bruk av streikebryteri. Dette er uakseptabelt, sa partisekretæren.

Ordfører Hilde Fivelstad er ordfører i kommunen som under streiken forhandlet tomtesalg med Åsmund Pettersen & Sønn. Hun er medlem av Arbeiderpartiet.

– Vi kunne ikke gjort noe annet. Vi er nødt til å ivareta lover og regler om offentlig anskaffelse, sier Jevnaker-ordføreren til LO-Aktuelt.

– Jeg er forundra over kritikken fra Arbeidsmandsforbundet. Som ordfører må en gjøre ting selv om jeg som partimedlem og sosialdemokrat ikke er i tvil om hvor jeg har min sympati. Det skulle være unødvendig å streike for tariffavtale i 2010, sier Fivelstad.

– Hva med gjennomføringen av tomtesalget?

Etter streiken viste det seg at Åsmund Pettersen under hele streiken hadde forhandlet om å få kjøpe en industritomt av kommunen. En av de andre tilbyderne følte seg forbigått.

– Tomtesalget ble påbegynt lenge før streiken og har ingenting med den å gjøre, svarer Fivelstad. I LO har de heller ikke glemt hva som skjedde.

– Vi har ikke sluppet saken, og følger nøye med. Vi har ikke gitt oss, sier nestleder på informasjonsavdelingen, Øivind T. Hansen.

– Vi gikk tungt til verks i forhold til ordførere og gruppeledere i de aktuelle kommunene, sier han. Han tar også opp spørsmålet om tomtesalg.

– Uansett hvem som har makta i kommunestyret, så skal det ikke lønne seg å være fagforeningsfiendlige, sier Hansen.

Jevnaker kommune har vedtatt å følge ILO-konvensjon nr. 94. Konvensjonen krever at de som leverer tjenester eller tar på seg bygge- eller anleggsarbeid for det offentlige, må garantere de ansatte lønn og arbeidsvilkår på nivå med gjeldende tariff avtale i bransjen, eller «det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke». ILO-94 og kravene i denne er tatt inn som egen klausul i rammeavtalen med Åsmund Pettersen & Sønn.

Kommunen kontaktet KS i spørsmålet som konkluderte at så lenge lønningene var på nivå med tariffavtalen var det ikke mulig å bruke den.

Fra folk som kjenner Jevnaker blir det sagt at støtten til de streikende sank etter hvert som tida gikk, at de tapte kampen om media.

– Vi ville ikke føre en diskusjon med arbeidsgiveren i media, vi skulle tilbake i arbeid dit, sier Elnæs.

– Men Christian Bruun nektet seg ikke noen ting i aviser og på nettsider?

– Nei, han har vært aktiv, svarer klubblederen.

Ved kjøkkenbordet sitter Elnæs. Han ser utover Randsfjorden. Det var rart å komme tilbake og begynne å jobbe igjen sammen med en som sviktet. Nå har de begynt å snakke sammen igjen. Han håper ting vil normalisere seg, og så har han ikke gitt opp håpet om en tariff avtale. torgny.hasaas@lomedia.no