Uttalelse fra Fellesforbundets landsmøte:

"Boikott handel med Burma!

Demonstrasjonene mot militærjuntaen i Burma er slått hardt ned av regimet. Hundrevis av ikke-voldelige demonstranter og munker er drept og enda flere arrestert. Fengslede demonstranter tortureres for å avsløre opposisjonen.

Burmeserne har vært undertrykt av militærjuntaen siden 1962.

Sist gang det var demokratidemonstrasjoner i Burma var i 1988. Det folkelige opprøret den gang endte i et blodbad.

I 1990 ble det arrangert frie valg for første gang på 30 år. League for Democracy (NLD), under ledelse av Aung San Suu Kyi vant hele 392 av 485 plasser i nasjonalforsamlingen. Generalene valgte å se bort fra valgresultatet og satte opposisjonslederen i husarrest, der har hun satt mer eller mindre kontinuerlig fram til i dag.

Norske myndigheter oppfordrer nordmenn til ikke å reise eller investere i Burma pga. regimets grove brudd på menneskerettighetene (offisiell norsk policy fra 1997).

Handelen med Burma skjer på tross av norske myndigheters oppfordring om boikott. 60 prosent av all norsk import fra Burma er teak, som blant annet går til båtbransjen. Militærstyret i Burma har monopol på handelen med og eksporten av teak. Hogsten bidrar til at juntaen blir rikere, samtidig som livsgrunnlaget til lokalbefolkningen ødelegges.

Fellesforbundet mener at så lenge næringslivet og forbrukerne ikke stopper denne handelen, må regjeringen ty til lov. Så kritisk som situasjonen er i Burma nå, er det mer aktuelt enn noen gang. Ved å fortsette handelen bidrar Norge til å styrke militærjuntaen økonomisk. Juntaen blir rik, folket fattig.

Apartheidregimet i Sør-Afrika gav ikke opp sitt brutale regime før den vestlige verden innførte lover mot all handel med landet. Nå er turen kommet til Burma.

Det har vært mye diskusjon rundt Statens Pensjonsfonds investeringer i selskaper som er i Burma. Den norske Burmakomité meldte før jul i 2006 sørkoreanske Daewoo og de andre operatørene på oljefeltet Shwe inn for etikkrådet. Fellesforbundet mener det er gledelig at finansminister Kristin Halvorsen nå følger opp, og gir etikkrådet tydelig beskjed om at hun forventer en tilrådning om uttrekk fra disse selskapene.

På grunn av sin maktposisjon, geografiske nærhet og økonomiske interesser spiller Kina en nøkkelrolle for å få juntaen til å endre kurs. Fellesforbundet mener at norske myndigheter her har en rolle å spille. Norge er ingen mektig eller kontroversiell internasjonal aktør. Nettopp dette kan være en styrke for å påvirke Kinas engasjement overfor Burma. Menneskerettigheter har aldri stått høyt på den kinesiske dagsorden, men Kina er opptatt av et stabilt Burma for å sikre sine interesser. Det er derfor avgjørende å bruke de områdene som er økonomisk viktige for Kina for å fremme politiske reformer i Burma. Tidspunktet er godt: Beijing ønsker ikke at neste års olympiske leker skal overskygges av demonstranter med krav om menneskerettigheter verken i Kina eller i Burma."