Fredag før påske sendte Regjeringen et pensjonsforslag til Stortinget.

Der foreslår den blant annet at det nye, livsvarige påslaget for avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor skal komme til fradrag krone for krone i de offentlige tjenestepensjonene.

Forslaget berører alle som har rett til begge deler, og som pensjonerer seg etter 1. januar 2011.

Ansatte i tidligere statseide bedrifter kan komme til å tape flere titalls tusen kroner hvis Regjeringens siste pensjonsforslag blir vedtatt i Stortinget. Dette viser beregninger gjort av arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner.

Taper mye
Hardest rammet vil ansatte i tidligere statseide bedrifter som blant annet NRK, Vinmonopolet og Posten.

De postansattes arbeidstakerorganisasjon, Postkom, har gjort beregninger som viser at pensjonistene vil tape mye.

– Om lovforslaget blir vedtatt vil det få dramatiske konsekvenser for pensjonsnivået for de medlemmer som må gå av med tidligpensjon, sier Odd Christian Øverland, leder av Postkom.

Han påpeker at det er en endring de postansatte ikke har hatt mulighet til å forberede seg på. En endring som rammer de som ikke klarer å jobbe til de er 67 år hardest.

– I stedet for en pensjon etter 67 år på rundt to tredjedeler av sluttlønn, vil pensjonen, inkludert verdien av AFP-tilleggene, være ned mot 50 % av lønn for de fleste som går av ved 62 år. I praksis må våre medlemmer stå til de er 67 år for å få et pensjonsnivå på to tredjedeler av lønn, sier Øverland.

Grunnlovsvern
Postkomlederen understreker at pengene som blir tatt fra pensjonistene er penger som arbeidstakeren selv, og bedriften de har vært ansatt i, har betalt inn. Penger som er tatt av lønnen for å spares til pensjonen.

Han mener det også er betenkelig at lovforslaget får tilbakevirkende kraft.

Postkom mener dette strider med grunnlovsvernet.

– Det blir som om man kjører i 80 kilometer i timen på en vei som tillater dette. Ett år senere settes farten ned til 50 kilometer i timen, og du får en bot for å ha kjørt for fort et år tidligere. Alle ville følt det urimelig, sier Øverland.

Tilbakebetaling
Heller ikke arbeidsgiverorganisasjonene er spesielt imponert over lovforslaget.

Arbeidsgiverforeningen Spekter, hvor Posten Norge er organisert, mener lovforslagets konsekvenser er store.

I sin høringsuttalelse til arbeids- og sosialkomiteen skriver de:

«Innbetalt premie til offentlig tjenestepensjon har fram til i år har vært basert på gjeldende regler for samordning av pensjonsytelser. De foreslåtte samordningsreglene for den livsvarige delen av AFP vil redusere utbetalingene fra offentlig tjenestepensjon. Fra både virksomhetene og de ansatte er situasjonen at det over år er innbetalt premie for ytelser som nå forsvinner i samordningen. SPK vil derfor møte krav fra virksomhetene om redusert framtidig premie, og dessuten krav om tilbakebetaling av for mye innbetalt i premie i tidligere år? Med de foreslåtte samordningsregler vil eksempelvis en ”gjennomsnittsansatt” i Posten som fratrer ved 62 år med AFP få en alderspensjon som blir betydelig redusert i forhold til nåværende ordning.»

Bjørn Myhre i Spekter mener det er grunn til å spørre seg om hvordan den merinnbetalingen som har funnet sted skal behandles.

– Pensjonsinnbetalingen som har vært er en sparing. Vi er i en situasjon hvor arbeidsgiver og arbeidstaker har betalt inn mer enn nødvendig for pensjonsutbetaling. Hva skal skje med det som er betalt inn for mye? Spør Myhre.

Kan ikke røres
Også NHO er kritisk til lovforslaget. Også de mener forslaget særlig rammer ansatte i privat sektor som tidligere har vært ansatt i offentlige virksomheter.

– Forslaget fjerner allerede opptjente rettigheter. Den enkelte vil kunne miste et årlig beløp i størrelsesorden 40-80 000 kroner i året. Det er grunnlegende feil, sier Svein Oppegård i NHO.

Han påpeker at forslaget også rammer private bedrifter som tidligere har vært i statlig eller kommunale virksomhet.

– Hvis disse har forespeilet de ansatte en videreføring av et pensjonsnivå, på for eksempel på 66 prosent, vil disse sette igjen med regningen på det som faller bort. Disse bedriftene vil, sammen med de ansatte, ha betalt inn til en pensjonsordning som faller bort. Den innretningen, som forslaget har fått, vil også føre at disse medarbeidere er mindre mobile i arbeidsmarkedet fra det offentlige til det private. Det er også uheldig, fastslår Oppegård.

NHOs Olav Magnussen mener de offentlige pensjonsinnbetalingene må ses på samme måte som en fripolise i det private.

– Når en ansatt bytter jobb i privat sektor får vedkommende utstett en fripolise eller et pensjonskapitalbevis. Det er vedkommendes eiendom og kan ikke røres av noen. Vi har oppfattet at oppsatt pensjon for de som har forlatt offentlig sektor er av samme type. Det er en formue som vedkommende har, og som ikke kan øres av noen, sier Magnussen.