Striden står om 180 kilometer gjennom Midtre Gauldal, Rennebu, Oppdal og Dovre kommuner.

Jernbanen sørget selv for å sette opp gjerder i 1912, og fram mot 1970-tallet ble de vedlikeholdt. Etter det har forfallet satt inn.

– På grunn av nedbemanning ligger gjerdene nå nede, er fjernet eller nedgrodd, påpeker Sør-Trøndelag tingrett.

I 1912 betalte kommunene penger til staten, men tingretten mener gamle lovforarbeider viser at ”pliktens omfang var ment å underlegges jernbanens skjønn”.

Jernbaneverket kan dermed avgjøre hva som er nødvendig av montering og vedlikehold for å sørge for en sikker framføring av tog.

Fortid
At Norges Statsbaner i sin tid brukte store ressurser for å holde dyr unna skinnegangen er ikke et holdbart argument i dag.

– Plikten blir ikke utvidet fordi jernbanen tidligere har gjort mer enn det nødvendige, sier retten, som mener Jernbaneverket fra 1970-tallet bevisst har trappet ned på vedlikeholdet og heller betalt påkjørsler av husdyr.

– Slike vurderinger kan virke kynisk og endog stridende mot dyrevelferdshensyn. Den manglende dyrevelferden er imidlertid ikke noe rettslig grunnlag for gjerdeplikt, skriver tingrettsdommer Knut Almaas.

Overføringer
Saksøkerne er uenige i konklusjonen. Ifølge ordfører Ola Røtvei (Ap) i Oppdal, ligger det an til at dommen blir anket.

Endelig vedtak i kommunestyrene vil foreligge i løpet av september.

– Dersom staten selv kan bestemme, er det ikke noen plikt, sier kommunenes advokat, Caroline Lund.

Et sentralt punkt i kravet er at Jernbaneverket har en generell gjerdeplikt på den aktuelle strekningen fordi kommunene betalte et distriktsbidrag da Dovrebanen ble bygd i årene 1911–1921. De hevdet derfor at Jernbaneverket tok over ansvaret en gang for alle.

Det er anslått at de berørte bøndene slipper 90 000 dyr ut på beite langs strekningen hvert år.

– Kommunenes plikt ble avløst ved pengebidrag fra kommunene til staten. De betalte etter hvor mange antall km gjerde det var behov for. Vi er derfor uenig med dommen som vil bety at Jernbaneverket i ettertid kan si at behovet er null, sier Caroline Lund.