Norge bruker mest i verden på helse, men får ikke mest helse igjen for hver krone. Regjeringen mener det er systemet det er noe galt med.

Manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre.

Les også:

Med samhandlingsreformen er målet for regjeringen at samhandling skal skje på grunn av, ikke på tross av systemene.

Stortingsrepresentant Eirik Sivertsen fra Arbeiderpartiet (Ap) fastslår at trygghet i forhold til det å få hjelp til å bli frisk er en av grunnpilarene i den norske velferdsstaten.

- Trygghet er en viktig del av velferden, sier Sivertsen.

Endringer

Men denne tryggheten er truet. Utfordringene, i følge Sivertsen, er at vi i Norge både blir eldre og har fått et endret sykdomsbilde.

- I 2050 er vi en halv million over 80 år. Det er en dobling fra 2009. I tillegg har vi fått andre sykdommer. Mens færre får infeksjonssykdommer, er det en økning av sykdommer som diabetes, psykiske lidelser, kols, demens og kreft, sier Sivertsen.

Samtidig som dette skjer er det behov for flere helsearbeidere. I 2050 forventes det at man trenger dobbelt så mange helsearbeidere som i 2009.

- Hver tredje ungdom må velge helsefag hvis vi skal klare disse utfordringene – hvis vi ikke gjør noe, konstaterer Sivertsen.

Kollaps

- De borgelige framstiller det som om vi ikke bruker penger på helse. Det er langt fra sant. Hver fjerde krone på statsbudsjettet brukes på helse. Bare på sykehusene er det en dobling av budsjettene i forhold til det vi brukte i 2005. Denne utviklingen er ikke bærekraftig over tid, sier Sivertsen.

Han konstaterer at det brukes mer penger enn noen gang, og det er flere ansatte enn noen gang.

- Allikevel klarer vi ikke å holde tritt med utviklingen. Det kan ikke fortsette. Da vil det kollapse før eller siden.

Les også:

Sivertsen slår fast at samhandlingen ikke fungerer godt nok i dag. Han konkluderer med at det er pasientene som får svi når ting ikke fungerer.

- Slik skal det ikke være.

Han trekker fram syke eldre, kronisk syke, barn og unge, psykisk syke, og rusmiddelavhengige som noen av gruppene som blir mest skadelidende. Sivertsen mener Samhandlingsreformen er den riktige resepten.

- Det er finnes likevel utfordringer i reformen. Hvordan skal finansieringen være? Hvordan skal vi få riktig kompetanse på riktig sted? Hva med befolkningsgrunnlaget? Det er stor forskjell på størrelsen til de forskjellige kommunene. Og hvordan skal oppgavene fordeles? spør Sivertsen.

Han mener likevel mulighetene er større enn utfordringene.

- Det handler om å få et bedre og billigere helsetilbud til befolkningen, sier Sivertsen.