På en dagskonfranse om EUs vikarbyrådirektiv sa Stein Stugu at det største problemet med veksten av vikarbyråer er at det etableres et mellomledd mellom den ansatte og oppdragsgiveren.

– Dette gjør det vanskelig å organisere seg og etablere et effektivt nett av tillitsvalgte. Å bruke vikarbyrå og midlertidige ansettelser som en inngangsport til arbeidslivet, kan også i mange tilfeller fungere som en effektiv utsilingsmekaniske for arbeidsgiverne.

– De kan for eksempel tidlig blinke ut vikarer med engasjement og talent for tillitsarbeid, og sørge for at de ikke får nye oppdrag eller fast ansettelse, sa Stugu.

Han synes dette er et større generelt problem enn noen få skrekkeksempler på grov sosial dumping, selv om dette også er svært alvorlig for dem de gjelder.

Presser arbeidsvilkår

Stein Guldbrandsen brukte kollektivtransportbransjen som et eksempel på uheldige virkninger av å få et mellomledd mellom oppdragsgiver og ansatt.

– På dette feltet har fylkeskommunene etablert egne bestillerenheter som sitter i lukkede rom og lager tjenestebestillinger som hve som helst kan være med å konkurrere om. Ofte ser vi at de lokale selskapene, som har kjørt ruter i området i lang tid, legger inn reelle anbud som blir dyrere enn budene som kommer utenfra.

– Dermed vinner de som ligger billigst, og til slutt viser det seg at dette ikke henger sammen når det gjelder pris, kvalitet og regularitet.

– De som driver privat har jo som oppgave å tjene penger. Og når en buss koster det samme uansett hvem som bestiller den, på samme måte som drivstoff, så er det ikke så mange måter å få ned utgiftene på. Det må gjøres ved å skvise lønns- og arbeidsvilkår. Bussjåførene er tradisjonelt godt organisert, så det er ikke så mye å gjøre med lønnsnivået, da blir det arbeidsvilkårene som får gjennomgå.

– Dermed får vi delte skift, der folk jobber mellom ti og tolv timer, og får betalt for seks. Og det blir press mot kjøre og hvilketidsbestemmelsene. Hvem tror dere mister førerkortet hvis det blir oppdaget brudd på hvilketidsbestemmelsene, direktøren eller sjåføren?, sa Guldbrandsen.

Bedriftsdemokrati smuldrer

Ved å etablere slike mellomledd i mange ulike bransjer, mener Stein Guldbrandsen at mye av det reelle innholdet i bedriftsdemokratiet, som skulle gi de ansatte en viss medinnflytelse, smuldres vekk.

– Vi ønsker i stedet faste ansettelser, et godt tillitsapparat, og ansvar og muligheter for de ansatte til å bidra med kunnskap og engasjement for å bedre kvaliteten på sitt eget arbeid, både for sin egen del og til brukernes eller kundenes beste, sa han.

Vil ha stuerene vikarbyråer

Norge hadde bestemmelser som utgjorde et generelt forbud mot vikarbyråer fram til 2000. Senere er reglene endret, slik at hovedregelen i dag er at vikarbyråer er tillatt.

Samtidig ligger det klare restriksjoner i Arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser, og disse kan komme under press hvis EUs vikarbyrådirektiv blir vedtatt og gjort gjeldene for Norge.

Even Hagelien fra NHO Service sa på konferansen at han ønsker å arbeidet for en seriøs vikarbransje uten skrekkeksempler på sosial dumping og der folk får ordentlige lønns- og arbeidsvilkår. Han sa også at NHO ikke har noen planler om å utfordre bestemmelsene om at fast ansettelse skal være hovedregelen i arbeidslivet.

– Men næringslivet trenger fleksibilitet, og defor må vi samarbeidet om å gjøre vikarbyråene til en respektert og stueren bransje, sa han.