I går vedtok Stortinget at postkontorer og PiB'er ikke lenger skal tilby banktjenester. I dag offentliggjøres lista over de 149 postkontorene som Posten Norge skal legge ned i årene som kommer.

Bare 30 egendrevne postkontor med ca. 200 ansatte vil overleve denne omstillingsrunden.

Folk flest har tatt i bruk nettbank, og bruken av manuelle banktjenester på postkontorene har falt mer enn 90 prosent de siste 20 årene.

De siste ti årene har over 700 postkontorer blitt lagt om til Post i Butikk (PiB), og etter denne omstillingen vil det være ca 1400 PiB’er i landet.

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen)

Her er kartet som viser hvor det fortsatt vil være postkontorer etter 2014:

• Her er lista over postkontorene som legges ned
• Her er lista over de 30 postkontorene som fortsatt opprettholdes
  
  

Rekkefølgen ikke avklart

Det som fortsatt ikke er klart, er i hvilken rekkefølge postkontorene skal nedlegges.

I september kommer et utkast, og den endelige nedleggingsplanen skal være klar i løpet av første kvartal 2013.

Det som er sikkert, er at Posten Norge skal bruke to år på denne omstillingen, som vil koste ca. 1000 postkontor-ansatte jobben.

– Vi har argumentert for å beholde bankplikten både av hensyn til ulike kundegruppers behov og av hensyn til arbeidsplassene. Vi fikk ikke gjennomslag for dette og må ta Stortingets beslutning til etterretning. Våre medlemmer som rammes har hatt en tung start på dagen i dag, sier Øverland.

Punktum for Postsparebanken

Stortinget har med sitt vedtak satt et definitivt punktum for Postsparebanken, som ble opprettet i 1950. Einar Gerhardsen åpnet den første kontoen og ble den første innehaver av den røde postsparebankboka.

Dagens lovmessige bankplikt erstattes med en plikt som bare omfatter landpostnettet. Der endres ordningen slik at kunden må forhåndsbestille banktjenester.

Posten har i dag tidlig gjennomført personalmøter med alle de berørte. I tillegg til at nedleggingslista ble presentert, ble det gitt informasjon om omstillingsapparatet som skal betjene de overtallige, hvordan overtalligheten skal håndteres og hvilke ressurser som står til rådighet.

Høy gjennomsnittsalder

Postkontornettet har vært gjennom mange runder med nedbemanning i årenes løp, og det har alltid vært de yngste som har gått. Det vises på gjennomsnittsalderen i arbeidsstokken.

I dag er drøyt 70 prosent av dem som jobber i ekspedisjonsnettet over 50 år.

Høy gjennomsnittsalder er en utfordring i omstillingsarbeidet, men det finnes flere.

I tidligere omstillingsrunder har mange overtallige funnet seg ny jobb i det gjenværende nettet. Det er knapt en mulighet lenger, med skarve 30 gjenværende postkontorer. Og med synkende brevvolumer blir det etter hvert også færre budjobber å ty til.

59-åringer fredet

Ifølge Postens eget omstillingsregelverk kan ikke bedriften si opp ansatte som er 59 år og eldre. De har imidlertid arbeidsplikt, og må ta den jobben de blir satt til, om de har helse og kompetanse til det.

Forbundsleder Odd Chr. Øverland Ingen skal bli arbeidsledige

Postkom har i drøftingene med Posten lagt vekt på at ingen skal bli arbeidsledige som følge av nedleggelsene.

– Postkom og Posten er blitt enige om hvilke tiltak som er nødvendige for å skaffe nytt arbeid. Posten skal tilby omplassering og omplasseringsstøtte til ledige stillinger i det interne arbeidsmarkedet. I tillegg skal det etableres tett kontakt med NAV på fylkesnivå for å få gjennomført omskoleringstiltak til ledige jobber utenfor Posten. Ved inngåelse av Post i Butikkavtaler skal det innarbeides forpliktelse om å tilby ansettelse av postkontoransatte. Det skal også etableres aktivt samarbeid med Postenkonsernets bemanningsleverandør for rådgivning, omplasseringsstøtte og jobbformidling i det eksterne arbeidsmarkedet. Tid er en avgjørende faktor og vi må bruke den tiden som er nødvendig for å unngå oppsigelser, sier forbundsleder Odd Chr. Øverland.