Den stadig økende andelen utenlandske innsatte i norske fengsler byr på språklige utfordringer, som skaper problemer.

– Noen kan bli truet foran en betjent uten at vi forstår hva som blir sagt. Det er vanskelig for oss å vite hvem som er ledere i miljøet. Vi mister oversikten når vi ikke forstår språket, sier tillitsvalgt Thomas Engebretsen i Ullersmo fengsel.

– Vi skal jobbe med innsattes holdninger. Det greier vi ikke når vi ikke kan kommunisere, sier Engebretsen.

Google translate

I det daglige er det ofte en kombinasjon av Google translate, tegn, og symboler mange fengselsbetjenter tyr til for å kommunisere med innsatte de ikke har noe felles språk med. Men hva med oversettelse av interne vedtak og forkynninger? Tolk for å overvåke innsattes telefonsamtaler? Oversetting av brev?

Hva med kontaktbetjentarbeidet? Innsattes deltakelse i program?

Fattig versting

Kriminalomsorgen er verstingen i klassen når det gjelder bruk av tolk og oversetter i straffesakskjeden, viser en rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet fra 2009.

Innenfor kriminalomsorgen igjen er det enorme forskjeller. Den enkelte enhet bestemmer selv hvor mye av det tildelte budsjettet som skal brukes til tolketjenester.

Ifølge forvaltningsloven er det kun i unntakstilfeller at etaten plikter å tilby tolk eller oversettelse.

Høysikkerhet

NFF-magasinet har innhentet opplysninger om bruken av eksterne tolketjenester fra fire fengsler med høyt sikkerhetsnivå som har mellom 45-60 prosent utenlandske fanger.

Det er i høysikkerhetsfengslene at de fleste av de utenlandske fangene i Norge soner.

ULLERSMO fengsel:

Ullersmo fengsel anså det ikke som nødvendig å bruke mer enn 905 kroner på eksterne tolke- og oversettertjenester, kommer det fram av opplysninger fra fengselsdirektør Tom A. Enger.

Utlegget var for et enkelt brev, ifølge tillitsvalgt Thomas Engebretsen som jobber i brevkontrollen.

For 2012 har Ullersmo budsjettert med 2000 kroner for tolking.

Fengselet har utarbeidet retningslinjer for bruk av tolk og tolketjenester i forbindelse med forkynning og underretning om interne og eksterne vedtak og beslutninger. Enger mener behovet for profesjonelle tolker er nær null på Ullersmo.

– Ullersmo fengsel har i mange år håndtert utenlandske innsatte og det er tilsatt en rekke personer i enheten som besitter relevant språkkompetanse (tysk, engelsk og spansk), slik at behovet for eksterne tjenester nok er mindre enn hva som er gjeldende for enkelte andre fengselsenheter, skriver Enger i en e-post til NFF-magasinet. Ansattes tolking og oversetting inngår i lønnsbudsjettet, sier Enger.

Når det gjelder brev som går inn og ut av fengselet på andre språk enn tysk, engelsk og spansk, sier Enger at han ikke vet antallet. Engebretsen forteller det daglig går 3-4 brev inn og ut av brevkontrollen.

Enger anslår at det bare er en liten andel av Ullersmos innsatte som ikke forstår «engelsk, norsk eller tysk» i rimelig omfang.

Enger forteller at det på Ullersmo er slik at ingen innsatte får telefonere på et språk de ansatte ikke forstår dersom det vurderes som sikkerhetsmessig betenkelig. Pengebruken tatt i betraktning var det ingen slike innsatte på Ullersmo i 2011.

SKIEN fengsel:

Den rake motsetningen fins i Telemark fengsel, Skien avdeling, som er det minste av de fire fengslene NFF-magasinet har snakket. Det har lavest prosentandel utenlandske innsatte og størst tolkebudsjett.

Skien avdeling har de siste årene brukt rundt 180 000 kroner i året på tolketjenester, for eksempel til oversetting av brev og telefontolking. Fengselet har 82 plasser, og rundt 45 prosent utenlandske innsatte.

– Det er en stor andel av dem som ikke kan språkene våre ansatte kan (engelsk og tysk), forteller assisterende fengselsleder Karl Hillesland.

– Vi skulle gjerne hatt større budsjett til dette, sier han.

RINGERIKE fengsel:

På tidspunktet for NFF-magasinets forespørsel, anslo fengselsinspektør Kari-Anne Aasterud at rundt 20 prosent av de utenlandske innsatte hadde «store utfordringer» i kommunikasjonen med ansatte.

Ringerike fengsel gjør en konkret vurdering av hvilke brev og samtaler som skal oversettes og tolkes.

– Vi gjør en risikovurdering av den enkelte innsatte ut fra hva han er domfelt eller varetektsfengslet for, hvilket trusselbilde som foreligger med tanke på interne forhold, eventuell tilhørighet til kriminelle nettverk, atferd og soningssituasjon. Hvis det er etablert særlig samarbeid med politiet i Info-flyt, vil også anmodninger fra politiet være en del av vurderingsgrunnlaget, forteller Aasterud.

Siden 2007 har fengselet brukt mellom 100 000 til 127 000 kroner årlig på eksterne tolketjenester. For 2012 hadde Ringerike budsjettert med 200 000.

– Utgiftene til slike oppgaver har sammenheng med hvilke interne ressurser vi har til enhver tid. Det varierer. Når tjenestemenn med språkkompetanse tolker eller oversetter, blir kostnadene belastet lønnsbudsjettet, ikke tolkebudsjettet, understreker Kari-Anne Aasterud.

OSLO fengsel:

Landets største, Oslo fengsel, har også flest utenlandske innsatte, over 60 prosent, og bruker den nest minste summen på eksterne tolke- og oversettelsestjenester, 17 000 kroner i 2011.

– Oslo fengsel bruker tolk dersom fengselet ikke kan oversette innhold i vedtak fra fengselet, skriver fengselsleder Stig Meisler Storvik i en e-post.

Han forteller at Oslo fengsel har mange tospråklige ansatte, men legger til:

– Det er grunn til å tro at fengselet i større grad enn i dag bør benytte eksterne tolketjenester fordi rutinen svikter eller fordi kvaliteten på tolkingen fra ansatte ikke er tilfredsstillende.