Men Aps parlamentariske leder Helga Pedersen mener det ikke er aktuelt å si nei til direktivet.

De siste ukene har debatten om datalagringsdirektivet satt sinnene i kok. Men et annet og mindre kjent EU-direktiv, kan bli minst like vanskelig å håndtere for regjeringen i tida framover: EUs 3. postdirektiv. Sp og SV frykter at direktivet vil rasere posttilbudet i distriktene, og fagbevegelsen advarer mot dårligere lønns- og arbeidsvilkår for postansatte, skriver Dagsavisen.

Fri konkurranse

En ny rapport viser at liberaliseringen av posten i Europa har hatt en rekke negative konsekvenser. Prosjektet PIQUE (Privatisation of public services and the Impact on Quality, Employment and Productivity) er ledet av det østerrikske arbeidsforskningsinstituttet FORBA og har fått bidrag fra forskere i en rekke europeiske land.

Forskerne har sett nærmere på frislippet innen posttjenester i seks EU-land. Tyskland, Sverige og Storbritannia har allerede fri konkurranse om all postlevering, i tråd med kravene i EUs 3. postdirektiv. I Østerrike, Belgia og Polen er det som i Norge fortsatt monopol på brev under 50 gram.

Mens Posten Norge AS fortsatt er et helstatlig selskap, har flere av landene i undersøkelsen delprivatisert sine postselskaper.

Tøffere arbeidsmarked

Rapporten viser at liberaliseringen av postvesenet har bidratt til et tøffere arbeidsmarked:

Lavere lønninger: I Tyskland og Østerrike har liberaliseringen ført til lønnsdumping. Hos de nye, konkurrerende selskapene er lønningene mange steder 50 prosent lavere enn hos de tidligere statlige selskapene.

Mer ufrivillig deltid: De nye postselskapene bruker i langt større grad deltidsansatte. Mange av de nye jobbene har små stillingsbrøker med bare noen få timers arbeid i uka. I Tyskland jobber 80 prosent av de ansatte i de nye selskapene deltid. Også i Belgia og Storbritannia har det vært en kraftig økning i bruken av deltid.

Økt arbeidspress: Mange ansatte melder om et uforsvarlig høyt arbeidstempo og en hverdag der det er vanskelig å rekke over postrutene innenfor en normal arbeidsdag.

Færre jobber: Antallet jobber i postsektoren er blitt redusert med mellom 8 og 20 prosent i fem av landene etter liberaliseringen. Dette kan imidlertid like mye skyldes den teknologiske utviklingen som fri konkurranse.

Milliardregning

LO-forbundet Postkom, som organiserer postansatte, jobber mot innføring av EUs 3. postdirektiv.

– Postdistribusjon har vært en del av infrastrukturen som staten har hatt det største ansvaret for. Så ser vi et frislipp der liberaliseringen blir råere enn i de fleste markeder for øvrig. Den frie konkurransen gjør at selskapene som er råest og tøffest på å gi dårligere arbeidsvilkår for de ansatte, vinner, sier forbundsleder Odd Christian Øverland til Dagsavisen.

Han mener fri konkurranse om levering av brevpost i langstrakte og spredt befolkede Norge er feilslått, og tror det bare er i det sentrale Østlandsområdet og de store byene det vil være interessant for nye selskaper å ta opp konkurransen med Posten.

Vil utsette

Aps parlamentariske leder Helga Pedersen har ikke lest rapporten om liberalisering av posttjenestene i Europa.

– Kunnskap om hvordan arbeidstakernes vilkår er blitt påvirket av liberaliseringen av Posten vil være svært viktige for oss i Norge. Vi ønsker ikke en svekkelse av arbeidsfolks hverdag, sier Pedersen.

I Soria Moria II-plattformen sier den rødgrønne regjeringen at implementeringen av EUs postdirektiv i Norge skal utsettes.

– Er dette et uttrykk for at regjeringen vil vurdere å bruke reservasjonsretten mot postdirektivet?

– Nei, det er ikke det som ligger i det. Vårt utgangspunkt er at vi skal ta direktivet, men at vi må bruke nødvendig tid på å implementere det og omstille oss. Vi vil gå for en utsettelse så vi kan opprettholde postombæring seks dager i uka og enhetsportoen, sier Pedersen. (ANB)