For en drøy uke siden ble det tillyst streik blant bussarbeidere i Teheran av to grunner. De ville presse fram en kollektivavtale med bedriften samt få frigitt sin arresterte leder Mansour Osanloo. Han har gått i spissen for bussarbeidernes krav og blitt kastet i fengsel av den grunn.

Det iranske regimet slår knallhardt ned på enhver streik. Mansour Ossanlou sitter i en spesiell sikkerhetesavdeling i Evinfengslet, etter han ble arrestert 25. desember, under den forrige bussarbeiderstreiken. Dette fengselet er beryktet fordi det har blitt brukt til å fengsle, torturere og henrette politiske fanger. Ossanlou får ikke motta besøk og har heller ikke tilgang til advokat. Frie Faglige Internasjonale (FFI) frykter at han vil bli tiltalt for å ha konspirert med fremmede makter.

Under streiken 28. januar arresterte sikkerhetsstyrkene og de militære flere hundre bussarbeidere, samt sympatisører og også barn av de streikende. Før streiken ble flere styremedlemmer i bussarbeiderforeningen arrestert hjemme. Ifølge FFI skal politiet i tillegg ha truet med å skyte mot de streikende. Arbeiderne skal nå ha blitt sluppet fri, men nektet tilgang til egen arbeidsplass. I praksis har de trolig fått sparken.

Dette er diktaturets måte å knuse en fagforening på som stiller rimelige krav og er villig til å kjempe for dem. Iranske arbeidere er, mildt sagt, i en svært vanskelig situasjon, da de jobber innenfor utrolig smale rammer når det gjelder ytrings- og organisasjonsfrihet. ILO-konvensjoner om faglig virksomhet, som er vanlige i andre land, er her et fremmedord.

For noen måneder siden intervjuet LO-Aktuelt en iraner, medlem av Fagforbundet, som var i sin spede begynnelse med å organisere et solidaritetsarbeid for sine kolleger i Iran. Sammen med noen landsmenn har han dannet en liten gruppe, samtidig som de er en del av et europeisk nettverk som støtter sine landsmenn for elementære rettigheter i hjemlandet. De fortjener all den støtte de kan få.