Professorene Thomas Hylland Eriksen og Ottar Hellevik er enige om dette. Dessuten er det viktig å gjøre noe sammen, ha noen kollektive prosjekter.

Rolf Larsen vet en del om det siste. Han jobber i ISS (renhold), og er «superverver» i Arbeidsmandsforbundet. For ham betyr entusiastisk fagforeningsarbeid en god del for livskvaliteten:

– Kontakt med folk på denne måten gir meg mye. Vi er ikke vanlige selgere. Det vi lover folk, må vi holde, sier mannen som nettopp kunne hjelpe en dame som hadde ødelagt brillene sine med å vise til den kollektive hjemforsikringen.

– I og med at mannen også er medlem slipper hun egenandelen, sier Larsen. Det gir en voldsom inspirasjon å rekruttere nye medlemmer:

– Når jeg får skikkelig gjennomslag er dette virkelig moro, sier han. Det å stimulere til og se at medlemmene er opptatt av hverandres ve og vel betyr også mye. Larsen understreker at samhandling, solidaritet og fellesskap er selve drivkraften i arbeidet. På den måten kjemper han for noe stort, noe utover seg selv.

UTJEVNING
– Utjevning er en av de viktigste betingelsene for et godt samfunn, mener Thomas Hylland Eriksen. Han er professor i sosialantropologi, og kom nylig ut med boka «Storeulvsyndromet – Jakten på lykke i overflodssamfunnet ». Her drøfter han hva som gjør folk lykkelige, og noe enkelt svar fins selvsagt ikke.

– Men en av de to viktigste tingene er utjevning, mener han. Professoren hevder imidlertid at et for egalitært samfunn kan bli grått og trist. Han viser til Moldova og andre tidligere kommuniststater:

– Der har folk minimal tillit til at systemet kan gi dem muligheten til å realisere seg sjøl. Professor i statsvitenskap, Ottar Hellevik kommer også med en ny bok i disse dager, nemlig Jakten på den norske lykken. Hans synspunkter går sterkt i retning av at fagbevegelsen er på rett spor, med verdier som fellesskap, samhandling og solidaritet. Etter Helleviks syn har velstandsveksten hatt en positiv innvirkning på nordmenns lykkefølelse. Problemet er at gevinsten er blitt opphevet av negative trekk ved samfunnsutviklingen.

ULIKHET DREPER
Hylland Eriksen skriver at vårt nåværende økonomiske system «premierer grådighet og miljøødeleggelser, og bidrar til enorme velstandsforskjeller globalt, foruten voksende velstandsforskjeller lokalt». Han trekker fram sosiologen Richard Wilkinson som har et enkelt svar: Ulikhet dreper.«Her er det sosialdemokraten og forsvareren av velferdsstaten som taler. Han tar ikke feil, men han sier ikke hele sannheten», mener Hylland Eriksen som også vil ha med den andre siden, den med at ethvert individ ønsker utfordringer. I boka sier han: «Begge disse settene av verdier, den individuelle drømmen om å skille seg positivt ut fra mengden, og ønsket om å ivareta størst mulig likhet av hensyn til fellesskapet, er med på å gi et samfunn dets særpreg».

PRESTASJONSLØNN
Ottar Hellevik viser til den britiske økonomen Richard Layard, som i sin bok «Happiness» skriver at prestasjonslønn ikke akkurat øker lykkefølelsen for de involverte. Innvirkningen på arbeidsmiljøet blir gjerne negativ.

– Stadige omorganiseringer er også noe som kan slite på arbeidstakerne. Arbeidsgivere og myndigheter kan sette i gang prosesser med utflytting ut fra distriktspolitiske motiver, men dette har også andre sider som må tillegges vekt, mener Hellevik, og peker på at sosiale relasjoner kan ødelegges. Stress er en faktor i arbeidslivet som ofte påvirker den enkelte i negativ retning.

STOR FORSKJELL, LAV LYKKE
– Er relativ likhet en viktig betingelse for et godt samfunn?

– Ja, mye forskning har konkludert med det. Store, økende forskjeller fører ikke til lykke for de mange, bare for de som tjener mye.

– Men er det ikke mye misunnelse inne i bildet?

– Her kan en like gjerne snakke om rettferdighetssans. Det er ellers påfallende at blant dem som stemmer på partier på venstresiden, går de som tjener over gjennomsnittet inn for utjevning, mens de bedre stilte på høyresiden ikke går inn for å redusere inntektsforskjellene. Tvert imot støtter de store lønnsforskjeller.

– Kan man ut fra det si at de som stemmer på venstresiden har høyere moral?

– Jeg vil si at de har et mer prinsipielt syn på likhet, mens egeninteressene spiller en større rolle på høyresiden.

LAVLØNN-PRIORITERING
– Hvor viktig er det at LO står for en solidarisk lønnspolitikk med egne lavlønnstillegg?

– Det er mange grunner til at det er viktig. Hvis alle får et likt kronetillegg, vil det relativt sett jevne ut lønnsforskjellene. Folk ønsker et rettferdig samfunn der innbyggerne behandles likt. Dette er veldig positivt for lykken. Professor Hellevik legger til at ulike samfunnslag har fått en like stor vekst i utdanning, og at dette relativt sett har jevnet ut utdanningsforskjellene.

ISLAND
Ifølge Thomas Hylland Eriksen scorer Island høyt på undersøkelser av subjektiv livskvalitet.

– Folk har det bra, Island er et samfunn med trygghet, tette nettverk og høy grad av sosial kapital. Det handler rett og slett om tillit. Du kan stole på folk. Du stiller opp for dem og du vet at de stiller opp for deg.

– Mye av dette er vel egentlig et argument for et sosialdemokratisk samfunn med relativ likhet?

– Ja, svarer sosialantropologen og mener sosialdemokratiets ulykke er at de har lyktes for godt. Han viser til 50-tallet med magre år og økonomiske vansker på 20- og 30-tallet og krigen som bakgrunn. Da gikk det jamt framover hele veien. Man bygde samfunnet stein for stein, og folk fikk det gradvis bedre.

OLJEN ØDELA
Så fikk vi oljen, og Thomas Hylland Eriksen mener sosialdemokratiet fikk en identitetskrise på begynnelsen av 80-tallet. Industriarbeidsplasser gikk tapt. Vi fikk jappetid og unge menn som sopet inn lettjente penger.

– Og Gro (Harlem Brundtland) begravde janteloven.

– Du legger vekt på at 500 000-600 000 mennesker holdes utenfor arbeidslivet. Er det å ha jobb spesielt viktig i Norge?

– Ja, eller la oss utvide det til å gjøre noe nyttig, noe som blir verdsatt. Hylland Eriksen viser til konkret forskning blant arbeidsløse i Groruddalen. Mange klappet helt i sammen uten jobb. En som hadde andre interesser, blant annet klatring, klarte seg bra. Ifølge sosialantropologen var det et bredere tilfang av jobber tidligere. Nå mister vi mange arbeidsoppgaver, i tillegg til at innvandrere tar jobber nordmenn ikke vil ha. Dermed faller mange utenfor arbeidslivet. Mange dropper også ut av videregående skole, ikke minst innvandrere.

ARBEID VIKTIG
I Hellevik & cos Monitor-undersøkelser går det fram at arbeidsløse og trygdede har et lavere lykkenivå enn de som er i arbeid. Så kan man spørre om det er fordi de har lavere inntekt eller rett og slett fordi innholdet i dagen blir mer meningsløst.

– Det er klart at godt arbeidsmiljø, godt naboskap og gode familierelasjoner er viktige faktorer for en lykkelig tilværelse, sier Hellevik. Han mener det trengs to strategier her; både flere i arbeid og akseptable ytelser for de som går på trygd.

MANGE VEIER

Thomas Hylland Eriksen påpeker at det er mange veier til lykke.

– Det beste vil være et fleksibelt samfunn hvor det fins mange legitime måter å bruke seg selv på, og gjøre noe vanskelig. Han tar for øvrig avstand fra tidligere statsminister Thorbjørn Jagland, som en gang snakket direkte på TV om «drittjobber».

– Hva slags signal er det å gi til ungdom, at en sosialdemokratisk statsminister snakker om at visse jobber er drittjobber.

– Du går inn for borgerlønn?

– Ja, jeg tror det vil gjøre forskjellen på lønnsarbeid og annet arbeid mindre, og vil virke mindre stigmatiserende. Thomas Hylland Eriksen tenker seg da at det ligger en sum i bunnen og at borgerlønna forsvinner for dem som har tilstrekkelig inntekt av lønnsarbeid. Videre mener han at borgerlønn vil gjøre det lettere å rekruttere folk til frivillig arbeid.

– Vi trenger flere arenaer for deltakelse. Det viktigste er at du opplever å gjøre noe viktig og på den måten øker selvrespekten.

– Det blir lagt for mye vekt på nytelse, og for lite på muligheten for å gjøre noe vanskelig, mener professoren.

ENDRET FOKUS
Monitor-undersøkelsene til Hellevik & co viste på 90-tallet at stadig flere la vekt på materielle forhold. Forbruk og anskaffelser var viktig.

– Men fra 2003 skjedde det noe. Vi fikk et skifte av retning, bort fra det materialistiske og over mot en idealistisk verdiorientering. Dette har bidratt til at lykkenivået i den norske befolkningen har steget for første gang siden målingene begynte i 1985, sier han. Blant verdiene som har fått økt betydning er miljøvern. Folk skaffet seg stadig flere ting på 90-tallet, uten at de ble mer tilfredse med hvordan de hadde det materielt. Tvert imot ble flere misfornøyd. Hellevik mener dette skyldes at folk sammenlikner seg med andre som også får det bedre. Det skjer dessuten til tilvenning. Noe som kan være flott rett etter anskaffelsen, blir mindre viktig kort tid etter.

– Har vi oppnådd et metningspunkt i det rike Norge?

– Folk begynner i hvert fall å bli mer opptatt av andre verdier enn de materielle. Mange har kanskje ikke så mange flere ting å ønske seg. Flere enn før legger trolig også vekt på den voldsomme forskjellen mellom nød og elendighet i mange land og den velstanden vi har i Norge. De føler et moralsk ubehag. I tillegg kommer bekymringen for klima og miljø.

– Hvor mye har trygghet, tette bånd mellom folk og sosial kapital å si?

– Det er viktig. Gode familierelasjoner, naboskap og gode venner spiller en stor rolle. Også statsminister Stoltenberg har tatt med lykke som et moment når man skal vurdere samfunnsutviklingen. Hellevik mener det er viktig å hindre at naboskap bryter opp, at det gjør noe med samfunnet når hjørnesteinsbedriften og arbeidsplassene forsvinner.

– En bedrift kan tjene noen millioner mer på å flytte, men også den mistrivselen dette påfører de ansatte må tas med i regnskapet. Vi må slutte bare å snakke om effektivitet målt i kroner og øre. Ottar Hellevik trekker fram paradokset med at mange opplever økt stress, jo rikere vi blir.

GJØRE NOE SAMMEN
– Arbeiderbevegelsen har verdier som fellesskap, samhandling, solidaritet og kollektive prosjekter i regi av klubber eller fagforeninger. Hvor viktig er dette for lykkefølelsen?

– Det er helt opplagt viktig. Det har lenge vært snakk om individuell valgfrihet, men jeg tror det er helt sentralt å få til ting sammen. Ottar Hellvik trekker fram et eksempel fra Vestfold der han bor.

– Vi er veldig opptatt av Iberiasneglene for tiden. Landbruksministeren har vært på TV og snakket om skadevirkningene. Sneglespisende biller er lansert som et tiltak. Vi peller snegler hver for oss, men hvorfor ikke organisere dugnader? Dette kan organiseres ved at det kommer et offentlig initiativ om hva folk skal gjøre. På samme måte kan man legge til rette for miljøtiltak, for eksempel en langt bedre kildesortering. Blir vi kvitt plasten på en god måte, har vi nesten ikke søppel igjen. Slike ting gir folk muligheten til å være med i et fellesskap.

KOLLEKTIVE MÅL
Thomas Hylland Eriksen er inne på mye av det samme.

– Du snakker om at man trenger et stort kollektivt mål å strekke oss etter. Dette høres ut å harmonere godt med arbeiderbevegelsens verdier om samhandling, fellesskap og solidaritet. Kollektive prosjekter kan vel skje i regi av strøksforeninger, fagforeninger eller som lokale tilhengere av en fotballklubb?

– Ja, dette er mye viktigere enn vi tror. Alt slikt arbeid er viktig, for eksempel å trene et fotballag eller å sitte i styret i borettslaget. Vi er avhengige av slikt frivillig arbeid, sier Hylland Eriksen.

– Apropos organisasjonenes rolle. Er du enig i at vi her oppe i nord, med den nordiske modellen og organisasjonene rolle vil ha en fordel i forhold til livsstandard?

– Ja, i hvert fall for dem som er innenfor, og de er jo mange. Folk opplever i stor grad at noen representerer deres interesser, mener Hylland Eriksen. Når det gjelder de som slutter opp om FrP, tror han det motsatte gjelder, at de ikke opplever at noen representerer dem.

– Hva med eliteargumentet, at det er langt opp til dem på toppen? Sosialantropologen har en viss sans for det, men påpeker likevel at det er et svakere elitepreg i Norge nå enn for mange år siden.

– Norge er et egalitært samfunn, sammenliknet med for eksempel Frankrike, men også Sverige. Se på NRK, der det snakkes på en rekke ulike dialekter, bare som ett uttrykk for dette. Vi spør Rolf Larsen om han mener fagbevegelsen tar ut det beste i medlemmene?

– Ja, i hvert fall ligger det en stor mulighet for å ta ut det beste i folk, sier Larsen, som fortsatt mener det fins et stort potensial. I boka skriver Thomas Hylland Eriksen at venstresiden i politikken er programmert til stadig å kreve mer. Mer lønn, kortere arbeidsdag, lengre ferie, flere rettigheter.

– Men for LOs del gjelder det jo i særlig grad å ivareta de lavlønte. Nå har man nettopp gjennomført et lønnsoppgjør med klar lavlønnsprofil. Er ikke det nødvendig for ikke å øke forskjellene ytterligere. Du sier jo at folk sammenlikner seg med hverandre og at for store ulikheter ikke er bra?

– Ja, da, jeg ser poenget. De lavest lønte må heves. Hylland Eriksen sier at dårligere vilkår, langt under normalen, betyr mer i negativ forstand enn tilsvarende utslag i positiv forstand betyr for de velstående. Det blir et argument for at utjevning er viktig. Han vil ha en modell som presses mot midten. Han er ikke imot forbruk, men mener vi må vri forbruket i mer miljøvennlig retning.

– Problemet med det forbruket vi har i dag er at vi sager over den grenen vi sitter på.

– Du mener vi trenger noen store kollektive prosjekter. Hva tenker du på?

– Det mest nærliggende er klima. Det er et press på verdens ressurser og vi må tenke miljø på alvor, sier Hylland Eriksen som mener fagbevegelsen kan delta her. Selv har han vært opptatt av hvor det blir av all søpla vi kaster, hvordan den brukes.

– Det er en helt annen miljøbevissthet rundt dette nå i forhold til for bare få år siden, sier forskeren. Venstre-mannen vil lage miljøregnskap, gjøre flyreiser dyrere og togturer billigere.

VALGTVANG
Folk blir neppe lykkeligere av at det fins 100 tannpastatyper og like mange tv-kanaler, ifølge Hylland Eriksen.

– Litt valgfrihet er bra, men når vi må bruke masse tid på å velge, bruker vi energi på de gale stedene. Jeg kjøpte akkurat et par sko. Det hadde holdt med noen få valgmuligheter. Han mener vi må rette blikket i en annen retning NÅ, før den tredje verden rett og slett ikke godtar de enorme forskjellene i forbruk og rikdom.

Ottar Hellevik mener det er positivt med valgfrihet, men at det har sine omkostninger stadig å skulle treffe beslutninger. Han mener ikke alle valg er helt reelle, da varene ofte kan være veldig like. Han blir oppgitt over avisoppslag som det med at Norge har det dårligste utvalget av mat i Norden, som sto i Aftenposten for en tid siden.

– Det er en absurd problemstilling når store deler av verden mangler matvarer, mener han.