1985:

LO-kongressen programfester 65 års pensjonsalder og fleksibel pensjonsalder fra 60 år.

1993:

LO og NHO blir enige om å sette aldersgrensa i AFP-ordningen ned til 64 år. Regjeringen nekter først å være med på finansieringen, men under meklingen lar den seg likevel presse til å bli med på ferden.

1997:

Regjeringen aksepterer å i bidra økonomisk til AFP-pensjonen også for 63- og 62-åringene. Men i et brev til LO og NHO understreker statsminister Thorbjørn Jagland at de offentlige bidragene bare gjelder fram til 2007.

AFP-pensjonsalderen settes ned til 63 år fra 1. oktober.

2006:

Under lønnsoppgjøret skrev statsminister Jens Stoltenberg et nytt brev til partene der regjeringen forplikter seg til å videreføre de statlige bidragene til AFP-ordningen fram til den store pensjonsreformen trer i kraft i 2010. Innen den tid skal regjeringen og partene i arbeidslivet forhandle om å samordne AFP med den allmenne tidligpensjonen som inngår som en del av pensjonsreformen.

2008:

6. februar la AFP-utvalget fram sin rapport. Utvalget lyktes ikke med å komme fram til noe felles forslag til ny AFP-ordning og måtte nøye seg med å skissere tre alternative modeller.
I lønnsoppgjøret ble man enige om hvordan AFP i privat sektor skal tilpasses den reformerte folketrygden. Igjen var det er brev fra statsministeren som ble nøkkelen til en løsning. I offentlig sektor ble man enige om å utsette forhandlingene om tilpasning av AFP til den reformerte folketrygden til lønnsoppgjøret i 2009.