2. Utfordringer i forbindelse med årets tariffoppgjør
(...)

Dagens AFP- ordning er etablert som en kollektiv ordning. Det ligger i sakens natur at en kollektiv ordning som denne ikke er noen garanti for balanse mellom innbetaling og eventuell bruk av ordningen i den enkelte bedrift. På den annen side må AFP-ordningen ses som en avgift som belaster alle tariffbundne bedrifter i hele den enkelte arbeidstakers yrkesperiode.

Det er derfor nødvendig at den nye ordningen etablerer et avgiftsopplegg som fordeler den økonomiske belastningen mellom bedriftene på en akseptabel måte.

I og med at AFP- ordningen er knyttet til tariffavtalen er den sterkt negativt konkurransevridende for tariffbundne bedrifter. Dette forholdet bør endres. AFP behandles for øvrig spesielt nedenfor i pkt 4.

(...)

4. Avtalefestet pensjon (AFP)
Regelverket for nåværende AFP- ordning er tilpasset dagens alderspensjon i folketrygden, der grensen for å ta ut pensjon er 67 år. Stortinget har imidlertid vedtatt en ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden som skal iverksettes fra 2010. I denne ordningen er det muligheter for å ta ut alderspensjon fra 62 år. Et element i dette vedtaket er sterke føringer på hvordan AFP- ordningen skal tilpasses de nye reglene.

Dagens AFP- ordning er etablert av arbeidslivets parter, i samarbeid med myndighetene. Tilpasningen må derfor etableres mellom de samme parter.

Den nye pensjonsreformen er bl.a. bygget opp på prinsippet om at det skal lønne seg å stå i arbeid etter 62 år. Det er avgjørende at den nye AFP- ordningen understøtter dette målet.

Videre må den nye ordningen klargjøre hvilket økonomisk ansvar som faller på de respektive parter. Det er i den forbindelse viktig å se på den historiske begrunnelse for deltakelse i ordningen fra statens side. Statens deltakelse i finansieringen av AFPordningen i 1989, bygget på forutsetningen om at selve ordningen innebærer besparelser fra statens side når det gjaldt belastningen på velferdsordningene.

Medfører omleggingen/tilpasningen at flere er i arbeid og dermed gir økte inntekter til staten, er det en forutsetning at de som bærer det økonomiske ansvaret i dag, (staten og bedriftene), begge skal nyte godt av den gevinsten som oppstår.

En ny AFP- ordning vil gjøre det nødvendig med en fullstendig gjennomgang av hvordan de økonomiske belastninger skal fordeles mellom bedriftene. Egenandel er ikke forutsatt i det nye systemet. Den nye avgiften må derfor innbefatte egenandelen. Dette nødvendiggjør en total omlegging av avgiftsbelastningen på bedriftene.

Statens direkte tilskudd til ordningen er i dag ca 25 % av løpende pensjon. Ordningen er kun forbeholdt de bedrifter som er eller blir tariffbundet. Alle ansatte i disse bedriftene omfattes imidlertid når tariffavtalen først er gjort gjeldende.

Forslaget til ny AFP- ordningen er, i motsetning til dagens ordning, ingen uavhengig

pensjonsordning, men en integrert del av den enkeltes pensjon fra folketrygden.

Ordningen er imidlertid bare forbeholdt arbeidstakere i tariffbundne bedrifter. Stortingets forslag går ut på at alle fra 62 år får rett til AFP såfremt de er tariffbundet. Dette, kombinert med at AFP- tilskuddet økes gjennom fortsatt arbeid, innebærer at samfunnet gir tariffbundne arbeidstakere en betydelig økonomisk fordel i forhold til arbeidstakere i bedrifter som ikke er tariffbundne.

NHO beklager at Stortinget gjennom behandlingen av pensjonsreformen har lagt så sterke føringer vedrørende AFP-ordningen at det begrenser partenes fleksibilitet i forbindelse med årets oppgjør. Den nye AFP- ordningen bør lovfestes slik at alle arbeidstakere får like rettigheter i forhold til fellesskapets midler.

Vedtatt av NHOs hvoedstyre 13. februar 2008