Hun jobber i kassa på Coop Obs City Syd i Trondheim. Hun er en av de lavlønte. At norsk gjennomsnittslønn ligger over 300 000 kroner er en uforståelig kjensgjerning for henne og de fleste andre som jobber lange dager i varehandelen. Dessverre for dem, forsvinner besteårsregelen i det nye pensjonssystemet. Fra nå skal pensjonen beregnes ut fra gjennomsnittet av lønna di gjennom hele yrkeskarrieren, ikke som til nå de 20 beste årene.

– Å gå med på alleårsregelen var en kjempetabbe av LO-kongressen. Når jeg blir pensjonist om noen tiår, skal altså den lønna jeg tjener nå, trekke ned hele alderspensjonen. Det rammer alle lavlønte og deltidsarbeidende. Dersom LO ikke hadde gått med på dette, ville vi fortsatt hatt besteårsregelen. Det er ufattelig om fagbevegelsen er med på dette, spesielt når det rammer oss som går inn i bransjer med lavlønt utgangsposisjon.

Usosial aldersjustering. Mona Christine er deltidsarbeidende kvinne, typisk for ansatte i varehandelen. Med en 89-prosent stilling, taper hun årlig 11 prosent alderspensjonspoeng i folketrygden. Med Regjeringens foreslåtte AFP, vil hun, hvis hun førtidspensjonerer seg, måtte bruke av framtidig alderspensjon for å betale tidligpensjonen. Hun tviler på at kroppen holder til 67, slik at hun kan unngå dette kuttet.

– Kassajobb er statisk arbeid. Mye strekking og tunge løft.

Å heve kravet til antall yrkesaktive år for fulle pensjonsrettigheter, såkalt levealderjustering, er det mest hårreisende stuntet i pensjonsreformen, mener Mona Christine.

– Prester lever i gjennomsnitt til de er 81 år gamle, reinholdere til de er 71. At reinholderen må jobbe lenger for å få full pensjon siden presten lever lenger, er grusomt urettferdig. Det er vi som er unge nå som kommer til å merke den fulle effekten av reformen. Folketrygden er bærebjelken i velferdsstaten, og uten velferdsstaten rakner Norge.