Nordmenn må jobbe lenger

Med det nye pensjonssystemet må norske arbeidstakere jobbe lenger i fremtiden for å opprettholde nivået på pensjonen. Dette skyldes at levealderen til den norske befolkningen stadig blir høyere. Det går fram av en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå.

Publisert 06.06.2008 kl 11:09 Oppdatert 06.06.2008 kl 11:09

Tips en venn på e-post:

Rapporten ”Utviklingen i levealder og utforming av delingstall i et reformert pensjonssystem” er skrevet på oppdrag fra Arbeids – og inkluderingsdepartementet (AID) i forbindelse med arbeidet med pensjonsreformen.

Stortinget gikk inn for en ordning med levealdersjustering da pensjonsreformen ble vedtatt i mai 2005. Den nye SSB-rapporten gir en innføring i utformingen av levealderjusteringen. Tankegangen er at en beregnet pensjonsrettighet skal fordeles på forventet antall år som pensjonist. Tidlig pensjonering gir lavere årlige ytelser da det blir flere år å dele ytelsene på. Ved senere pensjonering blir ytelsene derimot høyere. I tråd med denne tankegangen skal det også tas hensyn til at det blir flere år å dele ytelsen på når levealderen øker over tid. Den enkelte kan motvirke en slik reduksjon ved å utsette pensjoneringen.

Må jobbe lenger
Personer født i 1943 blir de første som blir berørt når pensjonsreformen innføres i 2010. Disse personene kan gå av med pensjon ved 67 år som tidligere, eller velge å utsette pensjoneringen. For personer født i 1990 viser imidlertid beregningene fra SSB at de må utsette pensjoneringen til 70,5 år for å opprettholde nivået på pensjonen. Personer født i 1968 må jobbe til de blir 69 år.

Prognoser eller observasjoner?
Rapporten drøfter også i hvilken grad opplysninger om forventet gjenstående levealder bør baseres på prognoser framfor faktiske observasjoner av dødeligheten. De fleste land som har innført levealdersjustering i pensjonssystemet tar utgangspunkt i observasjoner for dødeligheten framfor prognoser. Den viktigste begrunnelsen for dette er at ytelsene ikke bør baseres på skjønn, noe som ville gjøre dem mer omdiskuterte. Forfatterne presiserer imidlertid at årlige dødelighetsprognoser som er konsistente med dødeligheten i det siste observerte året, likevel er viktige av to grunner: Den ene er behovet for å kunne anslå utgiftene til alderspensjon både på kort og lang sikt, og den andre er behovet for at de som nærmer seg pensjonsalderen bør få rede på hvilke pensjonsytelser de vil kunne forvente å oppnå - avhengig av avgangstidspunkt.

Tidspunkt for beregning av levealdersjusteringen

Det er uheldig om pensjonsytelsene for dem som allerede har gått av med pensjon, blir beregnet på nytt på grunnlag av nye observasjoner av dødeligheten. Levealdersjustering og delingstall bør derfor beregnes endelig i forkant av pensjoneringen. Med mulighet for pensjonering fra fylte 62 år i det nye systemet er det mest hensiktsmessig at alle får rede på delingstallene i forkant av dette.

AFP-hefte

Bilag

...

AFP-bilaget er et redaksjonelt samarbeids-prosjekt mellom LO Media, Stiftelsen Aktuell og Fagbladet. Formålet med produktet er gjennom reportasjer og journalistikk å beskrive dagens AFP-ordning og gi LO-medlemmene økte kunnskaper om den kanskje viktigste saken i årets tariffoppgjør.
Bilaget er sendt ut som vedlegg til LO-Aktuelt, samt til medlemmer i flere LO-forbund.
Ønsker du flere AFP-bilag til bruk under møter eller konferanser? Send bestilling til post@aktuell.no . Pris: 10 kr/stk + porto/omk. Minstebestilling 10 stk.



REDAKSJONEN:

Ansvarlige redaktører:
Hanne S. K. Nielsen
Svein-Yngve Madssen
Redaksjonssekretær:
Einar Fjellvik

KONTAKT:

Besøk: Møllergata 39 (7. etasje)
Post: Postboks 231 Sentrum, 0103 Oslo
Telefon: 23 06 33 59/23 06 33 54
E-post: Redaksjonen
Annonser: Steinar Grønbekk

REDAKTØRANSVAR:

Frifagbevegelse.no er medlem av Fagpressen
og redigeres i tråd med
Redaktørplakaten
Vær Varsom-plakaten
Tekstreklame-plakaten
Formålsparagraf og etiske retningslinjer

UTGIVER:

Stiftelsen LO Media
Møllergata 39 (7. etasje),
Postboks 231 Sentrum, 0103 Oslo
Tlf.: 23 06 33 66
Daglig leder:
Tore Ryssdalsnes

Redaktøransvar
Redaktøransvar
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.