Blir ikke det å tilby flere timer norsk og matematikk til noen som strever med faget som å gi mer grøt til en som ikke liker grøt?

En helt alminnelig elev i den norske skolen vil i løpet av sine 10 år i skolen få opplæring i norsk i 1.631 klokketimer. Dette tilsvarer 217 vanlige arbeidsdager, eller 43 1/2 arbeidsuker. Å påstå at dette er for lite for å lære noe så grunnleggende som å lese og skrive gir en helt ny mening til begrepet inneffektivitet. Men hva om vi nå tar inn over oss hva nyere forskning sier oss om læringsutbytte, om motivasjon og om hva som beviselig hjelper oss til å bygge en ny og bedre skole med motiverte og kreative elever?

I 2004 gjennomførte UNESCO, med professor Anne Bamford som leder, en stor internasjonal undersøkelse på hvilke effekter kunst- og kulturundervisning har på hele grunnopplæringen, på lokalsamfunnet og på elevenes sosiale og personlige utvikling. Det denne undersøkelsen ettertrykkelig slår fast er at god undervisning i kunst og kultur har store positive effekter hos barn og unge i skolen, og i dagens skole er det heldigvis mange lærere med solid kunstfaglig kompetanse. Disse bidrar til økt selvtillit, mindre fravær, og mye bedre lese- og skriveferdigheter blant barn og unge gjennom sin undervisning i musikk og andre estetiske fag.

Les mer om UNESCO-undersøkelsen «The Wow factor».

Dessverre har bare rundt halvparten av de som underviser i estetiske fag i ungdomskolen kompetanse i de fagene de underviser. Dette er meget beklagelig, spesielt når UNESCO-undersøkelsen nå slår fast at dårlig undervisning i kulturfag har en direkte negativ effekt på barns kreativitet og selvtillit. Ikke bare er det sløsing med tid og penger å sette ufaglærte lærere til å undervise i kulturfag, det er også ødeleggende for barna. Barn og unge som får en negativ opplevelse med kulturundervisningen får ødelagt sin kreativitet og selvtillit, og trivselen på skolen blir mindre.

På ungdomskolen skal det nå settes et minstekrav til kompetanse for å få lov til å undervise i norsk, matematikk og språk. Et ypperlig grep som helt klart vil øke kvaliteten i undervisningen. Men med bakgrunn i det som kulturlivet alltid har visst, og som denne rapporten nå så ettertrykkelig bekrefter, må konklusjonen bli at de samme kravene til kompetanse må gjøres gjeldende for alle fag i ungdomsskolen, og selvfølgelig også da for de estetiske fagene.

I dagens allmennlærerutdanning er ingen estetiske fag obligatoriske. Dette er høyst beklagelig, for å si det mildt. For at skolen skal være i stand til å fylle sin rolle som formidler av kulturarv, allmenndannelse, verdier og kunnskap kan vi ikke utdanne lærere uten grunnleggende ferdigheter og kunnskaper innenfor estetikk, kunst og kultur. Det må derfor skapes et mye større rom for estetikk i allmennlærerutdanningen. Undervisning i estetiske fag må styrkes, men det må også fokuseres mye sterkere på hvordan estetiske undervisningsmetoder styrker opplæringen i alle fag i grunnopplæringen.

Vi har nå en genuin mulighet til å sette et tydelig estetisk varemerke på den norske skolen. Et estetisk varemerke som beviselig vil gjøre all undervisning mye bedre, både for elevene, for skolen som læringsarena og for lokalsamfunnet. Gjennom undervisning i og undervisning gjennom estetiske fag vil vi kunne utdanne unge mennesker med nyskapende tanker, kreative hjerner og med en økt entusiasme for læring og for livet.

Og om vi likevel ikke greier dette kulturelle kunnskapsløftet, kan vi alltids trøste oss med Bruce Springsteens ord om læringsutbytte: ”We learned more from a three minute record, than we ever learned in school”.