Samarbeid om økonomisk politikk for full sysselsetting må bli en del av EØS-samarbeidet.

Stugu: Opplagt ikke innfridd. Ser vi på EUs økonomiske politikk er full sysselsetting ingen målsetting.

Ødegård: Når det gjelder arbeid og sysselsetting, så er vi en del av et felles europeisk arbeidsmarked, der folk fritt skal kunne ta seg arbeid i et annet EØS-land. Det er ennå langt igjen til det er full sysselsetting i EU/ EØS-området.

EØS-samarbeidet må omfatte den sosiale dimensjon med et forpliktende handlingsprogram for å sikre samfunnsmedlemmenes grunnleggende rettigheter.

Stugu: Rett til arbeid, og forpliktende sosiale rettigheter er ikke en del av EU/EØS i dag, selv om det finnes formuleringer i det sosiale charteret.

Ødegård: EØS-avtalen omfatter EUs sosiale dimensjon. Det vil i hovedsak si et sett av minimumsrettigheter for arbeidstakere, som skal gjelde på tvers av landegrensene, og som alle landene skal følge. Så kan det enkelte land velge å ha strengere/bedre regelverk. En positiv innvirkning for norske arbeidstakere har vært regler om masseoppsigelser, virksomhetsoverdragelse, likestilling og likebehandling, diskriminering, skriftlig arbeidskontrakt, arbeidstid, ferie og deltid.

Retten til konsernfaglig samarbeid og medbestemmelse må sikres i EØS-avtalen.

Stugu: Konsernfaglig samarbeid på konsultasjonsnivå er sikret, selv om avtalen/direktivet har store svakheter.

Ødegård: Gjennom EØS-avtalen har Norge blitt omfattet av direktivet om konsernfaglig samarbeid i multinasjonale konsern.

Norsk næringsliv må ha adgang til enhetsmarkedet. Det gjelder også for bearbeidede fiskeprodukter.

Stugu: Har fortsatt toll på en del bearbeidet fisk. Lavere toll enn med tidligere handelsavtale.

Ødegård: Deltakelse i det indre markedet sikrer norske bedrifter handel med EU-landene og har gitt en stabil ramme for norske næringsinteresser.

Arbeidsmiljøreglene må tilnærmes oppover, de må ligge høyt, og sanksjonsmulighetene må traktatfestes. Norske regler for helsefarlige stoffer og asbestforbudet må gjelde inntil tilsvarende regler er innført i hele EØS – Norge må fortsatt kunne iverksette strengere miljøregler enn EØS-land har.

Stugu: Ikke sikret, men varierer hvordan det ser ut i praksis fra område til område. Ingenting om tilnærming oppover.

Ødegård: EUs arbeidsmiljøregelverk er det mest gjennomregulerte området i EUs arbeidslovgiving og består i hovedsak av minimumsregler. Det vil si at landene kan ha strengere regelverk.

Norske avtale- og lønnsforhold må gjelde for arbeid i Norge. Vertslandets regler må gjelde som minimum for arbeid i andre EØS-land.

Stugu: Dette går jo rett inn i diskusjon om tjenestedirektivet, vikarbyrådirektivet og konsekvensen av de fire dommene (Laval, Vaxholm, Luxembourg og Rüffert). Konklusjon – ikke innfridd.

Ødegård: Norske avtale- og lønnsforhold gjelder i Norge for ansatte i norsketablerte selskaper med tariffavtale, eller som er omfattet av en allmenngjort tariffavtale. Utenlandske arbeidstakere som er på tjenesteoppdrag i Norge er omfattet av en kjerne av lovfestete bestemmelser (vertslandsprinsippet). Forholdet mellom den frie flyten (av arbeidstakere på tjenesteoppdrag) og nasjonale arbeidslivsreguleringer har blitt satt på prøve de siste årene.

Ved fri bevegelse for personer må nasjonale myndigheter ha adgang til tiltak mot store forstyrrelser på arbeidsmarkedet. Myndighetene må sørge for at uhemmet innføring av anbudsprinsippet og privatisering ikke gjør faste arbeidsplasser utrygge. Fagbevegelsen må ha rett til å inngå kontrollavtaler for å sikre norske avtale-, lønns- og miljøforhold.

Stugu: Store mangler, men EØS-avtalen åpner i prinsippet for tiltak mot store forstyrrelser i arbeidsmarkedet. Fagbevegelsen har ikke mulighet for kontroll. Men dette punktet går også rett inn i den løpende faglige diskusjon rundt allmenngjøring, vikarbruk osv.

Ødegård: Det finnes beskyttelsesklausuler i EØS-avtalen ved frykt for store forstyrrelser i arbeidsmarkedet. En allmenngjort tariffavtale innebærer at deler av tariffavtalen gjøres om til forskrift og gjelder for samtlige arbeidstakere innenfor en bransje eller et geografisk område. Per i dag er det allmenngjorte tariffavtaler i bygg, skipsverft, landbruk og renhold. Det er innført påseplikt for oppdragsgivere og innsynsrett for tillitsvalgte i de allmenngjorte områdene.

EØS-samarbeidet må ikke svekke muligheten til offentlige løsninger av fellesoppgaver i samfunnet, men må fortsatt trygge velferd gjennom en styrket offentlig sektor.

Stugu: I prinsippet er ikke muligheten for offentlige løsninger svekket, men i det øyeblikket noe åpnes for konkurranseutsetting har vi et problem.

Ødegård: EØS-avtalen har ikke svekket mulighetene for offentlige løsninger. Det er opp til landene selv å definere hva som skal være en offentlig tjeneste – eller ikke. Men dersom det gjøres vedtak om at et område skal settes ut på anbud, er det viktig å huske på at Norge er underlagt de samme konkurransereglene som EU, samt at anskaffelsesregelverket for offentlig sektor bygger på EUs regelverk.

Her kan du finne alle spørsmålene og svarene fra Stugu og Ødegård.