Som vanlig hadde tyske nynazister mandag tillyst en såkalt «Sørgemarsj» for å utnytte og kuppe minnet om den tragiske bombingen av Dresden i februar 1945. På forhånd skrøt de av at de forventet 6.000 - 8.000 deltakere, så ble anslaget redusert til 2.000, men ifølge tyske medier og politi var det mandag kveld bare rundt 1.600 nynazister som hadde samlet seg på den tilviste plassen ved Sentralstasjonen.

Derimot hadde motdemonstrasjonen som minnet ofrene for bombingen, men samtidig markerte avsky for nynazisme og rasisme, en voldsom oppslutning. Sent mandag kveld ble det anslått at over 13.000 hadde deltatt i en 3,6 km lang menneskekjede rundt hele indre by for å hindre at nynazistene skulle komme fram til den kjente Frauenkirche, som er et symbol for Dresden.

Tusener på DGB-mønstring

Deretter deltok mange tusen på en samling på Sternplass, arrangert av den tyske landsorganisasjonen DGB, ikke så langt unna nynazistenes tilholdssted ved jernbanestasjonen. Et ufattelig oppbud av politi sto mellom nynazistene ved Sentralstasjonen og motdemonstrantene på Sternplass for å hindre kontakt og sammenstøt, men nynazistene fikk tydelig høre hva folk i Dresden synes om dem.

– Det er overveldende, sier Iris Kloppich til FriFagbevegelse. Hun er meget fornøyd med den enorme oppslutningen, og at hele det politiske miljø i Dresden for første gang sto samlet mot nynazisme og rasisme.

CDU nøyde seg med hvite roser

Hittil har det ikke vært slik. Det regjerende kristelig-demokratiske partiet CDU har aldri deltatt i de antinazistiske og antirasistiske aksjonene på 13. februar. Partiet har bagatellisert nynazismen i Dresden og Sachsen, og i fjor nøyde de seg med å selge hvite roser til forbipasserende, noe som vakte sterk kritikk i brede kretser.

Situasjonen i år er ny. I høst ble en nynazistisk undergrunnsgruppe (NSU) avslørt i Sachsen. En gruppe på tre personer hadde tilhold i byen Zwickau i Sachsen, og de har begått ni målrettede drap på innvandrere (fortrinnsvis tyrkere) de siste ti årene. Skandalen rammet også det tyske politi- og justisvesen, som tilsynelatende ikke har interessert seg alt for mye for de høyreekstremistiske gruppene.

Sachsen CDU-land

Sachsen, tidligere «kjerneland» i det oppløste DDR, har siden Murens fall i 1989 vært rent CDU-land. Markus Schlimbach, nestleder for Sachsen DGB, sier at Sachsens regjering aldri viste noen særlig interesse for framveksten av nynazistiske grupper. Først da det nynazistiske partiet NPD ble valgt inn med fire mandater i Sachsens parlament i 2004, begynte det å skje ting i CDU. Men det har tatt tid, og fortsatt sitter NPD i Landdagen som parlamentet her heter, nå med åtte representanter.

For den saksiske LO-lederen Iris Kloppich har kampen mot nynazisme og rasisme blitt et livsinnhold. Som nestleder i Sachsen DGB tok hun allerede i 1998 initiativ til å starte NDC, et nettverk for demokrati og courage. Fram til for to år siden ledet hun nettverket, som i første rekke har engasjert ungdom som opplyser og forteller annen ungdom om hva nazisme og rasisme egentlig står for. Over 2.000 ungdommer har i disse vel ti årene vært aktivt med i aksjonsgrupper og prosjektgrupper.

Seig kamp

–Det har vært en seig kamp, sier Kloppich. NDC måtte ikke bare kjempe mot nynazister og rasister, men møtte også aktiv motstand i CDU-regjeringen i Sachsen og i mange høyrestyrte kommuner i delstaten. Først etter at de fikk anerkjennelse og finansiell støtte på riksplan, gikk Sachsens CDU-regjering med på å støtte nettverket økonomisk. Mye av aktiviteten går ut på å oppsøke ungdomsskoler og yrkesskoler, men også her hadde NDC problemer. Regjeringen nektet dem rett og slett adgang til skolene, og først i de senere år er dette blitt løst.

I mellomtiden har NDC-idéen spredt seg til de andre delstatene i det tidligere Øst-Tyskland og til Vest-Tyskland. En av de største delstatene i tidligere Vest, Baden-Württemberg, var den første delstaten, der det ble startet et NDC-nettverk.

Ufattelig ødeleggelse

For NDC i Sachsen har 13. februar vært en viktig markeringsdag. Det er minnedagen for de alliertes bombing av Dresden. I løpet av to døgn fra 13. til 15. februar 1945 ble hele Dresdens bysentrum lagt i aske. Ingen vet hvor mange liv som gikk tapt, men offisielt er 35.000 døde identifisert, stort sett sivile. Et område på 15 kvadratkilometer ble fullstendig ødelagt, deriblant 14.000 bolighus, 647 forretningsbygg, 31 hoteller, 22 sykehus, 72 skoler, 19 kirker, to museer og fem teatre.

Dresden er en av de byene som ble sterkest ødelagt under 2. verdenskrig. Byen nevnes i samme åndedrag som Warszawa, Oradour, London, Rotterdam og Coventry. Blant de mange aksjonene ved minnemarkeringen i år er en postkortaksjon. Ferdigtrykte postkort kan sendes til Rådhusene i Coventry og Rotterdam, der man minner om bombingen og forplikter seg til å arbeide mot nazisme og krig.